Nyhetsbrev

Motta siste nytt fra Arbeidsliv i Norden med e-post. Nyhetsbrevet utkommer 9 ganger i året.

(Påkrevd)
Du er her: Forside i Artikler i Portrett i Portrett 2009 i Árni Páll Árnason - vil ha et arbeidsliv der alle kan bidra
Árni Páll Árnason - vil ha et arbeidsliv der alle kan bidra
Portrett

Árni Páll Árnason - vil ha et arbeidsliv der alle kan bidra

| Tekst: Berit Kvam, Foto: Magnus Fröderberg/norden.org

Hvilket arbeidsmarked vil vi ha? Hva forventer vi at virksomhetene gjør? Hva forventer vi skal skje på arbeidsstedet? Dette er spørsmål vi må gå dypere inn i, sier Árni Páll Árnason. Han har en fanesak: Han vil ikke lenger akseptere at folk presses ut av arbeidslivet på samfunnets bekostning.

- Vi må gjøre det mer akseptabelt at flere bidrar i arbeidslivet, og at de bidrar i den grad de klarer. Om vi bare kan hjelpe én funksjonshemmet eller én som står utenfor, inn i arbeidslivet, gir det en stor samfunnsmessig gevinst. Det er helt utrolig, sier arbeidsminister Árni Páll Árnason

Dette året har Island formannskapet i Nordisk Ministerråd, derfor var det den islandske minister som inviterte sine nordiske kolleger til det årlige ministermøte i Reykjavik 10 og 11 november. Ministermøtet gir nordiske kolleger en mulighet til å informere hverandre om utviklingen i de respektive landene, om nye reformer og initiativer og utveksle erfaringer. Tema for det islandske formannskapet har vært folk i arbeidsfør alder som står utenfor arbeidslivet. Ministrene hadde et særlig fokus på unge arbeidsløse. Island, som har sett arbeidsløsheten øke fra 1,8 prosent til nærmere 10 prosent i løpet av ett år, har fått en helt ny situasjon kastet over seg. Árni Páll Árnason, som også er ny i jobben, er derfor lyttende og ivrig etter å høste erfaringer fra sine nordiske kolleger.

Mens møtet er rett på sak, byr kvelden på litt mer lødig prat. Árni Páll Árnason har invitert til middag i Kulturhuset i Reykjavik. Islandske ættesagaer, Snorres saga og andre skrifter i glassmontre og bokhyller omkranser bordsettingen og gir bakgrunn til det nordiske fellesskapet. Et stort barnekor som stuer seg sammen i enden av rommet, rører forsamlingen med sine vakre islandske toner. Koret har vunnet priser internasjonalt og holder høy kvalitet. Árni Páll Árnason var også med her da han voks opp. Nå kaster han seg inn i sangen sammen med koret. Han er ingen framfusende kar, men byr litt på seg selv, og skaper litt ekstra stemning.

Når ministermøtet er over og kollegene har reist reflekterer Árni Páll Árnason over situasjonen i Island, i samtale med Arbeidsliv i Norden. Han har tittelen arbeids- og sosialminister og ha ansvar for arbeidslivs-, likestillings-, sosial- og sosialforsikringspolitikken. Kanskje gjør det at han blir mer oppmerksom på sammenhengene i politikken, lurer han. På den annen side:

- Jeg tror alle ministrene her forstår dette problemet, sier han og henspiller på kostnadene ved utenforskapet. Han bruker fotballbanen som analogi.

Bort med proffstempelet

- Vi må bare bestemme oss for om vi vil ha et arbeidsmarked som ligner en fotballbane der kun profesjonelle får spille, og der resten av oss står utenfor og ser på. Eller om vi vil ha en bane der alle er en del av spillet og kan spille med. Jeg kan ikke forstå at det er holdbart å betrakte arbeidsmarkedet som en fotballbane som kun er beregnet på profesjonelle. Det er gammeldags tenkning, sier han.

- Mennesket er i utvikling. Arbeidsevne er ikke noe konstant. Se på de unge. De mangler arbeidsevne når de kommer inn på arbeidsmarkedet, men det forandrer seg når de får erfaring. Det samme gjelder folk med ulike grader av funksjonshemming.

- Men det er stadig krav til økt produktivitet og økt konkurranseevne, hvordan kan det kombineres med et åpnere arbeidsmarked?

- Menneskelige resurser som ikke blir brukt, er en samfunnsøkonomisk belastning, sier han.Islands arbeidsminister 2

- Vi må anerkjenne kostnadene på en bedre måte enn vi gjør i dag, og belønne dem som er med å bygge opp en samfunnsansvarlig sysselsettingspolitikk.

Árni Páll Árnason har tro på økonomiske insitamenter og viser til Sverige som eksempel. De har innført et system der bedriftene får fradrag i arbeidsgiveravgiften hvis de ansetter en person som har stått lenge utenfor arbeidslivet. Det er en løsning han tror kan være gunstig for alle parter.

