I flere tiår har vi snakket og skrevet om likestilling. Kjedelig? Absolutt ikke, for det er fortsatt aktuelt. Årets likestillingsbarometer fra Arbeidsliv i Norden forteller at veien til et likestilt Norden er lang. Men likestilling handler ikke bare om statistikk og barometer. Det handler også om enkeltmenneskers muligheter og valg.
– Jeg vil bli matros, sa jenta. Hun var 16-17 år og elev på et av få skoleskip som går langs norskekysten.
Ikke at jeg, som heldig journalist om bord, helt kunne forstå den drømmen akkurat der og da, for ute på dekk var nordlandskvelden allerede mørk, våt og kald.
Ungjenta gikk på nattevakt i maskinen. Jeg gikk på lugaren og sov.
Da vi møttes neste morgen, fortalte hun mer. At det først hadde hørtes skummelt ut med sjølivet, at matrosyrket kanskje ikke var noe for jenter og i hvert fall ikke henne? Men moren hadde oppmuntret jenta og gjentatte ganger sagt: Hvorfor skal ikke jenter kunne bli sjømenn og tjene gode penger?
– Jeg trives i maskinen. Jeg hadde knapt skrudd eller mekket på noe før jeg begynte, men jeg lærer, fortalte jenta.
Hun var en av få jenter om bord, men på skoleskipet ble de tatt godt vare på:
– Vi blir behandlet som gull, fortalte hun.
Da vi i Arbeidsliv i Norden begynte å jobbe med dette temanummeret om likestilling dukket denne historien fra snart ti år tilbake opp i hodet mitt.
For det er interessant å se på utdanning i et likestillingsperspektiv. Vi stiller denne gangen flere spørsmål og får mange gode svar i artikler fra Sverige og Finland.
I dag har betydelig flere kvinner universitetsutdanning enn menn, og dette gjelder spesielt i distriktene. Utviklingen er lik i alle de nordiske landene og har gitt mange kvinner et bedre liv med høyere sysselsetting og lønn.
– Mange land har gjort aktive investeringer i kvinner, og oppfordret dem til å «ta sin plass» og «utdanne deg selv». Det har lønnet seg, sier Lovisa Broström, forsker ved universitetet i Gøteborg.
Den finske forskeren Harry Lunabba mener at arbeidet for likestilling ikke er ferdig i skolene i Finland. Det trengs et ambisiøst likestillingsprogram, mener forskeren.
Jeg lurer fortsatt på om jenta jeg møtte på skoleskipet valgte yrkeslivet på sjøen eller ikke? Akkurat det klarte jeg ikke å finne ut av, men jeg var også nysgjerrig på om mannfolkene fortsatt dominerer til sjøs.
Og ja, det er fortsatt en ekstremt mannsdominert bransje, bekrefter Lene Dyring i Norsk Sjømannsforbund. Det er yrker om bord på et skip der det knapt er en kvinne. Det gjør noe med arbeidsplassen og arbeidsmiljøet.
I det nordisk prosjekt REDO Lookout, initiert av det svenske Sjöfartsverket, er de opptatt av hvordan skape gode arbeidsmiljø, for både kvinner og menn.
Prosjektet er finansiert av Nordisk Jämställdhetsfond, som er et av flere verktøyer som Nordisk information för kunskap om kön (NIKK) har når de jobber med likestillingsspørsmål på oppdrag for Nordisk ministerråd.
Likestilling har stått på den nordiske agendaen i over 50 år, men det er fortsatt like aktuelt å snakke om.
Akkurat i disse dager avsluttes prosjektet «Lik lønn for likeverdig arbeid i Norden». Det har som mål å redusere lønnsforskjellene mellom kvinner og menn i Norden ved å fremme dialog mellom landene og partene i arbeidslivet.
For lønnsforskjeller mellom kvinner og menn består, til tross for at dette har vært et prioritert likestillingsområde i lang tid.
Likestillingsbarometeret til Arbeidsliv i Norden forteller at likestillingen på de viktigste posisjonene i Norden ligger på omtrentlig samme lave nivå som året før. Barometeret måler hvert år om det er en kvinne eller mann som innehar 24 ulike maktposisjoner.
Og det er Island, som for første gang har både en kvinnelig statsminister og en kvinnelig president, som bidrar sterkt til resultatet.
Men er kvinner i et betydelig antall maktposisjoner, slik det nå er på Island, ensbetydende med at samfunnet ellers er likestilt? Absolutt ikke, forteller forskere på Island som vi har snakket med.
Når grunnleggende rettigheter trues, mener vi i Norden at det er viktig å stå imot og holde fanene høyt.
Og nettopp det vil kvinner og menn gjøre på kommende 8. mars. Hovedparolene i toget i Oslo er bestemt for lenge siden. De handler blant annet om kjente temaer som likelønn og om det kjønnsdelte arbeidsmarkedet, men det handler også om kvinners rett til verneutstyr tilpasset kvinnekropper.
Det er da noe forteller meg at vi i Arbeidsliv i Norden også til nesten år på denne tiden vil skrive om likestilling og at det fortsatt er et aktuelt tema.
God lesing!
Motta Arbeidsliv i Norden gratis med e-post. Nyhetsbrevet utkommer 9 ganger i året.