Hvor går vi, Norden?

- Målet må være å normalisere situasjonen og ta bort grensekontrollene når situasjonen med flyktningene er under kontroll, sier Bente Stein Mathiesen, leder for velferdsutvalget i Nordisk Råd.

Det kan ta tid. Sverige har varslet en forlengelse av grensekontrollene selv om arbeidet med å få «situasjonen under kontroll» nå er godt i gang.

«En løsning på fremtidens behov for arbeidskraft.» «En motor for vekst.» Det er uttrykk som brukes i svenske kommuner om flyktningene som er kommet til Sverige. Det samme uttrykker Carola Lemne, vd for Svenskt Näringsliv, i Portrett. Men det finnes ikke enkle løsninger, og diskusjonen går, skal det innføres inngangslønner for nyankomne, hvilke konsekvenser vil det få? Svenskt Näringsliv ønsker inngangslønner. Sveriges regjering gjør det ikke. Men når Sverige har 180.000 asylsøkere i systemet hvorav 35 400 er enslige mindreårige er det behov for ekstraordinære innsatser. Sveriges statsminister har derfor invitert til nasjonal dugnad: «Sverige tillsammans». "Vi hadde ikke klart situasjonen uten frivillige organisasjoners innsats", sier landshövdingen i Stockholm i månedens tema.

I Danmark er tonen en annen. Der har regjeringen kommet til enighet med partene i arbeidslivet om en integrasjonsavtale som ifølge den danske beskæftigelsesminister innebærer et gjennomgripende skifte i den danske integrasjonsinnsatsen.

- Vi gør op med årtiers fejlslagne indsats, sier den danske beskæftigelsesminister, Jørn Neergaard Larsen.

Det mest kontroversielle punktet i avtalen er en ny to-årig integrasjonsordning der flyktninger og innvandrere kan starte som elever i det danske arbeidslivet, til elevlønn. Planen skal godkjennes i folketinget i løpet av våren og er tenkt gjennomført fra høsten.
Antallet flyktninger til Norden og først og fremst Sverige, har ført til at det vi nordboere har tatt for gitt siden passfriheten formelt ble innført i 1954, er truet.

Skal du reise mellom København og Malmø, som jeg gjorde nylig, for å delta på en nordisk konferanse om sosialt entreprenørskap, må du ha identitetsbeviset klart, to ganger faktisk hvis du tar toget fra flyplassen: før du går på toget kontrollerer danske vektere identiteten før du slipper gjennom sperringene, og når toget når svenskegrensa må du opp med beviset igjen. Det er nettopp et slikt hinder for mobilitet og fri ferdsel mellom nordiske land som regjeringene i Norden har jobbet så iherdig gjennom alle år med å bli kvitt .

Den finske samarbeidsminister Anne Berner, som vi portretterte i februar, er klar på at grensekontrollene mellom landene må bort. Det er dyrt og hindrer handel og mobilitet. Dette skal hun drøfte på samarbeidsministrenes møte den 19. april og deretter i Nordisk Råd. Det spørs om ikke resultatet i det korte løp er gitt.

Men hvor går vi, Norden? På sikt?

Les alle artiklene i tema