Nyhetsbrev

Motta siste nytt fra Arbeidsliv i Norden med e-post. Nyhetsbrevet utkommer 9 ganger i året.

(Påkrevd)
Du er her: Forside i I fokus i I fokus 2018 i Tema: Unge, arbeid og inkludering i Blueye Robotics: Folkets undervannsdrone skal gi kunnskap om havet
Blueye Robotics: Folkets undervannsdrone skal gi kunnskap om havet
tema

Blueye Robotics: Folkets undervannsdrone skal gi kunnskap om havet

| Tekst: Berit Kvam

- Det skjedde noe med meg da jeg gikk fra å plukke skjell på stranda til å finne mer og mer plast og søppel, sier Christine Spiten. Hun er en av fire gründere som startet opp Blueye Robotics i 2015.

 Historien viser hvordan engasjementet for miljøet og kjærligheten til havet har gitt gjenklang. Blueye har nå 19 ansatte og 27 åringen står oppført på Forbes liste 30 under 30, Europa 2018.

- To tredjedeler av den kloden vi lever på, er under vann. Uten et sunt hav har du ikke en sunn klode. Kloden burde ikke kalles Planet Earth, men Planet Ocean, og likevel vet vi mindre om havet enn vi vet om overflaten på Mars, sier Christine Spiten. Hun har nå tittelen Co-Founder and Chief Global Strategist og ferdes jorden over for å knytte kontakter og allianser.

I Blueye har alle en felles lidenskap for havet og topp faglig kompetanse til å utvikle en undervannsdrone som skal gjøre havet under overflaten tilgjengelig for barn, ungdom og voksne, og ikke minst forsyne forskere med hardt tiltrengt data om havet.

- Den største flaskehalsen for forskere i dag er tilgang på data for å lage gode modeller og kunne si noe om hva som skjer. Vi vet at det er endringer, noe skyldes klima, noe skyldes trafikk og forurensing fra oss mennesker. Det er viktig å kunne forstå dette bedre for å kunne håndtere det på best mulig måte, sier Christine Spiten.

Et øye i det blå

Hun er opptatt av å overvåke økosystemer og marine arter, men også se hva de utsettes for av forsøpling.

Foto: Privat/Blueeye robotics

Christine Spiten holder undervannsdronen i hånden på bildet ovenfor.

- Når plasten skylder inn over strendene, er det viktig å samle søppelet opp, men like viktig å finne ut hva som har sunket til bunns, og få det opp, før det ender opp i næringskjeden. Her kan undervannsdronen være et øye i det blå.

Blueye Robotics og Christine Spiten var ett av foretakene som ble presentert på NHOs Årskonferanse 2018 om Verdien av arbeid. Vi møttes på Mesh “the Nordic Creators Community”, et av de første samlingsstedene for frie entreprenører og gründervirksomhet i Oslo. Det var her hun skrev masteroppgaven om markedspotensialet for små undervannsdroner. Etter mastergraden som sivilingeniør, studier i internasjonalt entreprenørskap fra UC Berkeley, studieopphold ved UFRJ Rio de Janeiro, Brasil, og et internship ved Kongsberg Oil and Gas i bagasjen, tok hun kontakt med det miljøet hun betrakter som verdensledende på undervannsteknologi, Norges teknisk- naturvitenskapelig universitet i Trondheim.

- Der møtte jeg Erik Dyrkoren, som er Co-founder og CEO i Blueye. Han hadde de samme tankene og ideene om å gjøre havet mer tilgjengelig og demokratisere havrommet.

Fra: You TubeDe to bestemte seg for å gjøre det sammen og knyttet til seg to forskere på AMOS (Senter for Autonome operasjoner og systemer) på NTNU. Christine Spiten flyttet til Trondheim der de fire gründerne startet opp Blueye Robotics høsten 2015. I 2017 ble de 19 og i 2018 er målet det dobbelte. Det første produktet er klart. Undervannsdronen settes i produksjon sommeren 2018 og leveres utover høsten. Allerede har de flere hundre bestillinger, og de er i ferd med å utvikle nye modeller som både er mer avanserte og enklere, men felles for alle er den digitale plattformen der man skal kunne dele videoer og dele data som man kan hente inn med dronene.

Behov for kompetanse

- I 2017 har jeg reist veldig mye. Jeg har vært to ganger i Australia og overrakt en prototyp til The Great Barrier Reef Legacy, som forsker på korallrevet. De bruker prototypen på sine ekspedisjoner.

- Det er en grunn til at vi i dag er 19 ansatte, det er enormt krevende å utvikle; det er hardware og det er software, mekanisk design, kontrollsystemer, elektronikk, og det koster mye penger. Som fire var vi sjanseløse til å ta prosjektet hele veien, så fra vi satt på NTNU høsten 2015, har vi hele tiden vært ute og søkt den kompetansen som vi ikke hadde selv. Den sterke tilknytningen til NTNU har vært veldig viktig. Kloke hoder kommer fra hele verden for å plukke hoder fra dette miljøet.

De har også samarbeidet med Eggs Design og vunnet flere designpriser med dem. Christine Spiten leverte masteroppgaven våren 2015. Blueye startet opp sommeren 2015. Noe av det første som skjedde var at hun dro på forskningsekspedisjon. Sammen med 13 andre kvinner seilte hun fra Senegal til Brasil. De krysset Atlanterhavet og tok med den første prototypen til Blueye for å kartlegge marin forsøpling underveis. 

- På ekspedisjonen hentet vi inn data og tok vannprøver som senere ble sendt til analyse på University of Georgia, der de forsker på sammenhengen mellom marin forsøpling og menneskers helse. Vi seilte i et område der nesten ingen andre har hentet data, midt mellom to gyrer i Atlanterhavet. Gyrer er sirkulære havstrømmer der plast og annet søppel samler seg.

