Nordens Hus - et kultursentrum i 20 år

Når færinger feirer hører runddansen naturlig med. Med sin åpenhet mot Norden og tilgjengelighet for enhver nordboer som snakker et skandinavisk språk, er Færøyene kanskje det mest nordiske man kan oppleve i hele Norden. For selv om færingene har sitt eget språk, snakker alle dansk, eller skandinavisk. Så å si alle har besøkt, studert, eller arbeidet i et nordisk land; de fleste i Danmark, men også i andre nordiske land. 

Så er også Nordens Hus blitt en suksess. Det fungerer som en brobygger mellom land og kulturer og mellom kulturelle uttrykksformer. Etter 20 års virksomhet blomstrer aktiviteten som aldri før, skal man tro færingene selv. 

- Her yrer det av liv og mangfold. Som et korallrev trekker Nordens Hus liv til seg og her vokser det og skapes det nytt liv, sa Høgni Hoydal, landsstyremann med ansvar for kulturen og nordisk samarbeidsminister, i sin hyllingstale til jubilanten. 

- Huset har hatt en uvurderlig betydning og virker som et samlingspunkt for kulturlivet. Uten Nordens Hus ville vi ikke hatt et symfoniorkester på Færøyene, og det finnes en magi i salen som gjør at vi ikke kan spille uten at det lyder godt. 

Det forteller dirigenten for Færøya Symfoniorkester Martin Mouritsen. Spontant reiser de seg, tar naboen i armen, danner en åpen ring og synger etter forsangeren mens de bølger seg fremover gjennom lokalet. Sangen handler om mannen som er ute på nattlig frierferd. Gjennom vers etter vers, fortelles historien i detalj. En historie som er blitt fortalt i generasjoner, og som fortsatt vekker både latter og smil over mannens dårskap. Gjennom fortellinger om bragder og fortvilelse, i sangen og dansen skapes identitet og tilhørighet til en kultur som har overlevd gjennom en muntlig fortellertradisjon.