Nyhetsbrev

Motta siste nytt fra Arbeidsliv i Norden med e-post. Nyhetsbrevet utkommer 9 ganger i året.

(Påkrevd)
Du er her: Forside i Artikler i Innsikt og analyse i Nyheter 2015 i Norge: Streik og steile fronter - strid om endringer i arbeidsmiljøloven
Norge: Streik og steile fronter - strid om endringer i arbeidsmiljøloven
Nyhet

Norge: Streik og steile fronter - strid om endringer i arbeidsmiljøloven

| Tekst og foto Berit Kvam

Kommer flere i jobb hvis flere kan ansettes midlertidig? Blir terskelen til arbeidslivet lavere? Blir det flere jobber, eller bare flere midlertidig tilsatte? Slike spørsmål er stridens kjerne når norske arbeidstakere kjemper for arbeidsmiljøloven.

- Regjeringen påstår at liberaliseringen av arbeidsmiljøloven bare er en oppmyking, mens det i realiteten blir et hardere arbeidsliv. Både stillingsvern og arbeidstidsordninger settes under press, skriver lederne for de tre fagforeningene LO, UNIO og YS i en felles kronikk i avisa VG den 28 januar. Samme dag gikk fagforeningene som tilsammen organiserer 1.500 000 arbeidstakere til en totimers streik, fordi «Helheten i forslagene til endringer i arbeidsmiljøloven rokker ved hele den norske samfunnsmodellen.»

Arbeids- og sosialminister Robert Eriksson har en annen oppfatning:
– Vi trenger en arbeidsmiljølov som er mer moderne og tilpasset dagens arbeidsliv. Derfor foreslår regjeringen flere endringer som gir økt fleksibilitet og arbeidstakere økt innflytelse over egen arbeidshverdag.

Han har bestemt seg og sendte allerede før jul regjeringens lovforslag til Stortinget. Nå pågår høringer og politiske drøftinger i arbeids- og sosialkomiteen før komiteen skal avgi sin innstilling. Foreløpig er det uklart om det er mulig å få til et kompromiss med regjeringens støttepartier Kristelig folkeparti det liberale partiet Venstre, som kan sikre et flertall for lovforslaget. Arbeiderpartiet og partiene til venstre for regjeringspartiet Høyre lover å reversere forslaget om økt midlertidig tilsetting så snart de får regjeringsmakt. Arbeidsgiverne støtter regjeringens forslag og beskylder fagforeningene for overreaksjon.

Den 24. mars skal endringene i arbeidsmiljøloven vedtas i Stortinget. Lederen for arbeids- og sosialkomiteen Arve Kambe (Høyre) jobber i mellomtiden for å sikre politisk flertall for lovforslaget (Prop. 48 L (2014-2015).

- Jeg er opptatt av å få en god dialog med partene i arbeidslivet, både arbeidstaker- og arbeidsgiversiden. Så er det viktig for meg å få til en bredest mulig tilslutning til endringene i arbeidsmiljøloven, og få til endringer som vil stå seg over tid, sier Arve Kambe til Arbeidsliv i Norden, og føyer til at dette er ikke noe annet enn det partiene har gått til valg på.

- Dette står i Høyres og Fremskrittspartiets program og i regjeringens samarbeidsprogram.

 «Forsvar arbeidsmiljøloven»

var parolen da rundt 20.000 streikende stilte seg opp foran Stortinget i duskregnet for å markere uenighet med regjeringen og høre fagforeningslederne fra LO, YS og UNIO holde appeller og oppildne til videre kamp mot regjeringens forslag til endringer i arbeidsmiljøloven. Oppslutningen om streiken landet rundt ga signal om arbeidstakernes massive motstand. Selv i Vadsø, helt nord i landet, trosset de snøvær og blåst for å vise sin uenighet med lovforslaget.

"Jeg har en drøm", sier arbeids- og sosialminister Robert Eriksson og argumenterer for å senke terskelen til arbeidslivet:

- Vi har over 600.000 mennesker i yrkesaktiv alder utenfor arbeidslivet. Det er derfor viktig å ha en lov som ivaretar dagens arbeidsliv og som ruster Norge for fremtiden, hvor vi vil ha behov for alle tilgjengelige ressurser.

Stridens kjerne

Forslaget går ut på at det skal gis adgang til å ansette midlertidig uten vilkår i tolv måneder.
Det skal bidra til at folk som står utenfor arbeidslivet kan få prøvd seg, og gi bedrifter større fleksibilitet.

Samtidig er det foreslått begrensninger ved at varige arbeidsoppgaver ikke skal utføres av midlertidig ansatte over tid. Dessuten: hvis en arbeidstaker ikke får fast jobb etter midlertidig ansettelse, får arbeidsgiver karantene, det vil si at han ikke kan ansette noen andre til å utføre de samme oppgavene før etter tolv måneder.

Det er også en kvotebegrensing. Det kan ikke være mer enn 15 prosent midlertidig ansatte i arbeidsstokken.
Det skal heller ikke være mulig ansette midlertidige på midlertidige, og det skal ikke være adgang for arbeidsgiver å inngå individuelle avtaler om gjennomsnittsberegning av arbeidstiden med en midlertidig tilsatt.

