Nyhetsbrev

Motta siste nytt fra Arbeidsliv i Norden med e-post. Nyhetsbrevet utkommer 9 ganger i året.

(Påkrevd)
Du er her: Forside i I fokus i I fokus 2017 i Arbeidsministermøte i Oslo i Felles nordisk prosjekt om fremtidens arbeidsliv
tema

Felles nordisk prosjekt om fremtidens arbeidsliv

| Tekst: Berit Kvam

De nordiske arbeidsministrene har lansert et omfattende forskningsprosjekt under ledelse av den norske forskningsstiftelsen FAFO om hvordan arbeidslivet i Norden kan se ut i 2030. Kunnskapen fra forskningen skal benyttes i det videre samarbeidet i arbeidslivssektoren.

- Jeg er veldig fornøyd med at vi har lyktes med å sette i gang et bredt solid og fremtidsrettet nordisk prosjekt om disse utfordringene. Prosjektet skal identifisere hovedtrender i det nordiske arbeidsliv de neste 20 til 30 år. Det har som mål å generere ny kunnskap og anbefalinger til nordiske politikere, myndigheter og partene i arbeidslivet, sa Norges arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie og tilføyde:

- De nordiske landene har behov for økt kunnskap om hvordan den nordiske arbeidslivsmodellen kan fungere i et fremtidig arbeidsliv med store endringer og omstillinger.

En delrapport fra prosjektet Fremtidens arbeidsliv blir et bidrag fra Norden til ILOs 100 års jubileum i 2019. Prosjektet skal også gi grunnlagsmateriale for Future of work konferansene som arrangeres av Sverige i 2018 og Island i 2019. Rapportene fra disse konferansene og fra Norges konferanse Future of work i 2017 vil følge som innspill til ILO.

- Sluttrapporten fra hele prosjektet leveres i 2020. Den kommer til å levere de anbefalingene til de nordiske landene som prosjektet gir grunnlag for, sa Anniken Hauglie.

Prosjekt i startfasen

På ministermøtet ga forskningsleder Jon Erik Dølvik, en av FAFOs prosjektledere, et innblikk i prosjektet. 7 universiteter og 25 forskerteam i Norden er involvert i arbeidet, som Dølvik lovet skal bli policynært og formidlingsorientert.

- Dette er et djervt initiativ, sa Jon Erik Dølvik, og ga honnør til myndighetene som har satt i gang et så stort prosjekt. Det er lenge siden, mente han.

- Vårt mandat er å spille inn kunnskap til de nordiske prosessene som leder opp til ILOs hundreårs jubileum. Vi skal være komparative internt i Norden, men også i forhold til andre land. Vi skal være handlingsorientert, i tett dialog med oppdragsgiverne og bidra til kunnskapsutvikling og læring mellom de nordiske landene.

Prosjektet er bredt sammensatt, organisert i sju forskningsområder og spesialiserte team.
Det første forskningsområdet skal handle om driverne; demografi, immigrasjon, globalisering, klimatiske endringer og teknologiske endringer. Del to handler om digitalisering og robotisering av tradisjonelt arbeid i privat industri og offentlig helsevesen. Del tre handler om utviklingen av ulike tilknytningsformer og arbeidslivsformer, som i plattformøkonomien der fragmentering av arbeidslivet og omdanning av arbeidstaker- og arbeidsgiverrollen utfordrer det nordiske partssystemet som bygger på lønnstakerrollen.

Et spørsmål er hvordan disse endringene vil påvirke arbeidsforholdene i Norden, og hvordan den nordiske modellen vil kunne påvirke utformingen av disse utviklingstrekkene i Norden. Institusjoner former teknologi. Utfordringen da er hvor mye endringsevne man har i de nordiske land.

Dette skal følges opp med en studie av arbeidshelse og arbeidsmiljøstrategier. Dessuten en om konsekvensene for arbeidsretten. Til sist blir det en sluttrapport.

Ett av innspillene fra Jon Erik Dølvik var at endringene byr på enorme muligheter for innovasjon, effektivisering og økt produktivitet.

- Det foreligger studier som sier at produksjonsveksten vil kunne dobles. Spørsmålet er hvordan verdiskapingen fordeles, om det vil generere tilstrekkelig kjøpekraft hos brede lag og dermed etterspørsel etter arbeidskraft som er tilstrekkelig for å sysselsette dem som eventuelt blir overflødige.

Vil jobbene forsvinne?

- Da er vi over på det som har vært det altfor dominerende spørsmålet til nå: Vil jobbene forsvinne? Skal vi gå over til tretimers dag og borgerlønn, som det ble foreslått da EDB maskinene kom på 80-tallet? Jeg har liten tro på det, sa Jon Erik Dølvik, og viste til David Autor, en ledende amerikansk økonom som blant annet sier at vi har hatt produktivitetsvekst og teknologisk vekst i alle tider. Det har generert mer sysselsetting i andre bransjer.

- Eller som McKinsey, som for ikke lenge siden spådde at 30-40 prosent av jobbene ville forsvinne, men nå anslår at de teknologiske frontløperne som inkluderer de nordiske land, kanskje kan få netto økt sysselsetting som følge av digitaliseringen.

- Så, advarte Dølvik: man skal vokte seg for å hoppe på konklusjoner i denne debatten.

- Det er gode grunner til å tro at det denne gangen kan være annerledes.

Nyhetsbrev

Motta siste nytt fra Arbeidsliv i Norden med e-post. Nyhetsbrevet utkommer 9 ganger i året.

(Påkrevd)
h
This is themeComment