Nyhetsbrev

Motta siste nytt fra Arbeidsliv i Norden med e-post. Nyhetsbrevet utkommer 9 ganger i året.

(Påkrevd)
Du er her: Forside i Artikler i Portrett i Portrett 2005 i Nina Smith - en slagkraftig danske som maner til velferdsdebatt
Nina Smith - en slagkraftig danske som maner til velferdsdebatt
Portrett

Nina Smith - en slagkraftig danske som maner til velferdsdebatt

| Text: Berit Kvam, Foto: Nicolai Lorenzen/Polfoto

Folk må arbeide lenger, når de lever lenger. Integrering av innvandrere er en større utfordring enn den demografiske. Globaliseringen krever økt satsing på kunnskap. Professor Nina Smiths analyse er kanskje ikke så kontroversiell. Mer utfordrende blir det når hun etterlyser en moraldebatt, vil stille krav til statsborgerskap og beskylder politikerne for å ha hodet i syltekrukken.

Vannet blinker og sender lange stråler ut i den tynne morgenluften. Himmelen er bare blå. Utsikten fra lobbyen over Københavns indre havn kan nytes gjennom lange åndedrag.

- Det er litt amerikansk, sier Nina Smith nesten unnskyldende om hotellet der vi møtes.

De mondene omgivelsene er langt fra sauestell og hagearbeid hjemme på bruket på Djursland der hun bor sammen med familien. Vi finner oss en krok og glemmer snart tid og sted. Hun har så mye på hjertet, engasjementet tar over.

Da Nina Smith nylig feiret 50, ble hun omtalt i landets største aviser som en av Danmarks mest kjente og velrenommerte økonomer. At hun er kommet dit hun er i dag tilskriver hun de mulighetene hun har fått som borger i velferdsstaten.

Det handler om en bakgrunn fra fattige kår og om en vilje til å bryte ut, ta en utdanning og stå på egen ben. Det handler om tradisjon og nødvendigheten av å gå videre.
Personlig og privat som faglig og samfunnsmessig. Hun brenner for velferdssamfunnet.

- Jeg har hatt enorm glede av velferdssamfunnet og vil gjerne være med å utvikle dette, sier hun.
Som medlem i regjeringens ”Velfærdskommisjon”, ivrig samfunnsdebattant og nylig oppnevnt medlem av regjeringens ”Globaliseringsråd”, har professoren i nasjonaløkonomi også gitt seg selv den muligheten.

- Jeg synes det må være kjedelig å sitte i sitt elfenbenstårn og forske. Min ambisjon er å være en dyktig fagperson, men jeg vil gjerne at den forskningen som betales av det offentlige skal brukes i samfunnsutviklingen.

Behov for ny kurs

Nina Smith vil gjøre velferdsstaten mer robust. Det betyr å kutte i statens utgifter eller øke inntektene.

- Det som har skjedd til nå er at vi har utvidet rammene for velferdsstaten mer og mer. Vi har fått kortere arbeidstid og bedre velferdsordninger. Og vi har brukt skattesystemet til å finansiere det hele. Derfor er det viktig med en justering av kursen, mener Nina Smith.

Men den omdiskuterte danske tidligpensjonsordningen, ”Efterlønen”, ser hun som en enkel sak.

- Endringer i ”Efterlønsystemet” er ikke vanskelig å få til. Det er jo klart at når man ever lenger må man også jobbe lenger. Da kan man ikke som i Danmark gå av ved 60 års alderen. Da belaster man velferdssamfunnet over lengre tid. Det har ikke samfunnet råd til.

Men det betyr jo ikke at de som er utslitte etter et langt arbeidsliv ikke skal kunne gå av med tidligpensjon. Men det betyr at man må justere de ordningene som er, slik at de treffer riktig.

Politikerne svikter

Nina Smith mener at skattene må ned og næringslivet bys bedre rammebetingelser. Da må sysselsettingen økes, eller også må de offentlige utgiftene reduseres. Hvordan finnes det ikke kun ett svar på.

- Politikerne er redde for å ta tak i velferdsstatens problemer. Velferdskommisjonens oppgave er å forberede befolkningen på at det er nødvendig med en velferdsreform. Det er nødvendig å gjødsle jorden, sier hun, litt underfundig.
Veien til suksess er brolagt med kunnskap. Det gjelder for henne personlig, for Danmark og Norden, hvis vi skal kunne hevde oss i den globale konkurransen.

Men her har Danmark feilet ettertrykkelig. Det satses for lite på forskning og OECDs Pisa-undersøkelse fra desember 2004 viser ikke bare at skolesystemet er dårlig, men at Danmark er dårligst i Norden når det gjelder integrering
av innvandrere, og at gapet mellom innvandrere og dansker øker.

- Det er et nederlag. Første generasjon har gått tapt. Andre generasjon har sakket akterut i forhold til andre dansker og nå viser det seg at noen barn i tredje generasjon heller ikke kan snakke dansk. Det går den gale veien. Det skyldes at vi ikke har vært bevisst integrasjon. Vi har hatt mer enn nok med å bekjempe arbeidsløsheten blant danske ufaglærte. På begynnelsen av 90-tallet da arbeidsløsheten var på det høyeste var arbeidsledigheten blant dansker 10 %. Ingen snakket da om at arbeidsløsheten blant innvandrere var 40 %.

