Rekordlav ledighet i Island: Arbeidsministeren vil ha flere utenlandske arbeidstakere til landet

- Arbeidsledigheten i Island er lavere enn noen gang; 1,2 prosent i april. Det betyr at det er stor etterspørsel etter arbeidskraft, særlig innenfor tjenestesektoren: byggearbeidere, helse- og sosialarbeidere, og nå for tiden har vi stort behov for utdannet helsepersonale. Island trenger rett og slett arbeidskraft fra utlandet, sier sosial- og arbeidsminister Jón Kristjánsson (bildet nedenfor).

Men sju prosent utenlandske arbeidstakere er likevel ikke så lite, om lag 6000 mennesker i et samfunn med 158 000 mennesker i arbeidsfør alder.

- Men av disse 6000 utenlandske arbeiderne, jobber 30 prosent på to arbeidsplasser, ved kraftverket ved Kárahnjúkar og aluminiumsfabrikken i Reydarfjördur på Østlandet.  Når disse anleggene står ferdig etter neste år vil de aller fleste dra hjem igjen, og da vil antall utenlandske arbeidere gå betydelig ned, sier Jón Kristjánsson. Han peker også på at det ikke er mange utlendinger som søker jobb i Island. Hittil har de aller fleste fått jobb før de kommer til landet.

- Dessuten har jeg fått informasjon som tyder på at situasjonen på arbeidsmarkedet har stabilisert seg, og den store flodbølgen som gikk over det islandske arbeidsmarked på grunn av de store verkene på Østlandet, vil ebbe ut etter neste år.

Selv har Jón Kristjánsson hus og hjem på Øst-Island og var i flere år både salgssjef i Samvirkelaget på Egilsstadir  og redaktør i Austurland, den østlandske partiavisa til Framsóknarflokkurinn, som er landets senter-/bondeparti. I noen år var han politisk redaktør i Tíminn (Tiden), partiets hovedorgan i Reykjavík, og har sittet på Alltinget siden 1984. Men opprinnelig kommer han fra Skagafjördur på Nordvestlandet, opplyser han på sin beskjedne måte når vi sitter på kontoret hans i Havnehuset med utsikt over gamle Reykjavik havn og fjellet med det gamle, irske navnet Esja, byens perle og stolthet, på nordsida av Kollafjorden.

Jón Kristjánsson synes også det er verdt å merke seg hvordan de utenlandske arbeidstakerne fordeler seg på ulike nasjonaliteter; nesten halvparten kommer fra Polen, og et stort flertall av nye søknader om arbeidstillatelse i 2005 kom fra polakker. Av totalt 2764 søknader var 2147 fra polakker, 299 fra latviere.

- Dette er først og fremst mennesker som kommer til Island for å arbeide, og de sender pengene hjem til familien, på samme måte som islendingene før i tida jobbet med fisk i fiskevær rundt omkring i landet i sesongen, eller „værtida“, som det kaltes, sier arbeidsministeren.

Lov om vikarbyråer

Etter 1. mai kan alle borgere i de nye EU-landene fritt komme til Island og søke arbeid, de trenger ikke lenger skaffe seg arbeidstillatelse på forhånd slik som de hittil har måttet gjøre, og som alle borgere fra land utenfor EU fortsatt må gjøre.

Mange ble forbauset da ASI (det islandske LO) ga sitt samtykke til at de midlertidige overgangsordningene for arbeidsvandrere fra de nye medlemslandene fra 2004 ble opphevet. Den beslutningen kom helt uventet. Mange innen fagbevegelsen mener at verken arbeidsdirektoratet eller samfunnet i sin helhet er forberedt på å ta imot en stor flom utenlandsk arbeidskraft til vårt lille samfunn.

I fjor fortalte islandske medier gang på gang hårreisende historier om underbetalt arbeidskraft, innleiet av både islandske og utenlandske vikarbyråer, og noen stygge eksempler på svart arbeid både i og utenfor hovedstaden. Men ingen nye tilfeller er blitt avslørt på flere måneder, og man håper at situasjonen er blitt bedre.

