Arbetsmarknadsminister Sven Otto Littorin: Moderat med radikale grep

Det som først og fremst har provosert frem en voldsom debatt er endringene i arbeidsløshetsforsikringen, A-kassan. Omleggingen som er varslet fører til høyere innbetaling, lavere utbetaling og skjerpete vilkår for ledighetstrygd. Når i tillegg Arbetslivsinstitutet og fire andre myndighetsorganer, deriblant Integrationsverket, skal legges ned, Arbetsmiljöverket skal slankes kraftig og Arbetmarknadsverket omorganiseres, er det kanskje ikke rart at reaksjonene blir sterke. Det innrømmer han, men litt overrasket er han likevel:

- Vi gjør bare det vi sa vi skulle gjøre. Vi har jobbet med dette forslaget i et par år nå, snakket med fagorganisasjonene underveis og hatt diskusjoner med lederne for de store fagforeningene før valget, så det skulle på ingen måte være  ukjent, men de trodde kanskje ikke vi ville gjennomføre det.

Det var i august 2004 at de møttes første gang hjemme hos Maud Olofsson i Högfors for å danne Allians för nya Sverige, forteller han. Siden har de brukt flere hundre timer på å snakke seg sammen. Det resulterte først i et felles budsjettforslag, så i et valgmanifest og i høst en regjeringserklæring. De er godt forberedt og vet hva de vil. Så godt at ansatte i departementet sier de aldri har opplevd maken. Det har vært tempo i gjennomføringen fra første dag, og alt har skapt røre.

Men hvor lurt er det å legge seg ut med fagforeningene for en ny minister med ansvar for arbeidsmarkedet?

- Jeg tror ikke det er så farlig. Vi kommer til å ha en god dialog med partene. Vi vil bevare den svenske modellen, og skal jobbe sammen med partene om arbeidstidsdirektivet. Vi kommer til å ha et godt samarbeid i forbindelse med avtaleforhandlingene til våren, vi kommer ikke til å pille i arbeids-retten og vi har felles interesse i å få folk tilbake i arbeid.

Full sysselsetting

Energisk legger han ut som om han fortsatt sto midt i valgkampen.

- En femtedel av folk i arbeidsfør alder står utenfor arbeidslivet, sånn kan vi ikke ha det. Utenforskapet må brytes. Det er ikke bra verken for den enkelte eller for samfunnet. Vi vil ha full sysselsetting. Den som vil og kan delta på arbeidsmarkedet må ha muligheter og forutsetninger til å gjøre det.

Hva han mener med full sysselsetting vil han ikke definere. Poenget er at de skal jobbe for at så mange som mulig skal arbeide. Det vil de oppnå gjennom tre hovedgrep:

• Senket skatt på arbeid, slik at folk som jobber får mer i lønningsposen: Det skal lønne seg å jobbe. Dessuten skal det bli lettere og billigere å ansette folk. Gjennom ordningen ”Nystartjobb” får arbeidsgiverne ved å ansette en person som har stått utenfor arbeidslivet i minst ett år, en reduksjon i arbeidsgiveravgiften for en periode tilsvarende den tiden den som får jobben, har stått utenfor arbeidslivet. Den som ansettes får samme vilkår som andre arbeidstakere.
• En jobbgaranti, der man vil hjelpe folk som står lengst fra arbeidslivet, blir klar på nyåret.
• For det tredje vil de få til en bedre kobling mellom ledige jobber og ledige arbeidstakere. Det betyr at arbeidsmarkedsetaten skal legge større vekt på å finne folk til de ledige jobbene som finnes. Det som kalles  matchingsoppgaven skal styrkes.

- Her henter vi inspirasjon fra Norge, sier han og lar smilet få fritt spillerom, før han fortsetter:

- I Sverige er det nå 53 000 ledige arbeids-plasser, til tross for at det står så mange utenfor arbeidsmarkedet. Det er helt feil.

Dere vil ha folk tilbake i jobb, men i 2007 forventer dere at det skapes 66 000 nye jobber, mens det vil være 250 000 ledige. Resultatet kan vel fort bli at vilkårene for folk som står utenfor blir dårligere og skillelinjene i samfunnet større?

