Eksperter tilrår et mer arbeidsrettet og brukervennlig NAV

- En modig rapport og spennende forslag, sa ministeren da han 13. april 2015 tok imot Ekspertgruppens sluttrapport, og lovet at politikerne også skal foreta modige handlinger. Men først skulle han tenke seg om.

Dagen etter måtte arbeids- og velferdsdirektøren gå fra stillingen som toppsjef.

- NAV går inn i en ny fase, var begrunnelsen fra ministeren, som understreker at vi står ved et viktig veiskille når det gjelder utviklingen av NAV fremover.

NAV er organisert som et partnerskap mellom stat og kommune. Denne  uken har ministeren også fornyet partnerskapsavtalen med kommunene om NAV kontorene.

- Å få til en bedre fungerende arbeids- og velferdsetat er min viktigste politiske prioritering, sier arbeids- og sosialminister Robert Eriksson (Frp).

Det står også eksplisitt i regjeringsplattformen til den blåblå samarbeidsregjeringen mellom Høyre (H) og Fremskrittspartiet (Frp) at "det skal foretas en helhetlig gjennomgang av NAV med sikte på å avbyråkratisere etaten for brukerne, for å hjelpe flere fra trygd til arbeid."

Muligheten for en felles etat for arbeid, trygd og sosialtjenester ble satt på tegnebrettet i 2001. I 2006 ble etaten offisielt etablert under navnet NAV. Frem til våren 2011 ble NAV organisert med større og mindre kontorer i alle kommuner og større bydeler, til sammen 457 NAV kontorer. Det enkelte NAV kontor skulle være døren inn til alle arbeids- og velferdsoppgaver.

NAV-reformen av 2006 hadde tre hovedmål:

• flere i arbeid og aktivitet - færre på stønad
• enklere for brukerne og tilpasset brukernes behov
• en helhetlig og effektiv arbeids- velferdsforvaltning

De samme målene ble lagt til grunn for den helhetlige gjennomgangen av NAV som arbeids- og sosialministeren rekvirerte og for Ekspertgruppens forslag.

Utvalgets forslag oppsummert i fem punkter:

• NAV må ha bedre kontakt med arbeidsmarkedet og arbeidsgiverne
• Tjenestene må bli bedre tilpasset de enkelte brukernes behov
• Det krever mindre styring og bedre ledelse av de lokale NAV kontorene
• Det må legges større vekt på brukeren enn systemet
• En må sikre kunnskapsbaserte tjenester og kompetanse i møte med brukerne

Mer rettet mot arbeidsmarkedet

NAV og arbeid har i altfor stor grad skilt lag etter Ekspertgruppens mening. Uten bedre kontakt med arbeidsgiverne vil ikke flere komme i arbeid, advarte Sigrun Vågeng, leder for Ekspertgruppen, under fremleggelsen av Sluttrapporten: et NAV med muligheter Bedre Brukermøter, større handlingsrom og tettere på arbeidsmarkedet.

Det ga respons hos arbeids- og sosialministeren som sier at A:en i NAV må bli større, og kontakten med arbeidsmarkedet bedre.

For å få til en bedre kobling mellom arbeidssøker og arbeidsgiver og større transparens i arbeidsmarkedet, forslår Vågengutvalget å utvikle NAVs stillingsdatabase. 

- NAV må få bedre oversikt over arbeidsmarkedet, og det må utvikles en database for å kunne gi bedre tjenester for dem som søker arbeid og dem som vil rekruttere folk. Det kan også gi bedre arbeidslivskompetanse til NAV kontoret.

