Er det et panisk svar på endrede medievaner som brer seg blant de store mediehusene når varslene om oppsigelser farer over bransjen? Fall i annonsekroner, kutt i budsjetter og lavere lesertall ryster avishusene i Norden. Oppsigelsene rammer bredt, og berørte seniorer tar tidligpensjonspakke og et sårt farvel med samfunnsoppdraget de har tjent. Hva skjer?
Mediebransjen er midt i en omfattende endringsprosess der ingen vet hvordan fremtiden vil se ut. Små og store avisbedrifter innser at leserne eldes hvis de ikke klarer å konkurrere på digitale plattformer og med sosiale medier. Det er denne utviklingen vi belyser i månedens tema.
Når Arbeidsliv i Norden summerer opplagstallene for den største avisen i hvert av de nordiske landene, viser resultatet en samlet nedgang på 20 prosent i perioden 2007 til 2011. Og omstillingstakten går stadig raskere. Bare i Finland har mer enn 500 journalister fått varsel om oppsigelse det siste halve året, ifølge Finlands Journalistforbund. Det man lurer på er hvorfor så mange lønnsomme foretak sier opp folk. ”Beslutningene fattes i panikk”, kommenterer Juha Rekola til AIN’s reporter. Verst rammet i Norden er Danmark, ifølge medieeksperten Lasse Jensen: ”Alt fett er for lengt skåret bort, og mange aviser er nå på grensen av hva de kan tåle økonomisk.”
Mens unge mennesker har vokst opp med et informasjonstilfang fra hele verden stort sett gratis tilgjengelig på nettet, hersker den store usikkerheten om hvordan avisene skal kapre den unge leseren, og få henne til å betale for tilgangen til digitale medier.
Nyheter produseres og konsumeres på nye måter, og nye digitale medier er på full fremmarsj. Men med mangfoldet kan også ansvaret for en bred, uavhengig og kritisk samfunnsdebatt tape terreng hvis bloggen eller kvitter på 140 tegn blir viktigere enn den fjerde statsmakt.
Så langt er journalistrollen og redaktørinstituttet garantisten for kvalitet. Det er også grunnplanken når regjeringene legger til rette for det de kaller ”en nødvendig omstilling” til flermediale løsninger og diskuterer utformingen av den fremtidige mediestøtten og momsen på digitale plattformer.
Men uroen for fremtiden slutter ikke med det i en bransje som er vant til å stille seg kritisk. Og da spørs det om eiernes ord kan hindre frykten for en nedadgående spiral:
- Jeg tror at samfunnet alltid kommer til å behøve personer som er dyktige til å observere, se sammenhenger og rapportere på en konsis og levende måte, sier Ole Jacob Sunde, styreleder i mediekonsernet Schibsted, til Arbeidsliv i Norden.
Motta Arbeidsliv i Norden gratis med e-post. Nyhetsbrevet utkommer 9 ganger i året.