ILOs Deborah Greenfield: I dialog med Norden om likestilling og fremtidens arbeidsliv

Deborah Greenfields oppgaver som visegeneralsekretær er policy utvikling, forskning, statistikk og statistikkutvikling på hele feltet arbeid og sysselsetting som ILO adresserer. Når hun hører at Norden satser på å utvikle samarbeidet om statistikk, innsamling og bearbeiding, er det midt i blinken for henne. Å finne sammenlignbare tall er en stor utfordring i det internasjonale samarbeidet.

Hun har en diskré sjarm. Hvis det finnes en kleskode i ILO, som har verden som arbeidsplass, vil hun gli rett inn, elegant og tilpasset profesjonelle parter i alle himmelretninger, uklanderlig. 

Hun er slått av selvfølgeligheten i måten de nordiske arbeidsministrene snakker om trepartssamarbeidet.

- Det er jo sånn ILO jobber.

Arbeidsmåten er ikke ny for henne, og Norden har vært med å stifte ILO som er en trepartsorganisasjon der arbeidsgivere, arbeidstakere og regjeringen er likeverdige partnere i utarbeidelsen av politikk, programmer og standarder i arbeidslivet. Norge og Danmark var med fra starten i 1919, Finland og Sverige kom med året etter.

Det er likevel bemerkelsesverdig, syns hun, hvor integrert denne arbeidsmåten er i samarbeidet mellom ministrene.  

- Det er ikke så utbredt i USA eller i andre deler av verden. Det er en del av det nordiske DNA.

Hun har bred bakgrunn og har også vært rådgiver i Obamas regjering. Men fra Obama til Trump? Hvilke tanker gjør du deg om det?

- Jeg vil bare referere til det Obama har sagt. Vi har en veldig ryddig overgang ved skifte av administrasjonen. Det har jeg selv erfart da vi gikk fra Bushadministrasjonen til Obamaadministrasjonen. Vi må bare vente å se.

I forhold til ILO?

- Vi har ingen indikasjoner på at samarbeidet blir mindre.

Globaliseringens press merkes over alt

Globaliseringen ser ut til å medføre de samme utfordringene over hele verden, mener hun.

- Når nordiske land snakker om utfordringene ved ungdomsledigheten, kjenner jeg det igjen fra diskusjonen i mange mindre utviklete land. Det er ikke samme nivå eller størrelse på problemene, men samme fenomen, sier Deborah Greenfield.

Det pågår en diskusjon om man skulle utdype samarbeidet med ILO utover det som blant annet omfatter nasjonale ILO komiteer, at nordiske land på rotasjonsbasis har en plass i ILOs styre og deltar på alle møter med en trepartssammensatt delegasjon.

Hva tenker hun?

- Samarbeidet med ILO er allerede veldig sterkt, ikke bare i form av deltakelse, men nordiske land er også veldig sjenerøse når det gjelder utviklingshjelp. Men det er alltid mulighet for å utvide samarbeidet, særlig i forhold til initiativet Future of Work, ved å dele forskningsresultater og delta i de forumene vi skal ha når vi skal utvikle en ny deklarasjon i 2019. Dele synspunkter på hvilken politikk de nordiske landene synes er bra for å sikre at arbeidet i fremtiden er bra arbeid. Dette kan utdype forholdet.

- Jeg håper også at det vil være mulig å finne flere måter å dele den nordiske modellen på, ikke som den eneste modellen, men siden de nordiske landene står overfor mange av de samme utfordringene som andre land, kanskje ikke i like stor skala, så er det erfaringer å dele, også fra andre land. Det er muligheter for en fruktbar dialog, sier Deborah Greenfield.

Fremtidens arbeidsliv og likestilling

ILO og Norden samarbeider om initiativet Fremtidens arbeidsliv i forkant av 100 års jubileet. Dialogen skal være med å definere innholdet i en deklarasjon om ILOs arbeid fremover. Deborah Greenfield som blant annet har forskning som ansvarsområde, er opptatt av å ta del i den kunnskapen som finnes i Norden, og hun vil gjerne at Norden bidrar der det er mulig.

- Vi ønsker å bygge en sterk kunnskapsbase så vi vil gjerne se resultatene av forskningen i Norden.  Det blir også mulig å delta i en global kommisjon. Etter 2019 forventer jeg at Norden vil spille en så aktiv rolle som de ønsker.

Global Gender Dialogue, er dialogen om likestilling.
Hvilke forventinger har du her?

- Jeg tror at som i så mange av dialogene som vi har i ILO så er det beste utkommet tosidig: For det første er å dele synspunkter som ofte er helt forskjellig fra hverandre. For det andre er det å identifisere veien fremover og så bruke ILO på globalt, regionalt og lokalt nivå for å gjennomføre endringene.

Som konferansen om Global Gender Dialogue viser, så er heller Norden ikke kommet i mål på likestilling.

Hvis du skulle aktivt bidra til å skape forandring, hvor ville du sette inn trykket?

- Jeg ville trykke på flere ting. Jeg tror at jeg ville se på segregasjon i yrkesvalg, for vi snakker ikke bare om å få flere kvinner i jobb, men vi må se på hvor de jobber og hvor menn jobber. Så hvis vi bruker lønn som kanskje det viktigste målet på likeverdig arbeid, bidrar yrkesmessig segregasjon til en viktig del av det.

Arbeidsdelingen fungerer ikke bra, er det nødvendig å tenke annerledes? Hvis kvinners arbeid ble vurdert høyere, ville kanskje flere menn velge nytt. Kanskje er det lønnen vi må gjøre noe med?

- Vel. Jeg tror jeg er enig, men vil kanskje si det litt annerledes, Care economy vokser særlig i utviklete økonomier der digitaliseringen øker. Vi må finne ut hvordan vi skal ta vare på barn og eldre. I dag er det mye ubetalt kvinnearbeid, eller halvveis betalt arbeid av kvinner. Vi må finne en måte å vurdere disse jobbene annerledes, men jeg tror at før vi begynner å gjøre det, er det er viktig å se til at disse jobbene har den nødvendig beskyttelse, Equal wage, social protection and the like.