Bjarne Håkon Hanssen: Superministeren som må lykkes

- Nordisk samarbeid er litt ”på hælan”, sier Bjarne Håkon Hanssen på ekte trønderdialekt. Litt bakpå, med andre ord. Det vil han gjøre noe med.

- Vi vil gjøre ministermøtet mer aktuelt ved at vi så å si måler pulsen på de sakene vi står midt oppe i. De nordiske ministrene må møtes fordi vi tar opp saker som det er behov for å diskutere. Da blir kanskje også pressen interessert, sier han.

Nytten av samarbeidet er Bjarne Håkon Hanssen ikke i tvil om. Det var erfaringen som landbruksminister i den første regjeringen Stoltenberg (2000 – 2001).

- Det nordiske samarbeidet er som en gigantisk forsøks-stasjon der vi kan teste ut ulike tiltak og finne ut hvordan de virker i de forskjellige landene. Konsekvensen er ikke at vi skal handle likt, men vi skal ha en trygghet for de løsningene vi velger med basis i nordiske erfaringer.

Mer dynamikk

Bjarne Håkon Hanssen vil gå videre. Han vil ha mer dynamikk i det nordiske samarbeidet på arbeidslivsområdet. Det vil si at samarbeidet på embetsnivå skal konsentreres mer om de aktuelle utfordringene, og at dialogen mellom ministrene skal innrettes mot mer aktuelle politiske saker.

Konkret trekker han frem flere store saker på dagsorden der dialog på tvers av landegrensene er viktig. Overgangsordningene i forbindelse med EU/EØS-utvidelsen er en slik sak. I 2004 valgte Sverige i motsetning til de andre nordiske land ikke å innføre midlertidige overgangsordninger for arbeidsvandrere fra de nye medlemslandene. Innen 1. mai 2006 må han beslutte om overgangsordningene som Norge har innført skal videreføres.

- Det er noe vi kommer til å jobbe hardt med fremover. Her skal jeg lytte til de svenske erfaringene når jeg møter min svenske kollega.

Sosial dumping er annen sak der han er opptatt av å finne ut hvordan de ulike tiltakene som landene har satt i verk, virker.

- Vi kommer til å holde på det norske sporet om allmenngjøring av tariffavtaler som prinsipp, men vi vil gjøre virkemiddelet mer effektivt. Hvordan det skal se ut vil vi ta stilling til i løpet av våren.

Arbeidslinja styrkes

På hjemmebane skal Bjarne Håkon Hanssen sørge for at den rødgrønne regjeringens politikk blir til virkelighet. Arbeids- og sosialdepartementet har skiftet navn til Arbeids og inkluderingsdepartementet (AID) og er tilført oppgaver som blant annet innvandring og integrering. Endringen mener han vil gjøre det lettere å se områdene arbeidsmarkedspolitikk, velferd og inntektssikring i sammenheng. Som arbeids- og inkluderingsminister har Bjarne Håkon Hanssen ansvaret for at hver tredje budsjettkrone brukes fornuftig. Et tema han har vært svært opptatt av, er å få ned ledigheten blant innvandrere.

- Vi erkjenner at vi ikke har lykkes med integreringsarbeidet. Ledigheten er tre ganger så stor blant innvandrere som ellers i befolkningen. Å lykkes bedre med integrerings-prosessen betyr at vi må få til en bedre integrering i arbeidslivet. Da må integrering av innvandrere sees i sammenheng med arbeidsmarkedspolitikken generelt.

Kampen mot arbeidsledighet og for inkludering i arbeidslivet er et hovedmål for regjeringen. Arbeidslinja skal styrkes; arbeid er veien til integrering og arbeid er veien ut av fattigdom. Det skal lønne seg å arbeide framfor å motta passive ytelser. Men selvfølgelig skal kronisk syke eller andre som av helsemessige årsaker ikke kan arbeide, ha rett til et anstendig liv.

Utlendingsloven endres

Da Danmark innførte 24-årsregelen for familiegjenforening, som skal hindre at unge innvandrere henter seg en ektefelle fra hjemlandet før fylte 24 år, vakte det betydelig oppmerksomhet i Norden. Du har reist spørsmålet om vi skal innføre en liknende regel her?

