Ungdomsledigheten på Economic Forum: Hva er løsningen?

Spørsmålene ble stilt og svarene etterlyst av representanter fra European Youth Forum under en paneldebatt om ungdomsledigheten som var en av nesten to hundre ulike paneldebatter på 25th Economic Forum i Polen. 

Economic Forum Krynica er en høyprofilert politisk- økonomisk konferanse med deltakere fra politikk, samfunns- og næringsliv. Konferansen arrangeres årlig i den polske byen Krynica-Zdrój, nær grensa til Slovakia. Economic Forum Krynica har tatt mål av seg til å bli til et «Davos» for Øst- og Mellom-Europa, slik den lille sveitsiske byen er blitt merkevaren for World Economic Forum. I år feiret konferansen 25 års jubileum med ikke mindre enn tre presidenter, fra Polen, Kroatia og Makedonia, tilstede på åpningsdagen. I alt samlet konferansen i dagene 8. til 10. september over 3000 deltakere som diskuterte alt fra sikkerhetspolitikk, næringsutvikling, energi- og internasjonal politikk til ungdomsledigheten.

På forumets siste dag talte også Polens statsminister Ewa Kopacz til konferansen.

Ewa Kopacz var særlig opptatt av strømmen av flyktninger til Europa og oppfordret til solidaritet, felles politisk enighet og en anstendig behandling av flyktningene.  I skyggen av flyktningekatastrofen, som kom til å prege diskusjonen i flere fora, sto ungdomsledigheten i fokus under en av nærmere to hundre paneldebatter.

Ungdom utfordret

European Youth Forum arrangerte selv en sidekonferanse og ungdommene markerte seg også på hovedkonferansen med kritiske, men også undrende spørsmål. Hva er strategien? var ett av spørsmålene de stilte paneldeltakerne fra Danmark, Polen, Ungarn, Ukraina og Arbeidsliv i Norden.

Venstre: Berit Kvam, Izabela Kloc, Morten Binder, Katalin Novak, Rafal Wos, Oleg Vostrykh.

Bredden i panelet speiler ikke minst det mangfoldige bildet som preger Europa. Med en ledighet i Polen blant ungdom i alderen 15-24 på 23,9 prosent og i Ungarn på 20,4 er landene på nivå med Finland, der ungdomsledigheten i samme aldersklasse  i 2014 var 20,5 prosent, og Sverige, med 22,9 prosent, ifølge Eurostat. 

Selv om man trekker fra andelen svenske unge som både er i utdanning og arbeidssøkende, er antallet langt høyere enn antallet unge arbeidsløse i aldersklassen 15-24 år  i Danmark, Island og Norge. Men nå ser utviklingen ut til å snu i noen land. Også EU28 er på vei ned:

Utviklingen i ledigheten 15-24 år i Norden og EU 28

Diagrammet vi har utarbeidet på bakgrunn av statistikk fra OECD viser at utviklingen i Norden går i ulik retning. Ungdomsledigheten i Island er på vei ned og er snart like lav som før krisen rammet i 2008/2009.

 I Sverige er også tendensen at ungdomsledigheten går noe ned, mens ledigheten i Danmark nærmer seg nivået før krisen inntraff.

I Norge og Finland er tendensen motsatt. I begge landene stiger arbeidsløsheten generelt, og særlig blant de unge.

Kartet viser hvor forskjellig ungdomsledigheten rammer land og regioner i Norden. Den mørkeste fargen indikerer at store områder i Sverige og Finland har langt flere unge ledige enn det er i for eksempel Norge eller Danmark.

Ungdomsgarantien en løsning?

Ett av svarene Europas regjeringer har gitt til de unge, er ungdomsgarantien. Denne ble vedtatt i EU i 2013 og implementeringen er i gang i alle medlemslandene. Ifølge EU-kommisjonens dokumentasjon er dette "sannsynligvis den strukturreformen i Europa som har fått raskest gjennomslag."

Kartet  til høyre viser hvor forskjellig ungdomsledigheten rammer land og regioner i Norden. Den mørkeste fargen indikerer at store områder i Sverige og Finland har langt flere unge ledige enn det er i for eksempel Norge eller Danmark.

