Når velferdsstaten ikke strekker til: er sosialt entreprenørskap løsningen?

- Det er et tankekors, men myndighetene når ikke alltid ut til dem man ønsker å nå. Det offentlige har et ansvar for å hjelpe folk, men det er bra å ha sosiale entreprenører som et supplement, sa arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie til Arbeidsliv i Norden under en nordisk konferanse i Malmø nylig om sosialt entreprenørskap og sosial innovasjon.

- Jeg vil legge til rette for at vi har et sosialt entreprenørskapsperspektiv i arbeidslivs- og sosialsektoren under vårt formannskap i 2017, og Nordisk ministerråd vil sette i gang et arbeid for å se på mulighetene for å videreutvikle det nordiske samarbeidet på sosialområdet, understreket ministeren.

Utgangspunktet for konferansen i Malmø var rapporten «sosialt entreprenørskap og sosial innovasjon» en kartlegging av innsatser i Norden. Den er utarbeidet av et nordisk utvalg oppnevnt av Nordisk ministerråd i 2013. Både sosiale entreprenører, forskere, myndigheter og frivillig sektor var tilstede for å diskutere resultatene av kartleggingen og peke på veier fremover.

Den nordiske velferdsstatens fremtid er mye diskutert for tiden, Ikke minst på bakgrunn av det høye antallet flyktninger og innvandrere som søkte asyl i de nordiske landene høsten 2015. I tillegg er det fortsatt mange unge som ikke er i arbeid eller utdanning, og andre som har problemer med å komme inn på arbeidsmarkedet. Her har nordiske land noen felles utfordringer som egner seg til å bli diskutert på nordisk plan.

- Dette handler om å utvikle de nordiske velferdssamfunnene og de nordiske velferdsløsningene. Det er en hovedoppgave for det nordiske samarbeidet, sier Nordisk ministerråds generalsekretær Dagfinn Høybråten.

I nordisk tradisjon

Han synes rapporten utvalget har levert om sosialt entreprenørskap og sosial innovasjon peker på spennende muligheter som er i tråd med nordiske tradisjoner.

- Fremveksten av velferdssamfunnet bygger på et bredt sosialt engasjement i befolkningen og en folkelig organisering av dette hvor man dels har valgt kooperative løsninger, dels kommersielle løsninger og dels ideelle løsninger. Det vi ser nå, er at disse løsningene tar litt nye former. Derfor er det spennende å analysere dette mangfoldige bildet både for å få en oversikt, og for å diskutere hva som er en god politikk, for å fremme løsninger av sosiale spørsmål i et samspill mellom ulike aktører.

- Kan det være en fare for at myndighetene skyver ansvaret over på private aktører og andre som rører i dette farvannet?

- Det er jo selvfølgelig en viktig diskusjon hvordan det offentlige ivaretar sin styringsrolle, sin rolle som premissleverandør, rammegiver, og der vil det være ulike svar. Det som er viktig, er å bidra til å belyse spørsmålene så vi får et bilde av potensialet. Så må landenes folkevalgte treffe noen politiske valg.

Dagfinn Høybråten bruker velklingende ord som spennende muligheter, spennende perspektiver. Spørsmålet er hva som ligger i det.

- Jeg tenker at det å utvikle et samfunn som gir muligheter til alle, basert på et felles grunnlag, må skje med ulike typer virkemidler. Vi er i en fase nå hvor vi ikke har råd til å la være å undersøke og være nysgjerrig på andre måter å løse disse brede samfunnsoppgavene på.

Mange muligheter

Hvordan kan sosial innovasjon og sosialt entreprenørskap fremme inkludering i arbeidslivet for personer som blir stående i utkanten eller helt utenfor?
Yalla Trappan var ett av eksemplene som ble presentert på konferansen i Malmø. Det er et kvinnekollektiv for dem som står lengst fra arbeidsmarkedet, fortalte Christina Merker-Siesjö som har vært med å bygge opp virksomheten fra starten.

Yalla Trappan begynte som et arbeidsmarkedsprosjekt i bydelen Rosengård i Malmø i 2009, og har nå utviklet seg til å bli et selvgående arbeidsintegrerende sosialt kvinnekooperativ som driver både med kafe og catering, rengjøring og syatelier og språkopplæring på jobben. De startet med åtte ansatte, og er i dag 30, og nesten alle jobber full tid, forteller Christina Merker-Siesjö.

- En stor del av dem som kommer til Sverige savner mye i sin bagasje. En metodikk som fungerer er derfor å bygge på de ferdighetene den enkelte kvinne har, sier hun.
«Alle kan ikke bli Zlatan eller få Nobelprisen som Nelly Sachs (en jødisk forfatter som med Selma Lagerlöfs hjelp flyktet fra Hitlertyskland i 1940, og som fikk Nobelprisen i litteratur i 1966.) Men man må ikke slutte å synge fordi man ikke blir soloartist eller verdensstjerne.” skriver forfatteren Susanna Alakoski i forordet til boken om Yalla Trappan.

Egen systue på IKEA

Samme dag som konferansen om sosialt entreprenørskap ble holdt i Malmø åpnet Yalla Trappan en egen systue på IKEA i Malmø. Varehussjefen Hanna Köhl er begeistret over samarbeidet der IKEA stiller lokaler til rådighet og de ansatte i Yalla Trappan tar oppdrag og syr gardiner og duker av IKEA stoffer, eller det kunden måtte ønske.

- Vi har spart samfunnet for 80 millioner svenske kroner på seks år og samtidig gitt lykke og helse til individene, sier Christina Merker-Siesjö som håper at boken om Yalla Trappan kan være med å inspirere andre til å sette i gang.

