Rød statsråd - utålmodig på lang sikt

Han lukker likevel ikke øynene for at arbeidet mot utenforskapet må foregå på flere arenaer: 

- Vi må ha avhjelpende tiltak for folk som har falt utenfor, men det aller viktigste i kampen mot forskjeller og fattigdom handler i dette departementet om å klare å prioritere det forebyggende arbeidet.

Forskjeller og fattigdom henger etter hans oppfatning sammen, og det henger sammen med oppvekstkår.

- Det er en sammenheng mellom hvor store forskjeller det er i et samfunn, og hvor store sosiale problemer dette samfunnet har.

- Jeg tror at forskjeller, klasseskiller, er mye viktigere for folks livskvalitet og bærekraften i et samfunn enn det mange har trodd.

Hva er det mange har trodd?

- I lang tid nå har den rådende tro vært at hvis bare vi skaper vekst i et land, så vil de rikeste dra de fattige med seg. Men den avgjørende erkjennelsen, tror jeg, er at uavhengig av om det er et rikt eller fattig land, så er forskjeller veldig usunt for et samfunn. Det handler om tilliten folk har til hverandre, det handler om solidaritet og tilhørighet og om at klasseskillene gir seg uttrykk i levealder, helse og deltakelse i samfunnet.

Audun Lysbakken er nestleder i Sosialistisk Venstreparti og statsråd i den rødgrønne regjeringen.

”Yngre, høyere, fattigere, kjekkere og mer radikal enn de fleste av sine nye kolleger”, skrev avisen Aftenposten da Audun Lysbakken sto på Slottsbakken som nybakt statsråd i Stoltenberg 2-regjeringen 17. oktober 2009.

Mange anser han som kronprinsen når partileder Kristin Halvorsen går av, men kampen er ikke avgjort, det er flere kandidater til den ledertrøyen.

Audun Lysbakken er ansvarlig statsråd for regjeringens samlede barne- og ungdomspolitikk. I løpet av den tiden de rødgrønne har sittet ved makten har utenforskapet blant ungdom økt. En tredjedel av dem som begynner, fullfører ikke videregående skole og antallet ungdommer på uføretrygd har skutt i været.

Er faren at det blir mye snakk og lite handling?

- De tallene vi nå har på utenforskapet er resultatet av mange års samfunnsutvikling. Når den utviklingen snur, vil det også være resultat av mange års samfunnsutvikling. Det er ikke sånn at du kan endre en utvikling på ett eller to år. Det er sånn at du må legge grunnlaget i dag for at unger ikke skal falle utenfor når de blir ungdommer.

Jeg ser at departementet har fokus på disse spørsmålene, men hva gjøres?

- Veldig mye av det vi gjør i dag er å sørge for at det blir færre som står utenfor om 10 eller 15 år. Det er det som er forebygging. I politikken er det sånn at fordi så mye av den politiske dagsorden styres av krav om å se resultater fra dag til dag, så nedprioriterer vi det forebyggende, det langsiktige, det som virkelig virker. Jeg har forbannet meg på at det skal vi ikke gjøre i dette departementet, fordi jeg er overbevist om at det er det langsiktige som virkelig kan gjøre at vi ikke får den typen utenforskap i Norge i fremtiden.

Skole og barnehage

Audun Lysbakkens målsetting er å nå ut til barn og unge tidligere for bedre å kunne hjelpe dem som trenger det mest. Han legger ut om tiltak som skal virke forebyggende på alle alderstrinn:

- Det handler om å få til et bedre barnevern: å styrke barnevernet økonomisk, bedre tilsynet og endre innretning på hele barnevernet fra å være et institusjonsrettet barnevern til å bli et barnevern mer basert på tiltak i hjemmet og i fosterhjem. Jeg har denne våren delt ut 48 millioner kroner til kommuner som har utsatte barn og unge. Vi driver et program kalt ”Ny sjanse” som er innrettet på folk som har falt utenfor arbeidslivet. De siste årene har regjeringen økt fattigdomssatsingen betydelig, og vi har i det siste satt inn et betydelig trykk i kampen for å bekjempe frafallet i videregående skole, sier han.

Kvalifiseringsprogrammet og lønnstilskudd er eksempler på en rekke ulike grep som gjøres for at de ungdommene som allerede har falt utenfor skal få et alternativ. Men kjernen i det langsiktige arbeidet er satsingen på skole og barnehage.

- En konkret ting vi driver med her i departementet er satsing på gratis kjernetid i utvalgte barnehager i bydeler med særlig høy innvandrerbefolkning. Hensikten med dette er at ungene skal tilegne seg språk og sosial kompetanse så tidlig at de har bedre muligheter for å lykkes i skolen.