- Svekkelsen i A-kassan betyr ikke annet enn at vi går tilbake til nivået vi hadde i 1997. Det største skillet går mellom dem som har jobb og dem som ikke har jobb, sier han bestemt.

Du er en tøff mann?

- Nei, vi er så trygge på det vi skal gjøre og hva vi vil, så det opplever jeg ikke.

Nye jobber

Han vil heller snakke om hvor de nye jobbene skal komme:

- Vi har i Sverige høye arbeidsgiveravgifter og skatter. Det har effekt på hvor mange som kommer i arbeid, særlig i personalintensive bransjer. Derfor vil vi hjelpe til ved å senke arbeidsgivernes kostnader.

Han nevner turistnæringen som ett eksempel, og tjenester knyttet til hjemmet som et annet.

- Vi vil gjøre svart arbeid hvitt. Se på Finland. Det har vært en stor suksess der.

Frykten for at den nye regjeringen vil gå i front for å skape et lavlønnsmarked, avviser han.

- Det er myter. Dette skal være basert på kollektivavtaler. Den forrige regjeringen brukte en masse penger på meningsløse arbeidsmarkedstiltak for å skjule folk i statistikken. Vi vil hjelpe folk til å finne en riktig jobb, sier han.

Blir det oppsigelser i AMS?

- Nei det har vi ingen planer om, men vi vil fokusere innsatsen mot dem som står lengst borte fra arbeidsmarkedet.

Men Arbetsmiljöverket skal slankes?

- Ja, men der er det mye luft. De har nesten doblet bemanningen de siste ti årene. Vi vil ha fokus lengst ut på ”skyddsombuden”. Det har vi en bra dialog med direktøren om.

Arbetslivsinstitutet legges ned

- Arbetslivsinstitutet skal legges ned. Det er bestemt, konstaterer Sven Otto Littorin.  1.juli 2007 er det slutt på pengene.

- Moderaterna var imot opprettelsen av Arbetslivsinstituttet. Politikerne skal ikke styre forskningen, derfor tar vi også bort politiske representanter i styrene for universitetene, er argumentet.

- Politikerne skal ikke sette rammene for forskningen gjennom et årlig tildelingsbrev. Da blir det fort slik at bevilgningene til forskningen avhenger av om politiske myndigheter finner at resultatene er politisk relevant. Men jeg tar ikke stilling til kvaliteten på forskningen. Det er jeg ikke kvalifisert til, sier han, og tar avstand fra de omdiskuterte kommentarartiklene i media som har handlet om kvaliteten ved forskningen på Arbetslivsinstitutet.

At det er kommet reaksjoner på nedleggelsen fra nesten hele  verden, avfeier han. At kompetansen blir borte når instituttet legges ned, avviser han også. Forskningen skal ikke legges ned, hevder han, selv om de legger ned det statsfinansierte Arbetslivsinstitutet.

- Regjeringen vil øke bevilgningen til forskningen, men midler til forskning skal vinnes i konkurranse med andre forskere. Forskerne finner seg nye jobber. Allerede har jo de som sitter i Umeå fått relasjoner til universitetet der. Den forskningen som er levedyktig, vil overleve, hevder han.

Nordisk inspirasjon

Hans første ministermøte i Brussel om Arbeidstidsdirektivet, gjorde inntrykk. Dette var det sjette rådsmøtet med direktivet på agendaen, uten et resultat. For Sven Otto Littorin ble det likevel tydeliggjort hvem han hadde felles interesser med.

- Erfaringen var at vi har så uendelig mye mer til felles med de andre nordiske land enn resten av Europa. Det finske formannskapet hadde gjort en god jobb for å komme frem til et kompromiss. Og vi sammen med Danmark prøvde så godt vi kunne å hjelpe finnene med å få til en løsning. Det gikk jo ikke. Men det ble veldig tydelig at det er Norden vi har samsyn med. Det dreier seg om kompensasjon for bakvakt. Vi har jo løst det, gjennom kollektivavtaler.

Nå skal den nye arbetsmarknadsministeren snart ut på nye reiser, til nordiske land denne gangen, for å la seg inspirere og utveksle erfaringer; i Danmark, Finland og Norge.

- Det skal bli spennende.