Hvorfor gikk det så bra med Island?

Professor Stefán Ólafsson presenterte resultatene fra forskningsarbeidet som er en del av programmet Nordisk Velferdsvakt  i Reykjavik 10. november. Han var selv overrasket over det tydelige bildet som avtegnet seg.

- Resultatene for Island er mye bedre enn forventet.  Å sikre husholdningenes velferd virker bedre enn innstrammingstiltak. Det viser en sammenligning av utviklingen i Island, Irland og Hellas.

Forskningsgruppen bak prosjektet består foruten forskningsleder Stefán Ólafsson av Olli Kangas, Joakim Palme, Jon Erik Dølvik og Jørgen Goul-Andersen fra de nordiske landene, og i tillegg Mary Daly fra Irland, Pran Bennet fra England, Ana M. Guillen fra Spania, Manos Matsaganis fra Hellas. Hele prosjektet vil bli publisert i en bok våren 2017.

Rapporten Velferdskonsekvenser av finanskriser inneholder komparative studier av politikken som ble ført og hvilken virkning den hadde på velferd (wellbeing). Det er også gjort landstudier. Aktuelle forskningsspørsmål har vært: Hvordan ble byrdene krisene medførte fordelt? Hva virket best for å få slutt på krisa og opprettholde velferd?

Den islandske tilnærmingen gikk ut på å omfordele byrdene ved å øke skattene for dem med høyere inntekter og skjerme utsatte grupper. Helt konkret :

• Utgiftene til velferd ble økt og omfordelt mot lavere og midlere inntektsgrupper.

• Hovedmålet var å skjerme de mest utsatte

• Skattene til høyere inntektsgrupper økte, men ble senket for andre.

• Trygd rettet til lavere inntektsgrupper ble spesielt økt, for å unngå økt fattigdom

• Gjeldslette ble gitt til folk med lavere og midlere inntekter

• Aktivering og jobbskaping økte i stort monn.

• Devaluering av den islandske krona bidro til å holde en høyere sysselsettingsgrad.

I perioden fra krisa inntraff i 2008 og frem til 2011 har Island hatt den største inntektsutjevning i Europa.

Figuren nedenfor er hentet fra Stefán Ólafsson foredrag og viser en sammenligning mellom tre av landene som ble hardest rammet av krisa: Island, Irland og Hellas, hvilken politikk og tiltak som ble satt i verk og hvordan det slo ut på husholdningenes velferd.

Sammenligningen viser forskjellene landene imellom når det gjaldt hvor hardt krisa rammet. Her peker Hellas seg ut som det landet som var i den dypeste krisa, Island og Irland var i dyp krise. I forhold til Irland og Hellas hadde Island et bra utgangspunkt da krisa slo inn.

- Vi var i en god situasjonen når det gjaldt statens økonomi. Vi falt fra store høyder, regjeringen hadde ikke stor gjeld. Statsgjelden økte i stor grad  under krisa fordi det ble satt i verk mange nyttige saker for å gjenvinne økonomien.

I 2007 hadde Island Europas laveste ledighet. Under krisa ble den tredoblet. Det var liten fattigdom, i motsetning til i Hellas der fattigdommen var høy allerede før krisa.

Innstramminger

Tabellen over viser hvilke tiltak regjeringene satt inn for å motvirke krisa. Alle landene  satte i verk innstrammingstiltak. Men for Islands del  i moderat grad.

- Vi gjorde en del innstramminger, men i mye mindre grad enn de andre europeiskelandene som ble hardt rammet av krisa. Det var innstramminger som ikke var så farlige, og som ikke hadde så store negative konsekvenser som dem vi så i Sør Europa, sa Stefán Ólafsson og la til:

- Island gjorde det godt når det gjaldt å gjøre bruk av velferdsresursene, omfordele midlene til der behovet var størst, vi skjermet husholdningene, men vi kuttet i helse, i utdanning og i administrasjon.

Problemer med å få endene til å møtes

Tabellen nedenfor viser konsekvensene av krisa. Den viser andelen av landenes befolkning som hadde store problemer med å få endene til å møtes i 2015. Landene som er markert med svart strek, er dem som var hardest rammet av krisa.

Et annet mål på i hvilken grad landene har kommet seg ut av krisa er arbeidsløsheten. I mars 2016 hadde Island den laveste ledigheten i Europa med 3.1 prosent, Hellas den høyeste med 24 prosent og Irland en ledighet på 8,6 prosent viser Stefán Ólafsson tabell: 

Utviklingen under krisa

Krisa utviklet seg forskjellig i de tre landene som er sammenlignet. Bildet nedenfor viser hvordan byrdene hadde helt forskjellig forløp. Den bratte kurven for Islands del, avspeiler hvordan landet ble rammet umiddelbart, men nå er på god vei ut av problemene. Det kan understrekes videre ved at Island i 2014 hadde den laveste andelen husholdninger under fattigdomsgrensa av alle landene i Europa.

Island gjorde det bedre enn andre land som var hard rammet av krisa og unngikk store konsekvenser for husholdningenes velferd og kom seg raskere ut av krisa, sier professor Stefán Ólafsson .

Konklusjonene han trekker av de dataene han kan vise til er videre at jo dypere krisa er jo sterkere følger får den for velferden.

- En sterk velferdsstat mildner konsekvensene. Det gjorde også regjeringens evne og vilje til å takle krisa

- Større vekt på innstramming blir ofte sett i samband med mer negative konsekvenser for lavere innkomstgrupper.

- Utjevningspolitikk mildner effekten av krise

For Islands del var mange faktorer som virket sammen.

- Velferdspolitikken gikk ut på å skjerme dem som er mest utsatt og ble effektivt gjennomført. Vi devaluerte krona. Det reduserte verdien av inntektene til husholdningene. Samtidig ble virkningene av regjeringens politikk mildnet for de lavere inntektsgruppen og forsterket for dem med høyere inntekter gjennom omfordeling av skatten. Alt dette hadde stor betydning for sysselsettingen. Vi klare å opprettholde et høyt sysselsettingsnivå gjennom hele krisa på grunn av velferdspolitikken, omfordelingspolitikken, den aktive arbeidsmarkedspolitikken og devalueringen. Det har også fått fart på turistindustrien.

Les mer om programmet Nordisk Velferdsvakt her:

https://eng.velferdarraduneyti.is/nordicwelfarewatch/

Se også: Er nordiske velferdsstater godt nok forberedt på å møte kriser?