- Vi seilte mellom de to gyrene, trålet havoverflaten for mikroplast, tok vannprøver og hadde et laboratorium om bord i seilbåten. Så hadde vi Blueyes undervannsdrone slik at vi kunne filme hva vi så. Spesielt langs kysten av Brasil da vi kom over, der vi også arrangerte strandrydding og holdt foredrag på skoler.

Etter ekspedisjonen reiste hun til klimatoppmøtet i Paris der hun presenterte erfaringer fra prosjektet og mulighetene med en undervannsdrone som et verktøy for å kartlegge og formidle tilstandene i havet.

Blueye er teamarbeid

- Det er litt sånn det er å jobbe i en oppstartbedrift. Selv om alle har sine ekspertiseområder, jobber vi tett sammen og har kontroll på hverandres arbeid, men sånn vil det ikke bli fremover. Vi har jo som ambisjon at vi innen utgangen av 2018 er dobbelt så mange. Nå legger vi fundamentet for det som skal bli en stor bedrift.

Fundamentet betyr å etablere en god bedriftskultur og en identitet som alle de ansetter er med på, forstår og går inn for.  

- Sånn gjør vi det her hos oss, og alle skal kunne vite hva det er, hva bedriften står for. Hvor vi vil hen. Bedriftskulturen er preget av åpenhet og tillit. Vi som grunnla selskapet, har en enorm stor tillit til alle ansatte. Vi har jobbet veldig hurtig og tenkt globalt siden dag en, det betyr at det blir en del utenlandsturer. Når CEO, jeg eller noen av de andre gründerne er ute og reiser for å jobbe med partnere eller kunder så vet vi at teamet som er på kontoret, jobber så hardt de kan, og så riktig som mulig. Så det er åpenhet og tillit, nysgjerrighet rundt havet og ønsket om å skape et verktøy for å gjøre havet tilgjengelig for flere – basert på ren og kjær lidenskap for havet som ligger til grunn for oss alle.

Miljøperspektivet er drivkraften

- Det er det som har gjort at vi har klart å bygge det teamet vi har i dag. Det er en viktig del av Blueyes identitet og gir oss en ryggrad og et kompass i alt vi gjør. Også i valg av partnere, sånn som Hurtigruten.

Hurtigruten har ekspedisjonsskip som tar gjester rundt i hel verden til Arktis, Amazonas, langs Norskekysten, og har ekspedisjonsteam ombord med marinbiologer som formidler og forteller om sårbare økosystemer.

- Hurtigruten vil ha undervannsdroner som et aktivitetstilbud til gjestene. De vil vise live video av det som foregår under havflaten på skjermene ombord i skipet sånn at man kan se og oppleve også verden under havoverflaten, så det er fantastisk for oss å kunne samarbeide med dem. Så reiser de til flotte naturskjønne områder som de færreste noen gang kommer til. Der skal undervannsdronene være med.

Folkeforskning

Dronene er utstyrt med kamera og kraftige lys. De mer avanserte vil være utstyrt med flere sensorer som kan måle temperatur, pH og andre parametere som er viktig for å forså hva som foregår i havet.

- Vi kan skape et community for folkeforskning gjennom å gi et verktøy som denne dronen til turister og folk som er ute med båt, sånn at de kan være med å hente inn data og dele informasjonen via en App på telefonen eller pc’en.  Sånn kan forskere og myndigheter, næringsliv, skoleklasser og privatpersoner selv kan hente inn data når de vil og bruke dem til hva de vil. Målet er at flere skal lære mer om havet og forstå det bedre gjennom å gjøre det mer tilgjengelig.

Er dere over kneiken som gründere ofte møter når de skal skalere opp produksjonen?

- Vi har fått støtte av Innovasjon Norge og Norges forskningsråd. I tillegg har vi hatt en runde med crowdfunding og fått støtte fra flere solide investorer. Nå er vi i siste investeringsrunde før produksjon. Det betyr at vi henter inn midler for å komme på markedet til sommeren samtidig som vi skalerer opp selskapet. Vi ønsker å ha med oss investorer som deler vår visjon, og som kan være med selskapet på lang sikt.

Ta utgangspunkt i bærekraftsmålene

Christine Spiten er opptatt av at innovasjon skal tjene samfunnets behov. Ta utgangspunkt i de 17 bærekraftsmålene, er hennes råd.

- Jeg mener at vi har nok av utfordringer i samfunnet og det bør jo være utgangspunktet når vi skal skape noe eller innovere. Blueye dekker i hvert fall fire av FNs bærekraftsmål:

- Det er selvfølgelig nummer 14; beskytte livet under vann, og 13; undervannsdronen kan i fremtiden kunne hente data for å bedre forstå klimaendringene, 4; for vi ønsker at Blueye skal være et utdanningsverktøy, 6; rent vann og gode sanitærforhold for det er mange steder der man kan bruke Blueye til å gjøre målinger av vannkvalitet, og selvfølgelig 17, sørge for å få til dette gjennom å bygge gode partnerskap.

For tiden er Blueye sammen med NRK i ferd med å lage en miniserie om å ta vare på havet. Det skal åpnes en undervannspark i Oslo i slutten av februar, der skal de bruke undervannsdroner til å filme. Christine Spiten og en annen av medgründerne i Blueye sitter også i rådgivende utvalg for forskningsskipet REV (Research Exploration Vessel), der Nina Jensen, tidligere generalsekretær i WWF er prosjektleder.

Nyhetsbrev

Motta siste nytt fra Arbeidsliv i Norden med e-post. Nyhetsbrevet utkommer 9 ganger i året.

(Påkrevd)
h
This is themeComment