Leder: Ett skritt frem og to tilbake?

Selv ikke når Danmark har valgt en kvinne til statsminister for første gang virker det inn på maktbalansen i Norden, for da har Finland valgt en mann både til president og statsminister. Ett skritt frem og to tilbake. Fortsetter det sånn, trengs det stor tålmodighet i påvente av at kjønns-balanse blir en selvfølge. 

Islands statsminister Jóhanna Sigurðardóttir ikke bare vil, men får det også til. Hun sier det rett ut: Før den økonomiske krisen rammet Island, ble samfunnet styrt etter mannlige verdier. Da var det bare en liten elite som satt med makten. Nå er makten blitt sundere fordelt. ”Iblant sies det at utviklingen ville blitt en annen hvis kvinnene hadde sittet i ledelsen før det crashet.” 

Om Manu Sareen, Danmarks likestillingsminister, og også EU’s dette halvåret, er enig med Jóhanna Sigurðardóttir har vi ikke spurt han om. Men i regjeringsgrunnlaget slo den danske regjeringen fast at det har gått den gale veien med likestillingen mellom kjønnene. I Arbeidsliv i Norden lover Manu Sareen å sette turbo på likestillingen både i Danmark og i Europa. Han vil bekjempe vold mot kvinner og et kjønnsdelt arbeidsmarked, men kvotering vil han ikke ha. 

Også Sverige har fokus på kvinner og arbeidsmarkedet. Regjeringen har satset sterkt over flere år for å støtte, utvikle og synliggjøre kvinners entreprenørskap. Men det gjelder å være observant, så ikke de foretaksomme kvinnene blir sittende med svarteper. Risikoen er viser vår reportasje, at den svenske foretaksomheten avspeiler det kjønnssegregerte arbeidsmarkedet.

Debatten om kvinner, makt og posisjoner går heftig.  Særlig omkring styrerepresentasjon i de store selskapene. Bare en av ti styremedlemmer er en kvinne, sier OECD. EU kommissær Viviane Reding har mistet tålmodigheten. Hun vil, selv om ikke Sareen vil, innføre kjønnskvotering til styrerommene, hvis ikke selskapene klarer å rydde opp selv.

Ett skritt frem og – eller kanskje to frem og ett tilbake? Arbeidsliv i Norden beretter om positive trekk: Styreleder Povl Krogsgaard-Larsen vil gå fra 0 til 40 prosent kvinner i styret. Han er overbevist om at kvinner i styret vil gagne inntjeningen, og mener at ”enhver forsamling fungerer best, hvis begge kjønn er representert”. Men lovbestemte kvoter vil han arbeide imot, sier han til vår korrespondent.

Nettopp innføring av lovbestemte kvoter har gjort at Norge er blitt et eksempel til etterfølgelse i flere land. Loven om kjønnskvotering til styrerommene sammen med en effektiv sanksjonspolitikk, har så langt gitt best resultat. ”Loven om kjønnskvotering er en stor suksess”, sier vår ekspert.