Norden ikke gode nok på likestilling, og ikke gode nok på psykisk helse

Likestilling står i fokus når vi nærmer oss 8. mars. I Arbeidsliv i Norden har vi oppgjørets time. Vi teller kvinner og menn i maktposisjoner.

Finland har lenge hengt etter, men med slutt på mannsbadstu og suping i lag, åpnes veien for mangfold.

Det er viktig med makt og hvordan makt fordeles. Makten definerer fokus. Når makten stenger seg inne i sluttet lag, som mannsbadstuen i Finland er et lysende eksempel på, blir utsynet innsnevret. Nå er mannsbadstuen borte og den enerådende mannsmakten i finsk fagbevegelse historie, viser vår reportasje. Også Nordens faglige samorganisasjon, NFS, preges av en bredere maktbasis. De 16 medlemsorganisasjonene er nå representert med 8 kvinner og 8 menn, men ikke jevnt fordelt mellom landene.

Hvorfor går det så trått fremover? Her er det interessante erfaringer å dele fra Värmland. Med humor og kampanjen ”Schyst” har landskapsstyrelsen fått redskaper å jobbe med, og gjort likestilling til et tema.

”Målet har vært å forstå at tenkningen om kjønn manifesterer seg i måten å kommunisere på, posisjoner i rommet, hvordan vi forholder oss til makt og til hverandre. Resultatet har blitt en langsiktig holdningsendring.”

Makt handler om å synes og bli lyttet til. Mennesker med psykiske problem ekskluderes både fra makt og arbeidsliv.

Arbeidsliv i Norden setter denne gangen også fokus på ungdoms helse og manglende inkludering i skole og arbeidsliv. En av fem barn og unge sliter psykisk og problemene har økt de senere årene i alle de nordiske landene. Dette var bakgrunnen for drøftelsene på Nordisk toppmøte i Oslo 27. februar og konferansen om ungdom, helse, utdanning og arbeid den 28. Her var det lagt vekt på samarbeid på tvers av fag og sektorer. Norge lanserte et treårig nordisk forskningsprosjekt for å samle og spre erfaringer og kunnskap mellom landene.

Det rekker ikke med kunnskap og gode planer hvis ikke gjennomføringen holder mål. Det poenget fremførte OECDs Christopher Prinz under toppmøtet:

- De nordiske landene går foran på ulike måter. Psykiske lidelser er ikke like tabu å snakke om som det er i mange andre land. Nordiske land er mestere i å utforme politiske program for å hanskes med problemene, men er mye dårligere på å gjennomføre dem, sa Prinz.

Kvinners deltakelse i arbeidslivet har gjort at nordiske land ligger på topp i internasjonale sammenligninger. Hvis barn og unge ikke blir bedre tatt i vare, varer ikke forspranget lenge.

Ifølge Folkehelseinstituttet er psykiske lidelser en dominerende årsak til frafall i videregående skole, og manglende muligheter for høyere utdanning og deltakelse i arbeidslivet. Det er også den viktigste årsaken til uførhet blant unge.

Nå er lyskasteren på. Norden skal sammen finne frem til innsatser som virker. Da gjenstår det å gjøre Prinz sine ord til skamme. Da skal det ikke stå på gjennomføringen.