Lytter vi nok til unge stemmer?

I min aller første jobb var jeg stuepike på ærverdige Grand Hotel i Bodø. Det var sommeren før jeg fylte 17 år. Jeg fikk jobben fordi min eldre bror allerede jobbet i oppvasken på hotellet.

Den sommeren lærte jeg å stå opp tidlig, komme meg på jobb og stemple inn før klokka slo 07.00. Jeg lærte også at lørdag og søndag ikke nødvendigvis betyr fridager. Jeg vasket bad, støvsugde, tørket støv og strakk laken. Det siste under streng bevoktning av hotelldirektørens høyre hånd, - hans svenske kone.

På lunsjrommet fikk jeg trøst av langt mer erfarne stuepiker. Noen hadde jobbet der i flere tiår. Det lærte meg noe om hva et godt arbeidsmiljø betyr. 
Da sommeren var over, hadde jeg erfaring på CV’en og bokstavelig talt kroner i lønningsposen.

Denne gangen handler Arbeidsliv i Norden om det å være ung i Norden.

I dag er det ikke bare enkelt å få jobb når du er under 18 år, har null arbeidserfaring eller kontakter.
– Vi opplever at mange har fordommer mot folk under 18 år. Vi vil vise at mange av oss ønsker å ta et tak og at vi vil jobbe, sier Emma Aas.

Sammen med fire klassevenninner har hun startet ungdomsbedriften RaskJobb. Bedriften er et motsvar til dem som stempler unge som late.

Ungt Entreprenørskap gir elever allerede fra barneskolen anledning til å få en smakebit av entreprenørskap og av arbeidslivet.
– Ungt Entreprenørskap er viktig for arbeidslivet og det er viktig for ungdommene, sier Grete Ingeborg Nykkelmo, administrerende direktør i Ungt Entreprenørskap Norge.

Langt fra alle unge entreprenører fortsetter denne karriereveien. Men fra Danmark forteller vi en historie om at stadig flere som studerer på Aarhus Universitet velger å starte for seg selv for å løse viktige samfunnsproblemer. En av dem er lege Christina Gravgaard Andersen.

– Jeg kunne ikke se for meg selv i en jobb eller en virksomhet hvor det å tjene penger er det viktigste, sier Christina Gravgaard Andersen.

Barn og unge har det ganske bra i de nordiske landene, men hvor de vokser opp har betydning for utdanning og fritid. Det viser en ny svensk rapport ”Platsens betydelse – unga på landsbygd”. Er du ung og bor på bygda er sannsynligheten større for at du velger yrkesfag og begynner å jobbe tidligere, enn hvis du er by-ungdom.

Men, når satsing på barn og unge står høyt på den politiske agendaen i alle de nordiske landene er det fordi det ikke står riktig så godt til med alle unge. Undersøkelser forteller at mange unge sliter psykisk, står utenfor skole og arbeidsliv, og at de ser mørkt på fremtiden.

Vi forteller historier om hvordan kommuner på Island og i Sverige tar tak i disse utfordringene.

I svenske Åstrop er Emilie Holmkvist en av flere unge som har fått innpass i arbeidslivet takket være Ung Kraft 2.0. Det er et tiltak der rekrutteringsprosessen inkluderer en vellykket matching mellom arbeidssøker og arbeidsgiver.

På Zelsíuz ungdomssenter i Árborg kommune sør på Island har de erfart at nøkkelen er tidlig innsats, og at det viktigste er å ha tid og rom til å ta vare på hver enkelt ungdom.

Finland overtok formannskapet i Nordisk ministerråd ved nyttår. I det kommende året skal barn og unge spesielt prioriteres.

Hva betyr det konkret? spurte vi Anders Adlercreutz. Han er Finlands utdanningsminister og nordisk samarbeidsminister. Adlercreutz er blant annet bekymret for at psykiske lidelser øker blant unge. Han mener det nordiske samarbeidet er et godt fora for å finne tiltak som hjelper.

Så, er det grunn til bekymring? Ja, dessverre, ifølge unge som Arbeidsliv i Norden har vært i kontakt med.
– Det viktigste nå er at vi gir ungdom mulighet og verktøy til å påvirke i dag, og ikke i morgen. Da er det kanskje allerede for sent, sier 23-åringen Andreas Salomonsson.

Jeg anbefaler dere alle til å lytte til dem det faktisk handler om: De unge.

God lesing!