Positive faktorer i arbeidslivet – nytt fokus gir nye perspektiv

Dette er spørsmål vi har stilt i det nordiske prosjektet ”Positive factors at work” og som kan være vanskelige å besvare ut fra tradisjonell arbeids- og organisasjonspsykologi hvor hovedfokuset har vært på faktorer man må unngå for å ikke bli rammet av stress, utbrenthet, mistrivsel eller negative helsemessige symptomer.  Vårt standpunkt er at det ikke er fullt ut  mulig å forstå faktorer som fører til helse, balanse og meningsfullhet gjennom å forske på sykdom, stress og mistrivsel.  

Nytt fokus i psykologien

I løpet av de siste årene har det vært en stor interesse rundt de positive faktorene i arbeidslivet, både fra et akademisk perspektiv og fra et mer praktisk perspektiv. Samtidig har det skjedd en oppblomstring av en gren innenfor psykologien, nærmere bestemt positiv psykologi. Positiv psykologi er det vitenskapelige studiet av det gode liv, og representerer ikke et alternativ til en tradisjonell psykologi, men setter i stedet fokus på tema og vinklinger som ikke har blitt berørt i så stor grad innenfor psykologien. Positiv psykologi fokuserer på menneskelige styrker, ressurser og talenter, og hva som skaper velvære, god helse og personlig vekst. Våre spørsmål omhandler om dette nye perspektivet kan gi oss nye og spennende svar?

Betydning for arbeidslivet

Positive faktorer i arbeidslivet er sosiale og personlige ressurser i arbeidsmiljøet som bidrar til å bevare god helse og produktivitet. Det er faktorer som bidrar til å oppnå mål og utføre oppgaver, samtidig som de reduserer fysiske og psykiske belastninger og stimulerer personlig utvikling. Hvis målet er å forbedre arbeidsmiljøet er det viktig å kunne identifisere slike positive faktorer. Til det trenger vi gode spørreskjema og måleinstrument som kan identifisere områder for forbedringer og intervensjoner. Formålet med prosjektet ”Positive factors at work” har nettopp vært å utvikle kunnskap og teori om positive faktorer i arbeidet, samt å utvikle metoder for å undersøke positive faktorer og frembringe kunnskap om utviklingen av positive faktorer i arbeidet i de nordiske landene.

Utfordringer i nordiske land

Positiv arbeids- og organisasjonspsykologi kan tilby noen interessante svar på enkelte av de utfordringene vi har i Norden. En av hovedutfordringene vi har når det gjelder arbeidsliv er økt globalisering, konkurranse og innføring av ny teknologi noe som fører til stadig økte krav til arbeidstakerne samtidig som man må forholde seg til stadige endringer for å bli mer konkurransedyktig og tilpasse seg ny teknologi. Dette har ført til stadig mer jobbusikkerhet, mindre autonomi og press på produktivitet. Disse endringene har kommet for å bli. Det vil være naivt å tro at jobbkravene kommer til å bli lavere og omorganiseringene og endringsprosessene kommer til å ta slutt. Vår utfordring er å finne ut hva som gjør både arbeidstakere adaptive, og resiliente, samt gjør oss i stand til å mestre økte krav og stadige endringer.

Hvilke følger har positive tilstander på jobben?

Det teoretiske rammeverket i rapporten indikerte at positive tilstander på arbeidsplassen hadde flere positive konsekvenser både for arbeidstakeren og for organisasjonen både når det gjaldt velvære, helse og produktivitet. Resultatene i rapporten viser at de positive tilstandene hos arbeidstakerne kommer som en konsekvens av en motivasjonsprosess. Motivasjonsprosessen består av ressurser som i balanse med kravene som finnes på arbeidsplassen fører til positive tilstander som for eksempel, engasjement, flyt, tilknytning og mening i jobben. Slike positive tilstander har i sin tur positive konsekvenser som jobbtilfredshet, bedre helse og økt produktivitet. Positive tilstander har vist seg å virke som drivstoff for å skape velvære, helse og økt produktivitet på arbeidsplassen.  

Hvilke ressurser skaper engasjement og flyt?

Alle studiene inkluderte ulike typer ressurser, og konklusjonen er at de ser ut til å fungere som kraftkilder for arbeidstakere og dermed som utløsere av positive prosesser som så har positive konsekvenser som velvære, positive helse og produktivitet. Noe som tjener både arbeidstakerne og organisasjonen.

Tilpasning av arbeidsoppgaver, tilstedeværelse av profesjonelle kontakter og tilbakemelding på resultater i jobben både når det gjaldt resultater etter lengre tids jobbing, men også tilbakemelding på umiddelbare resultater, var blant de positive resursene som var med å skape engasjement hos arbeidstakerne. Når det gjaldt opplevelse av flyt, viste det seg at opplevelse av kontroll i jobben sammen med sosial støtte fra leder og medarbeidere økte opplevelsen av flyt på jobben. Både engasjement og flyt viste seg å ha en relativ sterk effekt på arbeidstakernes produktivitet.

Opplevelse av mening på arbeidsplassen

Muligheter for utvikling i jobben fører til at man opplever mer mening i jobben og organisatorisk tilknytning. Både mening og tilknytning til organisasjonen fører igjen til høyere rapportering av velvære i jobben. Flere av studiene i prosjektet har også studert hvordan krav påvirker disse prosessene. Høye krav har i flere studier vist seg å ha en negativ effekt på arbeidstakeres velvære og produktivitet. Selv i situasjoner hvor kravene er høye viser resultatene fra rapporten at effekten av positive faktorer og prosesser er stor i forhold til å skape velvære og høyere produktivitet. Positive tilstander øker evnen til å mestre stress og promoterer effektiv organisatorisk tilknytning, og reduserer effekten av for store krav.

Ressurskaravaner

Resultatene fra modelltestingen i prosjektet støtter antakelsen om at det finnes “ressurskaravaner” i arbeidslivet. Ressurskaravaner eller kumulativ ressursøkning, (personlige, organisatoriske, sosiale, eller materielle ressurser) har en tendens til å aggregere ressurser. Det vil si at har man ressurser på en arbeidsplass, for eksempel god sosial støtte, gode tilbakemeldingssystemer og autonomi, så ser man en oppadgående spiral hvor nye ressurser aggregeres. Derfor er det svært viktig at man utvikler arbeidsforhold som promoterer god kvalitet, altså ressurser og styrker hos individet og i organisasjonene. Vi håper at vårt forsøk på å identifisere positive faktorer i arbeidslivet vil inspirere andre forskere, praktikere og studenter til å bruke måleinstrumentene i sin forskning og sitt arbeid. På den måten vil kanskje nye og innovative ideer komme frem i lyset. Positiv psykologi er ikke tenkt å være i konflikt med den tradisjonelle arbeids- og organisasjonspsykologien, men ment som et bidrag til å utvikle fagfeltet videre.