Hvordan kan Norden møte utfordringene som følger av den økende globaliseringen? Hvor finnes potensialet for vekst og økt sysselsetting? Nordiske forskere foreslår tiltak slik at myndigheter og virksomheter kan bli bedre til å utnytte mulighetene for vekst.
Bedre muligheter for jobbskaping og vekst i de nordiske landene handler i siste instans om å kunne opprettholde velferden og videreføre den nordiske modellen, sa Lars Foldspang fra konsulentselskapet DAMVAD da han sammen med Annika Rosing fra Nordisk Ministerråd åpnet det avsluttende policyforumet under prosjektet Vekstsektorer i Norden, der hensikten var å formulere handlingsalternativer og policyanbefalinger til vekstvirksomheter og myndigheter på nasjonalt og nordisk nivå. Avdelingsleder Annika Rosing understreket på sin side at anbefalingene må være konkrete og enkle å kommunisere til myndigheter og virksomheter.
Konsulentselskapet Damvad har på oppdrag fra Nordisk Ministerråd og i samarbeid med en rekke forskere og eksperter fra alle de nordiske landene vært ansvarlig for fem ulike utredninger pluss en oppsummerende kappe med analyser og forslag til hvordan virksomheter og myndigheter bedre kan utnytte mulighetene for vekst og jobbskaping.
Overordnet viser utredningen til en rekke megatrender som driver utviklingen, og som er viktige å ta i betraktning når en skal analysere vekstvirksomhetene og hvilke behov de har. Slike megatrender er forventede demografiske endringer som innebærer en aldrende arbeidsstyrke, økt etnisk mangfold og en økende andel kvinner med høyere utdanning. Det er videre utfordringene som globaliseringen innebærer med tilpasning til et internasjonalt marked, et stadig mindre behov for å være tilstede på arbeidsplassen og faren for en polarisering av arbeidskraftens kvalifikasjoner. Alt dette, særlig globaliseringen, en aldrende arbeidskraft og økende andel kvinner med høyere utdanning, stiller krav til nye rammebetingelser for vekstvirksomheter.
En aldrende arbeidsstyrke kan medføre mangel på arbeidskraft i vekstbransjer. Utredningen anbefaler derfor både å legge større vekt på internasjonal rekruttering og på tiltak for å beholde flere eldre i arbeidsstyrken. For å beholde flere eldre i arbeid anbefaler utredningen blant annet at nasjonale myndigheter legger til rette for en senere og mer fleksibel avgangsalder gjennom pensjonssystemet, at man både på nasjonalt nivå og på virksomhetsnivå gjør det enklere for eldre arbeidstakere å oppgradere sine kvalifikasjoner og at man benytter mer fleksible arbeidstidsordninger som for eksempel kortere arbeidstid og tidskonto. På virksomhetsnivå fremheves også betydningen av at eldre medarbeidere blir sett og at ledelsen gir uttrykk for at den enkelte trengs.
Analysene er basert på en serie intervjuer med selskaper, organisasjoner og politikkskapere i hvert av de nordiske landene. I tillegg er det gjort to surveyundersøkelser i alle landene; en i virksomheter og en blant ansatte i vekstnæringer, og en registeranalyse blant konkurransedyktige jobbskapere.
Policyanbefalingene er dessuten basert på input fra intervju og diskusjoner i et Policyforum der medlemmer av organisasjoner, myndigheter og forskere i samarbeid har utviklet policyanbefalinger som retter seg både til virksomhetsnivå, nasjonale myndigheter og nordisk nivå.
Utredningen formidler en utbredt oppfatning blant organisasjonene at de nordiske lands evne til å tiltrekke seg kvalifisert utenlandsk arbeidskraft vil være viktig for å beholde og utvikle konkurransekraften i et globalt marked. Det er derfor viktig at man på nasjonalt nivå reduserer administrative byrder som fører til unødvendig tidsbruk. På nordisk nivå anbefaler utredningen at man holder fast på og utvikler det felles nordiske utdannings- og arbeidsmarkedet. Virksomhetene kan på sin side ha nytte av å utvide sin rekrutteringshorisont og utvikle en sosial åpenhetskultur. I den sammenheng nevnes også språkferdigheter som en nyttig kvalifikasjon.
DAMVAD har analysert hvilke virksomheter som skaper nye jobber, hva som kjennetegner deres behov for arbeidskraft, og hvilke rammebetingelser som kan sikre god balanse mellom tilbud og etterspørsel av arbeidskraft. Analysene viser at det ikke er noen spesifikk bransje som peker seg ut, jobbene skapes både i nye næringer og i næringer som er på retur. Det som synes å være drivere for vekst er utdanning, kapital og eksportevne. For eksempel ser det ut til at eksportbedrifter har høyere produktivitet enn andre.
