Nyhetsbrev

Motta siste nytt fra Arbeidsliv i Norden med e-post. Nyhetsbrevet utkommer 9 ganger i året.

(Påkrevd)
Du er her: Forside i Artikler i Forskning i Forskning

Forskning

Den nordiska modellen behövs för att möta framtidens arbetsliv

Den nordiska modellen behövs för att möta framtidens arbetsliv

(07. Juni 2021) De nordiska arbetsministrarna hade ett digitalt möte den 2 juni för att diskutera slutrapporten från den nordiska forskning som gjorts om framtidens arbetsliv. Den varnar för att den nordiska modellen kommer att utmanas – men slår samtidigt fast att modellen också är det bästa verktyget mot en mer ojämlik arbetsmarknad.

 Hur ska fjolårets flyktingström integreras på arbetsmarknaden?

Hur ska fjolårets flyktingström integreras på arbetsmarknaden?

(11. November 2016) Flyktingar är annorlunda som grupp jämfört med arbetsinvandrare. Integrationen av fjolårets rekordstora inströmning av flyktingar till Norden kommer därför troligen att gå trögare än för arbetsinvandrarna. Det finns dessutom en risk för att integrationen på arbetsmarknaden går åt fel håll efter 5-10 år, varnade forskarna på ett nordiskt seminarium som arrangerades i Oslo.

Vilken effekt har den norska kvoteringen av kvinnor till företagsstyrelser haft?

Vilken effekt har den norska kvoteringen av kvinnor till företagsstyrelser haft?

(20. Mai 2015) Åtta år efter att lagen om jämställda styrelser trädde i kraft i Norge är antalet kvinnliga koncernchefer noll i de 60 största företagen. Mari Teigen och andra forskare har skrivit en bok om varför smittoeffekten av kvoteringen till styrelserna blivit så liten.

Arbeidsrettet bistand – et organisert anarki?

(09. September 2013) Alle sliter med å øke arbeidsdeltakelsen for personer med nedsatt arbeidsevne. Er hjelpeapparatet selv det største hinderet?

Samarbeid på arbeidsplassen en nøkkel til den nordiske modellens suksess

(12. Desember 2012) Hvorfor klarer de nordiske landene seg så godt gjennom krisen, er spørsmålet som ofte stilles. Svaret blir gjerne knyttet kun til den økonomiske politikken, men virkeligheten er mer kompleks. I år fyller det norske samarbeidsprosjektet mellom arbeidstakere (LO)og arbeidsgivere (NHO) 50 år. I artikkelen nedenfor beskriver Bjørn Gustavsen en utvikling der selvstyre og læring i arbeidet står sentralt.

Arbetslösheten kan definieras bort

(06. Mars 2012) Uppfattningen om vad sysselsättning och arbetslöshet betyder varierar från land till land. Ett jämförande historiskt perspektiv visar att den politiska kontexten – hur problemet presenteras och hur dess beståndsdelar förändras – styr vår uppfattning och att standardsynen på sysselsättning inte längre är relevant i till exempel Storbritannien eller Frankrike, som den brittiska socialhistorikern Noel Whiteside tittat på.

Vikarbyråene: Gjøkunge i norsk arbeidsliv?

(06. April 2011) I år implementeres vikarbyrådirektivet som skal bedre arbeidskraftsmobiliteten og legge til rette for vikarbyråer som bedrifter. Det nedfeller dessuten krav til likebehandling av fast ansatte og arbeidstakere rekruttert gjennom vikarbyråer. Men vet vi nok om vikarbyråer som fenomen? Er de nordiske velferdssamfunnene klar for en slik aktør?

Mødre og fedre møter karrierelogikkens spilleregler

(07. Mars 2011) Nå er vi vel likestilt? Økt utdanningsnivå blant kvinner, nye idealer for faderskap og utvikling av arbeid-familievennlige ordninger har endret de ytre rammene for mødres og fedres tilpasning til arbeid og familie. Sammenlignet med studier fra 30 år tilbake har kvinner gjort et ”stort sprang”.

Mobiliteten i Danmark och Norge högst i Norden

(26. Januar 2010) Är det danska begreppet flexicurity bara ett annat namn på den nordiska modellen? Nej, visar en studie som Tomas Berglund, forskare på Göteborgs Universitet, gjort. Även i jämförelse med de andra nordiska länderna framstår den danska modellen som speciell.

