Fortell, fortell! Hvorfor har vi det så bra i Norden?

Norsk eller dansk, islandsk, svensk eller finsk? Ja, for det er ikke helt likt. Det er forskjeller mellom de nordiske samarbeidsmodellene for arbeidslivet. Blant annet når gjelder hvor omfattende kollektive forhandlinger skal være, om det skal forhandles sentralt eller lokalt og statens rolle i forhandlingene. Men likhet eller ulikhet handler også om hvor man fester blikket.

Tillit, samarbeid og medvirkning i beslutningsprosesser er kjerneverdier i den nordiske modellen. Det er en modell som baserer seg på avtaler fra 1930 tallet om samarbeid mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, og som suksessivt har blitt bygget ut siden. Den nordiske modellen er en del av demokratiutviklingen i de nordiske landene. Den har gitt høy sysselsetting, høy andel kvinner i arbeidslivet, høyt utdanningsnivå, høy innovasjonskraft, godt utbygget velferd og få konflikter.

Så vellykket har denne modellen vært at når ILO starter diskusjonen om sin globale plattform for Fremtidens arbeidsliv vil de gjerne hente impulser fra Norden. Ikke minst når det gjelder initiativet Women at Work er Norden et forbilde. Samtidig viser Portrettet av Jarrko Eloranta, nyvalgt leder for Finlands største fagforening og leder for Nordens faglige samorganisasjon, at fagbevegelsen er presset. For første gang har man i Finland underskrevet en trepartsavtale som fører til reduksjon i lønninger og kvinner blir hardest rammet.

Under politikkuka i Norge presenterte forskere fra Arbeidsforskningsinstituttet resultater fra en undersøkelse som viser en tendens til at medarbeidernes mulighet til medbestemmelse i arbeidslivet går i negativ retning, og at det blir stadig vanskeligere å si fra om kritikkverdige forhold.

Likevel er disse grunnleggende verdiene i samfunnet vårt høyst levende. Det forteller debatten, og målinger som plasserer Norden på tillitstoppen.

Det sies fra flere hold at unge mennesker og ledere med en annen erfaringsbakgrunn enn den nordiske ikke helt vet hvorfor vi har oppnådd den velferden vi har, eller har tillit til at samarbeid i arbeidslivet kan fungere. Derfor trengs det både skolering og bevis.

København kommune har nylig reformert hele sitt styringssystem. Tillitsreformen i København kommune er emne for en nylig publisert ph.d. avhandling om Tillitsbasert styring og ledelse i offentlige organisasjoner. Den avdekker at reformen blant annet har gitt større trivsel og innovasjonskraft. Arbeidsliv i Norden har vært ute på arbeidsplassene for å få detaljene om forandringene som skjer når tillit er styrende for ledelse.

Lag en nordisk tillitsreform! oppfordrer forskeren bak avhandlingen. Hun understreker behovet for tillit hvis man skal løse de komplekse utfordringene de nordiske velferdsstatene står overfor. Norden bør derfor gå sammen om å dele erfaringer med tillitsbasert styring og ledelse, sier hun til Arbeidsliv i Norden.

Tillit er ferskvare av godt gammelt nordisk merke. Vi kan ikke la det som er Nordens styrke, og som har bidratt til den velferden vi lever så godt av, forødes på grunn av mangel på kunnskap? Eller innføre nye management modeller uten at de settes i en større sammenheng?