Bedre arbeidslivskunnskap

NAV Arbeidslivssenter bistår virksomheter som har inngått trepartsavtale om et inkluderende arbeidsliv, IA, og har en betydelig kontaktflate mot arbeidsgivere, der siktemålet blant annet er å bistå i arbeidet for å få ned sykefraværet. Ansatte i arbeidslivssentrene har god kunnskap om arbeidslivet, mens NAV kontoret etter hvert har blitt en bestiller av formidlingstjenester fra private tjenesteytere. Det har gitt dårligere kontakt med arbeidsgivere og dårligere arbeidslivskunnskap. Dette mener utvalget at det må endres på. En mulighet er å legge Arbeidslivsentrene under NAV kontorene.

Mer ledelse

- Det er nok styring, det må bli bedre ledelse på NAV-kontoret, sier Ekspertgruppen. De foreslår at NAV kontoret får større frihet og myndighet til selv å bestemme nødvendige tiltak lokalt, og at det utvikles egne lederprogrammer for ledere ved NAV kontorene som setter lederne i stand til å ta selvstendige beslutninger.

Mer individrettet hjelp til brukerne

Ekspertutvalget legger videre stor vekt på møtet med den individuelle brukeren.

- Det må bli økt oppmerksomhet på brukeren ikke på system.

- Ungdom bør være i utdanning ikke i arbeid, i dagens Norge, sier Sigrun Vågeng, og peker på at retten til videregående utdanning kan glippe for enkelte og føre til at ungdom faller ut av arbeidsmarkedet.

- Ungdom mellom 20 og 24 kan gå glipp av retten til videregående opplæring ved at de havner i et hull mellom retten til videregående opplæring til ungdom og retten til videregående opplæring for voksne. Unge som er motivert til å fullføre videregående utdanning kan derfor bli gående å vente i tre år på å få fullført utdanningen sin.

Mer kunnskap og bedre tjenester

Ekspertutvalget fremhever at det trengs bedre kompetanse og mer kunnskap i møtet med personer med nedsatt funksjonsevne.

-  Arbeidsevnevurderingen som gjøres, må bli bedre og fokusere mer på den enkeltes muligheter, og de som skal gjøre denne arbeidsevnevurderingen må være spesielt utdannet til dette.

Det trengs også økt kunnskap om hva som virker, og mer utprøving og forsøk i samarbeid med kompetente forskningsmiljøer. 

Frp opptatt av NAVs fremtid

- Det har alltid vært en viktig sak for Fremskrittspartiet å se på hvordan det går an å ruste NAV for fremtiden, sier arbeids- og sosialminister Robert Eriksson.

Han fremhevet tre forslag i Ekspertgruppens 250 siders sluttrapport som særdeles spennende. Å redusere antallet kontorer er ett spørsmål som opptar ham.

- Ved små kontorer med tre ansatte  i små bygder kan det bli for tette forhold og for liten kompetanse.

Samtidig har regjeringen lagt frem forslag til kommunereform. Regjeringen ønsker større kommuner og flere oppgaver lagt til kommunene og  "flytte makt og myndighet nærmere innbyggerne".

Arbeids- og sosialministeren sier at NAV må bli mer rettet mot brukerne enn systemet, og lederne lokalt må få større frihet til å virke lokalt.

- Flere må komme i arbeid. Da er det nødvendig at NAV kontoret får bedre kontakt med arbeidsmarkedet, og at de har kompetanse og mulighet til å iverksette tiltak for å hjelpe folk ut fra det lokale arbeidsmarkedet. 

Det er et spørsmål om arbeidslivsentrene som i dag besitter kunnskapen om arbeidsmarkedet skal legges under NAV-kontorene. Dette må drøftes med partene i arbeidslivet fordi arbeidslivsentrene er opprettet som en del av den felles avtalen om et inkluderende arbeidsliv. 

NAV står ved et veiskille, sier arbeids- og sosialminister Robert Eriksson. Han vil at NAV-kontoret skal bli mer arbeidsrettet, mer lokalt styrt og mer brukervennlig.

- Vi må utvikle et regelverk som setter folk først, og forran system, er hans mantra.

Les mer om ekspertutvalgets sluttrapport
Les mer om organiseringen av NAV