Behov for bedre yrkesopplæring

Audun Lysbakken er mye ute og lytter til folk. Jeg har med en hilsen til statsråden fra en ungdom i kassen i kjedebutikken på hjørnet. Han var nettopp ferdig med videregående skole, og hadde fått jobb. Ikke sommerjobb, men heller ikke fulltidsjobb, 40 %. ”Butikksjefen ansetter bare unge på deltid.” Ungdommen kan ikke leve av lønnen, men han bor hjemme, så … Men egentlig vil han bli ferdig med utdanningen sin. Han er ferdig med skolen og trenger bare lærlingplass for å bli ferdig utdannet elektriker, men det er vanskelig å få lærlingplass.

Dette er ingen uvanlig historie, hva tenker du om den?

- Å se på innretningen på yrkesopplæringen tror jeg er veldig viktig.  Det andre er at det arbeidslivet vi har i dag, i alt for stor grad bruker unge mennesker som tilfeldig og midlertidig arbeidskraft.

- Resepten som ofte anbefales for å få flere unge inn i arbeidslivet er å åpne arbeidsmarkedet for midlertidig ansettelse og myke opp arbeidsmiljølovgivningen. Det er jeg sikker på er gal medisin. Det vi risikerer er at mange av disse ungdommene forblir en permanent underklasse i arbeidslivet. De blir varig i den typen jobber. Det er også derfor det er viktig at vi har den typen programmer som nettopp tar sikte på at ungdom skal få en inngang til et arbeidsliv der de ikke blir utnyttet, men der de får arbeidsgivere som er forpliktet i forhold til dem. Programmer som ”Ny sjanse”, ”Ungdom i utsatte bysamfunn” eller hele ”Kvalifiseringsprogrammet”.

-  Det å skaffe nok lærlingplasser er en sentral utfordring. Vi jobber med å få til forbedringer i lærlingsystemet fordi for mange blir stående uten lærlingplass.

Mange på knivseggen

Mange unge befinner seg nettopp på knivseggen, der det skal lite til før du vipper den ene eller andre veien. Utredningen ”samfunnsøkonomiske konsekvenser av marginalisering blant ungdom” som Vista Analyse har gjort på oppdrag fra Lysbakken, viser at mellom to og fire prosent av ungdom under 20 år er i en marginaliseringsprosess og står i fare for å gå over i varig utenforskap. Det kan dreie seg om opp til 2000 ungdommer. Med dagens arbeidsmarked og høye ungdomsledighet sier utredningen at denne andelen øker til åtte prosent ved 25-års-alderen.

Men Audun Lysbakken holder fast på det forebyggende perspektivet og de mer grunnleggende løsningene på utfordringene:

- Mye av løsningen på frafallsproblematikken ligger i skolen i tillegg til forbedringer i barnehagene. I dag har vi en skole som er altfor avhengig av hvilke foreldre du har, og hvilken hjelp du får hjemme. Hvis vi får alle inn i barnehagen, og hvis vi klarer å få et bedre tilbud med leksehjelp til alle, så tror jeg vi får gjort noe med det problemet at norsk skole i så stor grad reproduserer sosiale forskjeller.

- Men så tror jeg at spørsmålet om hvordan vi innretter ungdomsskolen, og særlig yrkesutdanningen på videregående skole, er viktig. Det handler om å ta hensyn til at barn og unge lærer på ulike måter. Vi har hatt en skole i Norge som i for stor grad har lagt opp til at det er teoretisk læring som skal være den dominerende veien til kunnskap for alle, og som ikke tar nok hensyn til at du kan lære fra hendene til hodet og ikke bare fra hodet og ut i hendene.

- Jeg har besøkt mange skoler de siste årene som har lykkes i kampen mot frafall.  Det som er helt gjennomgående for disse skolene er at de har lagt opp til mer praksis tidlig, sånn at ungdommene har fått være mer ute i verksted eller bedrift, og at de for eksempel har fått engelskundervisning som for rørleggerlærlinger handler om rør og ikke om diktanalyse. Sånne ting gjør at det blir mer motiverende å gå på skolen og at flere føler at de mestrer skolen. Det tror jeg er sentralt og kanskje det aller viktigste når det hjelper å bekjempe frafall.

Hele Norden satser nå på å bekjempe utenforskapet blant ungdom – kan vi lære av hverandre?

- Absolutt. Vi har et tett nordisk samarbeid og på alle de områdene jeg har ansvar for; barn, likestilling og integrering, så lærer vi mye av hverandre. Men det er klart at Norge er i en særstilling med den lave arbeidsløsheten vi har nå, og det er viktig å si at den lave arbeidsløsheten er avgjørende her og nå for at ungdom ikke skal falle utenfor. Men det er også politikk. Den måten vi møtte krisen på var annerledes enn i de andre landene som har borgerlige regjeringer. Vi møtte krisen med en aktiv motkonjunkturpolitikk; vi satset på å bruke offentlige penger på å skape aktivitet i stedet for å satse på å stimulere til vekst gjennom skatteletter. Det er veldig mange som ikke ville hatt jobb i Norge i dag hvis vi ikke hadde ført en så aktiv motkonjunkturpolitikk.