Ansatte fra fengsler

Monsterbedriften AS var et annet av de åtte eksemplene som ble omtalt på konferansen om sosialt entreprenørskap. Monsterbedriften AS ble kåret til Årets sosiale entreprenør i Norge i 2014. 
Monsterbedriften har over 40 ansatte og driver med bygge og rivingsoppdrag som baderomsriving, asbestsanering, kjerneboring, betongsaging og andre rive og sjaueoppdrag.

- Det er et ekstremt hardt arbeid, sier talspersonen Håvard Martinsen (t.h. på bildet ovenfor), som forteller at de ansetter tidligere innsatte i fengsel og andre som har store problemer med å komme inn på arbeidsmarkedet, og som liker å bruke kreftene.

Sammen med en av medgründerne och daglig leder, Thomas Doull, presenterte de bedriften som   nå er en del av Ferd sosiale entreprenører. 

All Ears Telemarking er en dansk bedrift som selger Telemarketing tjenester og bygger arbeidsplasser for blinde og svaksynte. Gjennom All Ears Academy driver bedriften kompetanseavklaring og opplæring innenfor salg og kundeservice.

- Blinde og svaksynte er den gruppen med størst arbeidsløshet. Etter et forløp hos oss går seks av åtte rett i jobb, forteller Connie Hasemann. Hun er direktør og grunnlegger av All Ears, og har gjort den dobbelte bunnlinje til en livsoppgave: hun vil gjøre en forskjell og skape verdier.

Thea Emilie Dalen Dille er tjuetre år. Hennes utgangspunkt var at hun ville skape en arbeidsplass til seg selv, og nå vil hun bidra til at flere unge får jobb. Thea Emilie Dalen Dille er daglig leder for MERK Norge AS, en bedrift med fire ansatte som driver med skilting og dekor.

Penger å spare

- 11,6 millioner kroner i nåverdi er den fremtidige verdien av å flytte en ungdom som står utenfor, inn i arbeid eller skole frem til 35 års alder. Du kan bruke mange penger hvis det er stor sannsynlighet for å skape endring. I dag brukes det mange penger for ikke å få til dette skiftet, sier Johan H. Andresen, eier av Ferd, Norge, et familieeid norsk investeringsselskap som i tillegg til sin kommersielle virksomhet har et omfattende engasjement innenfor sosialt entreprenørskap.

- Vi har en visjon som gjør det mulig å drive verdiskaping på andre områder enn de rent kommersielle, sier Andresen. 

Hans fremste budskap er at hvis en skal drive businessutvikling må sosiale entreprenører skaleres på samme måte som andre foretak.

- Jeg føler at vi kan gjøre en reell forskjell, fordi disse bedriftene ligner mye på andre bedrifter. Vi ser etter innovasjonshøyde – noen som kommer med nye løsninger på et bestående problem, basert på en bærekraftig utvikling.

Ferd sin kompetanse er å bidra med forretningsmessige metoder.

- Når det ikke er mye penger er det nødvendig, alt annet ville være uansvarlig. Verdiene må måles og løsningene må måles, er hans credo.

Det trengs en kokebok i Norge, sier han, om hvordan kommunene og det offentlige skal forholde seg til sosiale entreprenører. 

- Den må ikke bare inneholde ingredienser, men også retter som vi vet smaker godt og som folk er villige til å betale for. Dette vil være investerbare sosiale entreprenører selv for et bredere investorfelleskap enn det vi har sett i dag, argumenterer han.

Kokebok skal bli

- I regjeringen gjør vi ganske mye, sier arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie.

- I Norge er dette området spredt over flere departementer. Hos arbeids- og sosialministeren har vi en egen tilskuddsordning. Det er satt ned en egen arbeidsgruppe mellom departementene. Sosialt entreprenørskap er en del av regjeringens gründerstrategi, og kommunalministeren jobber nå med en kokebok som en veileder for offentlig sektor for hvordan de kan bruke sosialt entreprenørskap i sin tjenesteyting. Så er jeg innstilt på at vi kan gjøre mer fremover. Formannskapet i Nordisk Ministerråd i 2017 kommer vi til å bruke til å flagge sosialt entreprenørskap.

- Nettverksarbeid og konferanser som dette er viktig. Knytte kontakt mellom aktører og land mellom privat og offentlig sektor. Så får vi se hvordan vi skal utvikle det videre, men jeg tenker at vi har alle interesser av det i Norden, for hvis den nordiske modellen skal bestå trenger vi å løse oppgavene på en ny og bedre måte.

- Sosialt entreprenørskap er en ny måte å gjøre ting på. Så har vi ikke helt funnet ut hvordan man skal plassere det og hvordan finansieringen skal være. For det er viktig slik det er kommet frem her at man må kunne vise til gode resultater.

Hva er perspektivene?

- Perspektivene er at vi nå fremover kan ta i bruk sosiale entreprenører mer. Da er det viktig å få sosiale entreprenører som klarer å løse oppgavene for det er et stort ansvar for dem som nå skal ut å hjelpe folk. At de kan brukes mer i tjenesteproduksjonen at de kan brukes mer i å utvikle tjenester og utfordre oss i hvordan vi kan løse oppgaver, hvordan vi kan tenke annerledes, hvordan vi kan myke opp systemene og hvordan vi kan tenke mer tverrsektorielt. Jeg tror vi må myke opp grensene mellom sektorer for å få mer tjenesteproduksjon, sier arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie til Arbeidsliv i Norden.