Ungdomsgarantien er en garanti til alle unge om at de innen fire måneder etter at de er blitt arbeidsløs eller har avsluttet utdanningen skal få tilbud om opplæring eller et godt arbeid i tråd med utdanning og erfaring.

ILO har gjort en første undersøkelse av erfaringene så langt: The Youth Guarantee programme in Europe: Features, implementation and challenges.

Forfatterne karakteriserer ungdomsgarantien som "en av de mest innovative arbeidsmarkedsreformene de seneste årene."

Suksessfaktorene som refereres for gjennomføringen av ungdomsgarantien er: tidlig intervensjon, identifikasjon av målgruppene, et godt institusjonelt rammeverk, høy kvalitet på programmene og tilstrekkelige resurser.

Undersøkelsen konkluderer blant annet med at medlemslandene har lagt gode planer i tråd med suksessfaktorene, men at det ikke er satt av tilstrekkelige resurser til å gjennomføre de gode intensjonene. Analysens estimat er at ungdomsgarantien i de landene som er med i undersøkelsen er underfinansiert med inntil 7,3 milliarder Euro.

Ikke nok resurser.

Ungdomsgarantien var også stikkordet for innsatsen landenes representanter i panelet trakk frem. Den polske politikeren Izabela Kloc understreket sterkt betydningen av ordningen og planene fremover, men ga samtidig uttrykk for at de foreløpig har kommet kort i gjennomføringen.

Izabela Kloc ble utfordret av representantene fra European Youth Forum som spurte hva hun mente måtte gjøres for å sikre at ungdom skulle få tilbud om jobber som ikke var av elendig og midlertidig karakter.

Også EU kommisjonen har kritisert kvaliteten på arbeidet unge i Polen tilbys: "Polen har det nest høyeste antallet unge på midlertidige kontrakter, og overgangen fra midlertidige til faste jobber er lav."

Izabela Kloc, som tilhører opposisjonen i parlamentet, la i sitt svar ikke skjul på at Polen har store budsjettmessige og organisatoriske utfordringer når det gjelder gjennomføringen av ungdomsgarantien. Men målet er der, mente hun.

Nordiske land er blant landene som er kommet langt i å gjennomføre ungdomsgarantien. Ideen er hentet fra ordninger som nordiske land innførte allerede på slutten av åttitallet og begynnelsen av nittitallet, men strategien er i dag mer utviklet enn datidens.

I Norden har landene kortet ned garantitiden fra fire til tre måneder. Danmark skiller seg ut med mer ambisiøse mål. De har kuttet garantitiden til to uker, fortalte Morten Binder, direktør i Styrelsen for arbeidsmarked og rekruttering, under debatten. Han fortalte videre at Danmark har knyttet sosiale stønader til aktivitet. Det vil si at unge som ikke er i jobb eller opplæring må ta imot tilbud om aktivitet innen to uker for å få sosiale ytelser.

Ungdomsledigheten i Danmark er lav sammenlignet med ungdomsledigheten i EU generelt, men de har en utfordring når det gjelder antallet unge NEET, unge som hverken er i arbeid, utdanning eller opplæring, understreker EU-kommisjonen i sin omtale av gjennomføringen av ungdomsgarantien: "Denne utfordringen må adresseres før de unge går tapt i overgangen mellom skole, utdanning og arbeid." Det er en utfordring Danmark nå forsøker å løse gjennom en forsterket innsats.

Hva er det som skal til?

Arbeidsliv i Norden har skrevet en rekke artikler om de gode eksemplene: om 90-dagersgarantien i Sverige, om tiltak for å få ned tallet på NEETs i Danmark, om den finske ungdomsgarantien og andre tema som handler om hvordan man kan hjelpe unge inn i arbeidslivet gjennom aktive tiltak, eller bidra til å øke den enkeltes kompetanse og fullføre videregående skole.

Et gjennomgående trekk blant de gode eksemplene, er nettopp de suksessfaktorene som EUs ungdomsgaranti omtaler. I særdeleshet gjelder det at unge som har problemer med å fullføre en skolegang, eller å komme inn i arbeidslivet, må sees som individer med individuelle behov og utfordringer. Men selv om oppmerksomheten om utfordringene er stor slik debatten under Economic Forum i Krynica viste, er det fortsatt langt igjen før ledigheten blant Europas unge når et anstendig nivå, når milliardene uteblir.