Utvidet adgang til gjennomsnittsberegning av arbeidstiden er et annet spørsmål som vekker strid. Det betyr at det blir mulig å jobbe lengre dager og flere søndager på rad selv om arbeidstidens lengde totalt sett ikke økes. Det skal gi arbeidsgiverne bedre mulighet til å avtale arbeidstidens lengde.

- Forslagene innebærer ikke flere arbeidstimer, mer overtid eller mer søndagsarbeid totalt sett, men regjeringen vil gi større mulighet til å disponere arbeidstiden slik det passer den enkelte arbeidstaker og den enkelte arbeidsplass, sier statsråd Eriksson.

Arbeidsgiverne fornøyde

- Jeg tror det er viktig å tenke på at alle de som er fast ansatte fortsatt vil være det, og ved ansettelser der det er forutsetninger for å ansette fast, vil det fortsatt være fast fordi det er en fordel for bedriften. Det er konkurranse om arbeidstakerne. Attraktive arbeidstakere vil ikke ta en midlertidig stilling hvis de har mulighet til å få en fast. Det dannes et bilde av at nå skal alt bli midlertidig, men det er 6,8 prosent av det private næringsliv som er midlertidige stillinger i dag, sier Næringslivets Hovedorganisasjon, NHOs leder Kristin Skogen Lund til Arbeidsliv i Norden.

- Det er selvfølgelig ikke heldig hvis det er sånn at du blir midlertidig ansatt i stedet for fast ansatt, men vi tror at du kan bli midlertidig ansatt som et alternativ til ikke å få en jobb. Da er det større trygghet å komme inn i arbeidslivet, få prøve seg, få erfaring og vi vet at over 50 prosent av midlertidig ansatte er fast ansatte etter et år. Vi tror at det er et viktig springbrett inn i arbeidslivet. Vi ser jo dette som et alternativ til ikke å være innenfor arbeidslivet, mer enn at det er et alternativ til fast ansettelse.

- Alle som har forutsetning for å få en fast jobb vil velge en fast jobb og få det. Så er det noen bedrifter som vil kunne utvide virksomheten sin for eksempel ved å kunne ansette midlertidig. Så det vil kanskje bli et økt antall midlertidige stillinger, men det vil i så fall være et økt tilbud av stillinger. Det er jo en fordel. Jeg mener at hvis vi får økt midlertidighet på bekostning av faste ansettelser da feiler dette. Det er ikke det vi ønsker, men vi tror at vi vil få en viss utvidelse i antall stillinger.

Dere er villig til å endre på praksis etter åtte års prøvetid. Er det så enkelt?

- Hvorfor ikke? Det er helt uproblematisk og da har ingen skade skjedd. Det kan jo bare reverseres.

Det er over 60 prosent av NHOs medlemmer som ønsker en sånn mulighet. Tror du at de ombestemmer seg så lett?

- Hvis ikke det fungerer må man jo erkjenne det. Våre bedrifter er ikke interessert i økt midlertidighet. De er interessert i å skape arbeidsplasser.

Hva synes du om streiken blant de fagorganiserte?

- Jeg synes det vitner om en overreaksjon og en manglende forståelse for omstillingsbehovet i norsk økonomi og arbeidsliv, sier Kristin Skogen Lund.

Vibeke Madsen, leder for Virke, den nest største arbeidsgiverorganisasjonen etter NHO, er enig.

- Det viktigste ved dette lovforslaget slik vi ser det, er at virksomheter i omstillinger og endringer får muligheter til å vurdere sin kapasitet. Da kan du ansette midlertidig, så du reduserer risikoen for arbeidsgiver og det vil gi resultater.

Du frykter ingen uthuling av den faste tilknytningen til arbeidslivet?

- Det jeg hører når jeg er ute og reiser, er at våre virksomheter er de er veldig opptatt av å kunne tiltrekke viktig kompetanse og få viktige medarbeiderne inn i sin virksomhet. Konkurransen er stor, og da vet de at det kun er fast ansettelse som teller, men de har også et annet anliggende og det er å sikre bedriftene økonomisk. I Virke er vi opptatt av å skape flere arbeidsplasser, men vi tror at det må gjøres på en sånn måte at det reduserer risiko, sier Vibeke Madsen.

Streik hører til sjeldenhetene i Norge. Den norske modellen er tuftet på partssamarbeid, på drøfting og samarbeid mellom arbeidsgivere og arbeidstakere og regjeringen. Nå har arbeids- og sosialminister Robert Eriksson lagt seg ut med de fagorganiserte ikke bare på grunn av endringene i arbeidsmiljøloven, han blir beskyldt for ikke å lytte.

Fagbevegelsen vil bli hørt

Gjennom en maratonhøring fra klokka ni til nitten den 21. januar kom nærmere 40 ulike organisasjoner med LO og NHO i spissen til orde i Stortingets arbeids- og sosialkomite.

Jorunn Berland leder for Yrkesorganisasjonene Sentralforbund, YS var en av dem som da ytret seg.

