Leder: Kunst og kultur former fremtidens arbeidsliv

EU kommisjonen lanserte nylig en strategi som skal sette fart på veksten innen kultur- og kreative sektorer, og ta ut potensialet for sysselsetting innenfor disse områdene. I skjæringspunktet mellom kunst, business og teknologi kan kultur og kreative sektorer skape ringvirkninger og spill-over på andre sektorer, utlegger kommisjonen. Mye tyder på at dette er et felt i utvikling. Også i nordisk samarbeid satses det: De kulturelle og kreative næringene kan vise vei ut av krisen, sier Nordisk ministerråds generalsekretær Halldór Ásgrímsson.

Det går et folketog av interesserte til Astrup Fearnley museet for samtidskunst som nettopp åpnet i Oslo. Men kunst og kultur som veivisere i et nytt arbeidsliv handler om mer. Tema Arbeidsliv i Norden setter i fokus viser at virksomheter som stiller krav til kreativitet, tar i bruk mulighetene som finnes innenfor kunst og kulturfeltet på helt nye måter: ”När kultur presenterades som ett strategiskt verktyg blev jag först utskrattad. I dag är det ingen som skrattar”, sier Piritta Kantojärvi i den finske kulturbedriften Grape People. Eksempelet fra Sverige viser at designeres produkter og prosesser kan gjøre virksomhetene mer innovative og skape flere arbeidsplasser. Allerede arbeider hver fjerde islending i kreative yrker. Kulturen er så viktig for den islandske nasjonale identiteten at islendingene selv ikke er bevisste kulturens sterke stilling i samfunnet, hevder professor Einarsson.

Det som gjør kunsten til kunst er at den er nyskapende, og kunstneren ligger alltid litt foran, sier direktør Gunnar B. Kvaran ved Astrup Fearnley museet i Oslo, og vi må ha hjelp for å komme dit kunstneren er. Kanskje er dette nøkkelen til ringvirkningene som skal springe ut av satsing på kunst og kultur, men er det en slik satsing som er i ferd med å skje? Kan kulturen snu konjunkturene?