Positive faktorer i arbeidslivet – nytt fokus gir nye perspektiv

(01. August 2009) Hva er det som gjør at arbeidstakere trives og rapporterer velvære, og hva er det som gir sunne og produktive organisasjoner? Hva er det som gjør arbeidstakere resiliente og adaptive i forhold til stadige endringer og økte krav?

Den bästa forskningen griper tag i människorna

(03. Desember 2008) Den senaste arbetslivsforskningen i Norden visar att det sker stora ändringar i hur verksamheter organiseras. Det gäller framförallt det som kallas det gränslösa arbetslivet, där arbetstiderna blivit flexiblare och jobbet och fritiden flyter ihop. Men vilka konsekvenser får det på längre sikt?

Nordiskt ledarskap i fokus

(03. September 2008) Vill vi i Norden värna vår ledarskapstradition i globaliseringens tidevarv? I så fall behöver vi synliggöra och diskutera på vilket sätt den bidrar till konkurrenskraftiga verksamheter och attraktiva jobb. Det handlar om att i internationella miljöer kunna hänvisa till skälen bakom ett mer demokratiskt agerande på arbetsplatsen.

Arbejdstid og balance mellem arbejde og privatliv - hvad kan vi gøre?

(03. Mars 2008) Der er i disse år meget fokus på balance mellem arbejde - og privatliv. Der er mange gode intentioner i spil. Men det er svært at forestille sig, at der rigtig sker noget, før vi bliver villige til at se på de belastninger der for alvor gør det svært at få familielivet og arbejdslivet til at hænge sammen.

Den nye lokale NAV-forvaltningens første år: Utfordrende partnerskap og begynnende integrering

(03. Desember 2007) NAV-reformen er en organisatorisk reform som berører 16000 medarbeidere, tre etater, to direktorater og alle landets kommuner. Det skal skapes en helt ny velferdsforvaltning. Kort oppsummert har pilotprosessen synliggjort flere forhold som vil kunne ha betydning for reformen framover.

Fiktiva ansökningar avslöjar svenska arbetsgivare

(03. Oktober 2007) Det finns anledning att tro att etnisk diskriminering förekommer bland arbetsgivare på den svenska arbetsmarknaden. Framför allt verkar diskrimineringen mot invandrade från Mellanöstern och Afrika vara omfattande. Var fjärde person från dessa grupper anser sig ha blivit förbigångna på arbetsmarknaden. Arbetslösheten för dessa grupper är dessutom betydligt högre jämfört med arbetslösheten för infödda.

Den oplanerade medierevolutionen

(01. Juni 2005) Vi befinner oss just nu i den femte medierevolutionen i världshistorien, skriver den danske forskaren Niels Ole Finnemann. Införandet av Internet kommer med andra ord att få lika stora konsekvenser som talspråket, skriften, boktryckarkonsten och etermedierna.

Dagpenger og jobbsøking i Norden

(01. November 2003) Hvordan påvirker utformingen av systemet for dagpenger atferden til arbeidsledige? Har utformingen av systemet betydning for hvor aktivt arbeidsledige søker jobb eller hvor raskt de kommer i ny jobb?

Makten och demokratin

Makten och demokratin

(14. Oktober 2003) En ny Maktutredning har avslutats i Norge. Det blir troligen sista gången.

Forebygging av utstøtning: bedriftens ansvar eller samfunnets ansvar?

(01. Oktober 2002) Bygningsarbeidere opplever betydelig utstøtning fra arbeidslivet på grunn av fysisk helsesvikt. Offisielle norske tall for arbeidsulykker og skader viser at bygg- og anleggsbransjen står for 10 - 20 prosent av alle meldte dødsulykker. Over 3 000 skader meldes årlig, og det er grunn til å tro at det er store mørketall.

Könsskillnader och likarättsfeminister -vägval inom jämställdhetspolitiken

(01. Juni 2002) Historiskt har Norge varit mer motvilligt än Sverige till att på politisk väg uppmuntra mödrars och gifta kvinnors yrkesarbete. Detta kan till en stor del tillskrivas kvinnorörelsens olika ideologier i de två länderna. Olika strategier har lett till skillnader i politiska vägval och gett olika resultat på jämställdhetsområdet.

Side-alternativer

Nyhetsbrev

Motta Arbeidsliv i Norden gratis med e-post. Nyhetsbrevet utkommer 9 ganger i året.

(Påkrevd)
This is themeComment