- Å gi barn like muligheter er fantastisk viktig. Vi må styrke skolesystemet. Det er skitt at det ikke er godt. Det er skitt at vi må spare penger på omsorg i daginstitusjoner. Barn fra vanskeligstilte hjem blir taperne. Alle må arbeide slik at
barn og eldre kan få omsorg og være trygge. Det er meget viktig i velferdsstatens regi. Etterlyser debatt om moral. Hennes egne barn klarer seg godt. De har alltid fått høre at de må ta en utdanning, ikke nødvendigvis følge en akademisk løpebane, men en utdanning.

Det er ikke barn av velstående foreldre det går utover. De som har nok, bør heller avstå fra å belaste velferdssamfunnet og lære barna sine å ta ansvar for seg selv og fellesskapet. Derfor etterlyser hun en moralsk diskusjon som understøtter velferdssamfunnet.

- Hvis alle tar ut av velferdssamfunnet det de har krav på, rekker det ikke.

Nina Smith er ingen talskvinne for ”snillisme”. Den omdebatterte 24-års regelen, som skal hindre familiegjenforening  før fylte 24, er etter hennes oppfatning en god mulighet for unge innvandrerkvinner å gjøre ferdig en utdanning før de gifter seg.

Hvis ikke blir de værende i hjemmet, der det ikke snakkes dansk og der det ikke blir noe bedre for de små barna å vokse opp. Derfor må sirkelen brytes.

- Vi trodde det handlet om penger, men det handler om kulturell og sosial kapital. I de hjem der far og mor ikke snakker dansk er kapasiteten til å rådgi veldig liten. I svake hjem må det offentlige trå til å stimulere og gi mulighet. Det er et politisk ansvar å ta denne debatten. Men politikerne undervurderer folks intellektuelle evner og ansvar.

Argumentene er flerfoldige

Den danske TV-serien ”Krøniken” var glitrende synes Nina Smith, fordi den mer enn noe annet fikk folk til å åpne øynene for hvilken velferdsutvikling som har vært siden krigen: Den viste trangboddheten og slitet, klasseforskjellene og hvilket kvinnesyn som gjorde seg gjeldende.

- Vi har glemt den moralske holdningen vi hadde da vi bygget velferdsstaten. Men når det er snakk om tema som velferd, globalisering, innvandring, må vi forholde oss til det moralske. Den moralske diskusjonen handler om å understøtte velferdsstaten.

Det er en diskusjon vi ikke har hatt i Danmark på lang tid. Den må vi ta opp igjen. Diskusjonen om velferdssamfunnet er blitt så individualistisk. Det utfordrer solidariteten velferdssamfunnet bygger på. Men i den politiske diskusjonen er dette ikke et problem som tas opp

Åpen for innvandring

Globaliseringen gjør at presset tiltar både innenfra og utenfra. Vandringer kan bli en utfordring for velferdsstaten i fremtiden. Ungdommen kan bosette seg på andre siden av jordkloden. Det betyr et press på velferdsordningene for eldre. Men den største utfordringen nå er innvandring og integrering, ifølge Nina Smith.

- Faren er at vi lukker landet for å bevare velferden for oss selv. Å lukke andre ute er umoralsk og ”det er skidt” for landets utvikling. Et rikt land har plikt til å ta imot flyktninger, og vi har bruk for de impulser som følger med åpne grenser.

Men en åpen innvandringspolitikk krever at vi gjør velferdsstaten mer robust. Spørsmålet en må stille er  om en skal ha rett til velferd uten opptjening? Vi må stille krav til borgerrettigheter.

De som ønsker borgerrettigheter må vise at de kan språket, at de har en jobb, og at de kan forsørge seg selv. Flyktninger er selvfølgelig unntatt, argumenterer hun.

- Den nordiske velferdsmodellen bygger på at alle skal ha like rettigheter. Mener du at vi må gå bort fra den?

- Den universelle modellen som vi bygger på i Norden er viktig. Men vi må se på hvem som får adgang til de universelle rettighetene. Modellen stiller krav. Det sosiale sikkerhetsnettet er viktig. Men vi må sørge for å gjøre endringer som gjør velferdsstaten bæredyktig. Og det må være samme krav til dansker som til utlendinger.

- Politikerne svikter. De skulle fremme diskusjonen om hva det er for et velferdssamfunn vi vil ha nå og i fremtiden. Mange politikere har stor berøringsangst for å diskutere slike problemstillinger. Likevel, sier hun, er hun
optimistisk.

- De nordiske land er de mest åpne for den globale konkurransen. Vi er mest omstillingsparate. Den danske modell er meget fleksibel, Det er høy mobilitet; det er lettere å si opp folk, men det er en god kompensasjon for dem som mister jobben, og det føres en aktiv arbeidsmarkedspolitikk som skal sikre at folk kommer seg raskt tilbake i jobb.

- Vi må se til at nordiske land ikke taper terreng, utfordrer Nina Smith.

Fakta

Nina Smith, født 1955.
Mor til tre gutter og ei jente i alderen 26, 22, 20 og 11 år.
Professor i nasjonaløkonomi ved Handelshøjskolen i Århus.
Forskningsdirektør ved Senter for forskning om integrering og marginalisering.
Danmarks første kvinnelige ”vismand” i økonomi da hun trådte inn i Det Økonomiske Råds formannskap (1995).
Medlem i regjeringens ”Velfærdskommisjon” (2003) og
 ”Globaliseringsråd” (2005).
Formand for De Frie Forskningsråds bestyrelse.

Nyhetsbrev

Motta Arbeidsliv i Norden gratis med e-post. Nyhetsbrevet utkommer 9 ganger i året.

(Påkrevd)
h
This is themeComment