Nyhetsbrev

Motta siste nytt fra Arbeidsliv i Norden med e-post. Nyhetsbrevet utkommer 9 ganger i året.

(Påkrevd)
Du er her: Forside i Artikler i Leder i Leder 2012 i Leder: Det gode liv som hundreåring
Leder

Leder: Det gode liv som hundreåring

| Tekst: Berit Kvam

Det gode liv som hundreåring er foreløpig for de ytterst få, men i år blir de første fra etterkrigsgenerasjonen 67 år. Det markerer et tidsskille. Allerede i 2017 vil det i Europa være færre i arbeidslivet enn det er mennesker utenfor arbeidsmarkedet. Det er nå aktiv aldring blir brennaktuelt.

Da Danmark holdt åpningskonferansen for ”Det europeiske året for aktiv aldring og solidaritet mellom generasjonene”, samlet danskene to EU-kommisærer, flere statsråder og representanter fra myndigheter, frivillige organisasjoner, partene i arbeidslivet, forskere og journalister fra hele Europa. Temaene spendte over hele det spekteret som et aldrende samfunn innebærer, ikke minst utfordringene ved at eldre blir eldre og holder seg yngre og friskere lenger. Hvis stadig flere lever til de blir hundre, kan de ha tretti gode år som pensjonist. Men flere gamle eldre kan også bli en belastning for seg selv og for samfunnet, og ikke minst for yngre generasjoner når det blir færre i yrkesaktiv alder som skal bære velferdssamfunnet. Derfor setter Europa aktiv aldring på tapetet.

Da Sverige arrangerte Northern Future Forum i Stockholm i februar samlet konferansen ni statssjefer fra Storbritannia, baltiske og nordiske land, forskere og næringslivsledere. Ett av to hovedtema var spørsmålet om hvordan man kan få flere til å arbeide i høyere aldre. Sveriges statsminister Fredrik Reinfeldt, vakte selv debatt da han i avisa Dagens Nyheter dagen før konferansen, tok opp muligheten for at vi må være yrkesaktive til vi er 75.

Da Norges arbeidsminister åpnet det norske året for aktiv aldring snakket Hanne Bjurstrøm varmt om fleksibel pensjonsalder, men sa likevel at hun ikke er sikker på om det beste seniorpolitiske initiativet er å oppheve 70 års grensen.

I Island er et arbeidsliv til 75 ikke uvanlig. Selv om det også der er færre nå enn før som jobber så lenge, jobber islendingene lengst i Europa. Islendingene liker å jobbe, skriver vår korrespondent. Hvorfor er det sånn? Og har arbeidsgiverne sett krisen som en mulighet til å kvitte seg med de eldre arbeidstakerne?

Arbeidslivet er avgjørende viktig for at eldre skal bli stimulert til å jobbe lenger. Før gjorde mange arbeidsgivere alt de kunne for å bli kvitt eldre medarbeidere. Nå ser det ut til at mentaliteten har snudd. Det virker likevel som om det er få bevisste ledere som gjør noe aktivt for å holde på eldre arbeidstakere. Arbeidsliv i Norden kan vise til to gode eksempler: Sahalahtimodellen i Finland og Vattenfall i Sverige.

Den demografiske utviklingen har vært et tema til diskusjon i årevis. Det har for mange forblitt et fjernt fremtidsbilde. Nå er fremtiden her. Arbeidsliv i Norden setter derfor smakebiter på diskusjoner og konsekvenser I Fokus. For når babyboomerne, som de første etterkrigsgenerasjonene kalles, forlater arbeidsmarkedet, står vi på startstreken til noe Europa aldri har sett maken til. Da blir diskusjonene om fremtiden interessant. Allerede om fem år vil det være færre folk i enn  utenfor arbeidslivet. Etter hvert vil vi kanskje diskutere hvordan det gode liv som hundreåring skal være.

Nyhetsbrev

Motta siste nytt fra Arbeidsliv i Norden med e-post. Nyhetsbrevet utkommer 9 ganger i året.

(Påkrevd)
h
This is themeComment