Jón Kristjánsson tror heller ikke at sosial dumping vil bli noe problem, og peker på at vi har fått en ny lov om vikarbyråer, som forplikter blant annet arbeidsgiverne til å levere kontrakten til hver enkelt arbeider som blir ansatt i landet, til arbeidsdirektoratet. I tillegg skal en samarbeidsgruppe fra fagbevegelsen og arbeidsgiverunionen følge med utviklingen og levere en rapport om utenlandske arbeideres stilling på arbeidsmarkedet til sosialministeren i november. Han tror derfor ikke at vi vil oppleve en flom av utenlandske arbeidere, trass i at overgangsordningen er opphevet.

- Den nye loven gjør tvert imot situasjonen mer oversiktlig,  og etter min mening har vi klart å få en sikker kontroll. Selvfølgelig kan vi ikke helt utelukke svart arbeid, verken her til lands eller andre steder i Norden. Men svart arbeid eksisterer nesten ikke her i landet, det ville vi fort legge merke til i vårt lille samfunn, sier Jón Kristjánsson. Han peker også på det åpenbare faktum at det fortsatt er tungvint å komme seg til Island, og at man må regne med at de fleste vil i alle fall gjøre seg kjent med mulighetene for å få jobb før de legger ut på den lange og dyre reisen.

Mange i fagbevegelsen, som er i god kontakt med grasrota, tror bestemt at det tross alt finnes en del „sosial dumping“.

Mange peker i den sammenhengen på lavtlønnede grupper i helsetjenesten som for noen uker siden truet med oppsigelse dersom lønnen ikke ble forhøyet. En stor andel av dem var utenlandske arbeidere.

- Jeg vil ikke legge for stor skyld på utenlandske arbeidere når det gjelder lønnskampen innenfor helsesektoren. Dette har sitt utgangspunkt først og fremst i debatten om lønnsforskjellen i det islandske samfunnet, ekspansjonen på arbeidsmarkedet og den store etterspørselen etter arbeidskraft, sier arbeidsministeren.

Flernasjonal kultur

Den andre siden av saken er at islendingene må øke og forbedre hjelp og støtte til utenlandske arbeidere og innflyttere, blant annet tolketjeneste og undervisning i islandsk. Der har vestfjordingene lengst erfaring, de var først ute med å opprette et flernasjonalt institutt. I Isafjord, Vestfjordenes hovedstad, og andre vestfjordske byer har det lenge vært forholdsvis flere utenlandske arbeidere enn andre steder i landet, folk som dro dit for ti,  femten år siden for å jobbe i fiskeriene. Mange av dem har slått seg ned i Vestfjordene, og i flere år har de holdt flernasjonale festivaler på Isafjord, fargerike og spennende etniske fester med dans, musikk og mat fra mange verdenshjørner. I Reykjavik finnes også en internasjonal stiftelse som arbeider for innflytternes vel.

- Et nytt innflytterråd forbereder nå sosialdepartementets innflytterpolitikk, som skal bli ferdig til høsten. Der skal vi prioritere tolketjeneste og undervisning i islandsk, siden vi har full forståelse for at språklige kunnskaper er en viktig forutsetning for at utlendinger kan være aktive borgere i Island, sier Jón Kristjánsson.

Til slutt, Jón Kristjánsson: Din forgjenger satte i gang en likestillingskamp innenfor det offentlige for å rette på den kjønns-diskrimineringen som viser seg i at islandske kvinners inntekt er 65prosent av det som islandske menn tjener! Den fortsetter vel?

- Ja, jeg arvet dette prosjektet som Árni Magnússon satte i gang sist høst i anledning 30-årsjubileet for kvinnefridagen i 1975, og som i første omgang tar sikte på departementene. Det hersker forresten full likestilling i sosialdepartementet, og jeg har tenkt å fullføre prosjektet med sikte på å oppnå full likestilling i dem alle.

Det finnes en gjeldende likestillingsplan for perioden 2004-2008. Prosjektene den bygger på, tilstreber likestilling på alle felt i samfunnet, og har som målsetning at kvinner og menn skal kunne oppnå samme lønn og samme muligheter.

- Her i Island jobber vi for at alle grupper skal ha like muligheter. sier sosialminister Jón Kristjánsson.