- Vi gjennomgår nå hele utlendingsloven. Utlendingslovutvalget som har levert sin innstilling til ny utlendingslov foreslår å innføre en aldersgrense på 21 år. Det vil vi gjerne ha en debatt om, og vi vil se til Danmark for å få erfaringer. Men det er for tidlig å konkludere. Det er jo argumenter både for og imot. Vi er for eksempel opptatt av å begrense tvangsekteskap, at ungdommen kan gjøre seg ferdig med skolen og at de er modne nok til å legge egne vurderinger til grunn for ekteskapsinngåelse. Men samtidig er det jo en veldig inngripen i enkeltmenneskets frihet.

- Er dette et forsøk på å demme opp for Fremskrittspartiet, som nå er det største partiet på borgerlig side?

- Nei, det er et forsøk på å utvikle en god integreringspolitikk. Det må vi lykkes med hvis vi skal bli gjenvalgt i 2009.

IA-avtalen fornyet

Alle virkemidlene for å få til en bedre integrering i arbeidslivet skal, ifølge statsråden, knyttes til trepartsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen), som nettopp er fornyet.

En evaluering før avtaleperioden gikk ut i 2005 viste at målet med avtalen bare delvis var nådd; sykefraværet var redusert med 10 % i forhold til en målsetting på 20 %, andelen funksjonshemmede i arbeidslivet hadde ikke gått opp, og avtalen hadde heller ikke ført til noen høyere reell pensjoneringsalder slik målsettingen var.

Myndighetene og partene i arbeidslivet ble derfor enig om å forlenge avtalen til å gjelde ut 2009 og ta i bruk nye virkemidler. Statsråden er beredt til å snu på det meste

- Avtalen er ikke blitt detaljutformet ennå. Vi skal ha en ny prosess med partene i arbeidslivet våren 2006 for å utvikle virkemidlene. For eksempel bruker vi mye penger på ordningen med redusert arbeidsgiveravgift for arbeidstakere som er 62 år eller eldre. Spørsmålet er om vi kan bruke de pengene mer fornuftig på andre måter. Om vi kanskje kan benytte andre virkemidler enn redusert arbeidsgiveravgift for å få flere eldre i arbeid. Men her har vi ikke konkludert, sier han på sitt høyttenkende vis.

Gjør din plikt

Det er kontroversielle tema. Manglende presse er knapt et  dilemma. Han har fått mye pepper allerede. Med utsagn som: ”Sosialhjelpsmottakere skal stå opp om morgenen”, har han egget til debatt blant flere enn dem som kjemper for å komme seg inn på arbeidsmarkedet.

Nye tall fra Aetat viser at en av fem personer i arbeids-styrken oppsøkte arbeidsmarkedsetaten i 2005, det tilsvarer 441 000 personer, mens den gjennomsnittlige ledigheten var på 83 500 personer. Det viser at de fleste får en eller annen jobb ganske raskt, men tallene viste også at stadig flere er arbeidsløse i lengre tid enn de to årene arbeidsløshetsstønaden varer, og at faren for utestengning øker.

Utsagnet ”stå opp om morgenen” er et bilde på hva som er på gang. ”Gjør din plikt, krev din rett” har vært Arbeiderpartiets slagord. Det vil statsråden konkretisere i form av en velferdskontrakt der rettigheter skal kobles tettere til konkrete plikter. Et hektisk arbeid er i gang for å gjennomgå hele virkemiddelapparatet, og en helt ny arbeids- og velferdsforvaltning (NAV) er under etablering. Hovedmålet for reformen er å få flere i arbeid og færre på stønad. Brukerne får ett sted å henvende seg, tjeneste-tilbudet skal tilpasses den enkelte og det skal skapes en helhetlig og effektiv arbeids- og velferdsforvaltning.

- Den store utfordringen ligger på oss, sier ministeren.

- Det er lett å tro at når konjunkturene går opp, kommer ledige i jobb. Men økt trykk i arbeidslivet og økt import av arbeidskraft gjør at det ikke er tilfellet. Den store utfordringen er å få ledige i arbeid. Det må vi lykkes med, sier Bjarne Håkon Hanssen.