Det ser også ut til at konkurransedyktige virksomheter ansetter flere med tertiær utdanning, og at et høyt utdanningsnivå bidrar til ytterligere å styrke produktiviteten. Vekstvirksomheter synes dessuten å verdsette sosial kompetanse like høyt som formell utdanning og tekniske ferdigheter. På den annen side viser analysene at å satse på høyere utdanning i lavproduktive virksomheter ikke har den samme produktivitetsfremmende effekten. Lavproduktive virksomheter har mest nytte av å styrke materielle resurser før de ansetter flere med tertiær utdanning.
På arbeidsmiljøområdet ansees lover og regler og satsinger på et godt arbeidsmiljø som tidsmessig relevant og velbegrunnet. Flere av de intervjuede virksomhetene anser at et godt arbeidsmiljø kan være et konkurransefortrinn når en skal tiltrekke seg den best kvalifiserte arbeidskraften. Analysene viser også at arbeidsmiljøet i konkurransedyktige vekstbedrifter er like godt som i andre virksomheter, men at stress er en utfordring.
Benedicte Brøgger, fra det norske Arbeidsforskningsinstituttet, pekte under Policyforumet på at arbeidsorganisasjonen produserer arbeidsmiljøet:
- All vekst presser kapasiteten, det preger også menneskene og det går utover arbeidsmiljøet. Arbeidsmiljøet er ikke en glasur man legger på i etterkant, men føringer som legges underveis. Nyere forskning viser at de psykososiale problemer nå har gått forbi muskel- og skjelettlidelser som den viktigste arbeidsmiljøutfordringen og årsak til sykefravær, sa hun, og la til at det organisatoriske og psykososiale arbeidsmiljøet også har størst betydning i vekstvirksomheter.
Benedicte Brøgger og Gunnel Hensing fra Gøteborgs Universitet har ledet arbeidet med å utforme policyanbefalinger for et godt arbeidsmiljø.
I utredningen anbefales en rekke tiltak. En hovedpilar er at ikke bare det fysiske arbeidsmiljøet, men også det psykososiale arbeidsmiljøet må reguleres og at stresshåndtering må forbedres.
Det henvises til at forskerne Robert A. Karasek og Töres Theorell har utviklet en modell for det psykososiale arbeidsmiljøet og stress som viser at det er en sammenheng mellom krav og kontroll: folk klarer høye jobbkrav når en har god kontroll i arbeidssituasjonen og god sosial støtte.
Modellen er et eksempel på kunnskap som kan formidles og utnyttes bedre i stressbekjempelse på virksomhetsnivå. I rekken av tiltak anbefales det også at ledelsen skal ha ansvar for at virksomheten gir opplæring i arbeidsmiljøkunnskap og at undervisningen legges opp i samarbeid med arbeidsmiljørepresentanten og de ansatte.
Det forslås videre at arbeidsmiljøkompetanse inkorporeres i lederutdanningene og at undervisning i stresshåndtering blir inkorporert i utdannelsessystemet. På nasjonalt nivå bør også arbeidsmiljøpersonalets juridiske stilling styrkes.
Utredningen anbefaler at virksomheter og myndigheter skal utvikle strategier som kan bekrefte at det betaler seg å investere i et godt arbeidsmiljø som en del av et vekstmiljø.
Siden vekstvirksomhetene har store utfordringer når det gjelder stress og psykososiale problemer, og siden dette er et felt i utvikling, anbefaler utvalget at det nordiske samarbeidet setter dagsorden på dette området, for å gi nordiske vekstvirksomheter et konkurransefortrinn.
Det er mange veier som fører til økt konkurransekraft. I utredningen fremheves blant annet den positive forhandlingskulturen i Norden mellom virksomheter og mellom det offentlige og partene i arbeidslivet. Videre legger utredningen vekt på å styrke en god balanse mellom arbeids- og familieliv. Det settes fokus på innovasjon og i den sammenheng å utvikle samarbeidet mellom virksomheter og universiteter og andre forskningsinstitusjoner.
Globaliseringsprosjektet Nordiske Vekstområder har vært organisert som et konsortium under ledelse av forskningsbaserte konsulentselskapet DAMVAD og med partnere fra alle de nordiske landene: Oslo Economics; Jari Kuusisto og Martin Meyer, Vaasa Universitet; Benedicte Brøgger, Arbeidsforskningsinstituttet; Gunnell Helsing, Universitetet i Gøteborg, Per Kongshøj Madsen, Aalborg Universitet og Berit Sundby, SINTEF.