- Det vi har sagt er at i denne prosessen er vi kommet i en situasjon der vi er tvunget til å si nei. Det vi hadde ønsket oss er at vi kunne hatt en prosess der vi kunne sagt ja, men. Det betyr at vi kunne sagt ja til ting, men ikke på den måten det er foreslått til nå. Hvis vi kunne fått dialogen underveis ville det vært mye bedre, for i utgangspunktet synes ikke vi det er OK og bare si nei.

- Er det da prosess mer enn innhold dere er misfornøyde med?

- Det er mye prosess, og innholdet tror jeg kunne blitt annerledes hvis vi hadde fått til den gode dialogen. Vi er ikke der at vi kan godta de forslagene som ligger der i dag. Hvis vi hadde fått en dialog med tanke på å gjøre justeringer kunne det blitt mer spiselig for oss, sier YS-leder Jorunn Berland

UNIO er det tredje store fagforbundet som gikk til streik. Lederen Anders Folkestad er sikker på at det er mulig å finne frem til et kompromiss.

- Jeg tror at ingen regjering står seg på å være i strid med fagbevegelsen og nå er denne regjeringen i strid med fagbevegelsen. Vi ser ulikt på ting og vi er i en stridssituasjon, og det tror jeg er til ettertanke. Partiene på Stortinget ser det, og at de er nødt til å finne andre løsninger, sier Anders Folkestad

Er det en strid om prosess mer enn innhold?

- Nei dette handler så definitivt om innhold og om det faktiske forslaget til arbeidsmiljøloven og så har mangel på dialog forsterket irritasjonen, men hovedgrunnen er at vi vil si fra om arbeidsmiljøloven, sier Anders Folkestad.

Han er opptatt av at forslaget særlig rammer kvinner.

- Det er store endringer både når det gjelder midlertidig tilsetting og arbeidstid, som ikke minst er rettet mot helsesektoren slik regjeringen argumenterer. Det er kvinnedominerte sektorer, så her vil presset øke både når det gjelder arbeidstid og tilsettingsforhold og det tror jeg kan gjøre likestillingsvilkårene dårligere. Kanskje kan utrygghet når det gjelder tilsettingsforhold også slå ut når det gjelder etablering, stifte familie og få barn, mener han.

LO leder Gerd Kristiansen sier hun jobber for at forslaget skal sendes tilbake til regjeringen. Er du også på det sporet?

- Ja, jeg synes det ville være bra særlig for å se de ulike lovreglene når det gjelder midlertidig tilsetting i sammenheng, men jeg synes ikke akkurat flertallet i komiteen peker i den retning.

Maktforskyvning

Forbundsleder Eli Gunhild By i Sykepleierforbundet mener at arbeidsmiljøloven slik den er i dag er mer enn fleksibel nok.

- Når vi ser på forslagene om hvordan de tenker seg å endre loven så har vi allerede i dagens lovverk full mulighet til å gjøre alle de tingene de foreslår. Våre sykepleiere sier at de ikke ønsker å avtale arbeidstid og turnus på et lokalt nivå, slik lovforslaget åpner for. De er avhengig av å få synspunkter og vurderinger når vanskelige spørsmål kommer opp som de kan løfte til fylket eller på nasjonalt nivå i vår organisasjon.

Dere kaller dette et likestillingsspørsmål?

- 90 prosent av våre medlemmer er kvinner. I helse- og omsorgstjenestene både i kommuner og på sykehus er det flest kvinner som jobber.  Veldig mange arbeider deltid i helsesektoren. Vi vil deltidsstillingene til livs for å få bedre arbeidsforhold. Da er det å gå i stikk motsatt retning å gjøre de foreslåtte endringene.

Nå ligger det i forslaget å gjøre søndagen til en normalarbeidsdag. Hva tenker du om det?

- Vi mener at det er svært uheldig for våre medlemmer. Vi som jobber i helsesektoren har lov til å jobbe annenhver søndag. Nå skal vi ha lov til å jobbe hver søndag og vi skal ha lov til å jobbe fem søndager etter hverandre. Våre medlemmer som jobber søndager allerede, er overtydelige. De ønsker ikke mer søndags- og helgedagsarbeid. De er også tydelige på at hvis det blir mer søndagsarbeid, så slutter de i yrket og finner seg noe annet å gjøre.

Komiteen ønsker et samarbeid for å få en bredest mulig tilslutning til endringene i loven. Kan du stille opp på det?

- Vi vil gjerne samarbeid og gjerne komme med innspill til regjeringen og enkeltpolitikere og komiteen, men det jeg opplever er at de har bestemt seg, at de kjører hurtigtoget sitt over oss og ønsker å få gjennom dette, fordi dette er en politisk ønske spesielt fra arbeidsministeren side.

- Det de egentlig ønsker nå, er å ta ifra oss makt. Vi er ikke interessert i den maktforskyvningen som de har presentert.

Hva sier forskningen?

 Når unntaket blir en del av regelen

En kunnskapsoversikt over forskning på midlertidige ansettelser.
Ann Cecilie Bergene, Cathrine Egeland, Per Bonde Hansen og Christin Thea Wathne
AFI Rapport 2015-1

Les mer:
h
This is themeComment