Aktivitetsplikt

Arbeids- og sosialministeren vil ha aktivitetsplikt. Han ser passivitet som den store fare; for den enkelte som blir stående utenfor, for virksomhetene som trenger arbeidskraft, og for samfunnet som blir påført kostnader. Alle som kan, skal bidra. I stedet for å gi unge mennesker dagpengene i lomma, vil han trekke inn noen av pengene og heller bruke dem som et insitament til aktivitet, og tilby ungdom noe å gjøre.

- Vi har gjort den feilen til nå at vi bare har betalt ut pengene, og det har ikke ført til noe godt. Når vi nå ser hvordan vi har gjort funksjonshemmete til outsidere i samfunnet, vil vi også trekke dem med. Det er det samme med arbeidsløse. Hvis man får like mye for ikke å gjøre noe som for å gjøre noe, er det ikke bærekraftig.

Er dette noe du har diskutert med partene i arbeidslivet?

- Vi har ikke kommet så langt ennå. Jeg bare fabulerer med ideer jeg tror vi kan jobbe med etter dette møtet

- Kritikerne hevder at det er for lett å bli uføretrygdet i Island? At det går hurtig fra arbeidsløshet til uførestønad og til utenforskap?

- Kritikken er riktig. Vi må forlenge tiden folk kan gå på rehabiliteringsstønad endre systemet som vi bruker til å erklære folk arbeidsudyktige. Det er et gammeldags system som bare ser på hva folk ikke kan gjøre, og ikke ser på hva folk kan klare.

Veien inn må bli smalere, men stønadsnivået skal ikke reduseres, sier han.

-  Uføretrygden er litt høyere en arbeidsløshetstrygden fordi den er ment å være varig. Arbeidsløshetstrygden er den samme som minimumslønn så den er det heller ikke mulig å kutte i.

Krise og bitterhet

- Har den økonomiske krisa virket inn på islendingenes mentalitet?

- Ja, sier han.

Han tror islendingene har fått mindre tillit til systemet og til politikerne, og mener det er bra.

- Islendingene har lenge vært for godtroende til politikere og embetsmenn. For min del betyr det også at avstanden mellom folk og politikere er blitt kortere. Det skaper økt press, men det er nødvendig tror jeg. Folk er mer direkte når de stiller spørsmål, og de krever svar.

Er det mye bitterhet å spore?

- Det er naturligvis bitterhet i samfunnet. Den er rettet mot de store forretningsmenn som oppførte seg uansvarlig. Men jeg tror at det største ansvaret for det som skjedde er hos regjeringen i 2003-2007. Det er enestående i verden at man kan peke på en regjering som har vært ideologisk imot en regulering av finansmarkedet, som ga uansvarlige og ikke bæredyktige skattelettelser og som svekket statsbudsjettet så mye at vi ikke kunne tåle et eneste normalt år.

Gjenoppbygging

- Island har et aktivt trepartssamarbeid. Nå vil partene i arbeidslivet bruke en del av pensjonsfondet som de har bygget opp sammen, til å sette i gang virksomhet for eksempel innenfor bygg- og anlegg. Hva mener du om det?

- Vi er enig med partene at det er viktig å bruke det vi har, også pensjonsfondet, for å få i gang virksomhet. Pensjonsfondet får stadig vekk inn penger og de må brukes til noe. Pengene kan investeres i utlandet eller de kan brukes til bærekraftig virksomhet her i landet. Jeg understreker bærekraftig, for vi er ikke villig nå til å bruke pensjonsfondet til å spise opp pengene under krisen for å unngå nødvendige nedskjæringer. Vi har ingen tanker om å kjøpe oss vekk fra en nødvendig budsjettdisiplin. Vi må løse problemene som vi har skapt. Det betyr at vi mangler hver femte krone. Dette hullet på 20 % i budsjettet må lukkes i løpet av tre år.

- Når regner du at krisa er over?

- Jeg tror at vi kan si at vi har nådd lavere arbeidsløshetstall neste sommer. Jeg håper at vi får fremgang med de langtidsarbeidsløse, det er siktemålet for oss. Men jeg tror problemene kommer til å vare lenge.  Jeg tror heller ikke at vi noensinne kommer tilbake en arbeidsløshet på 1,8 prosent som vi hadde i fjor. Det var ikke bæredyktig. Det var basert på den situasjonen som skapte krisa.

EU en mulighet for Island

Árni Páll Árnason ser EU-medlemskap som en stor mulighet for Island. Prosessen er allerede godt i gang.

- Vi svarte på de 7000 spørsmål som vi fikk fra kommisjonen. Det gjorde vi i løpet av seks uker. Nå evaluerer kommisjonen svarene og vi hører at det går bra. Vi håper søknaden kan godkjennes av stats- og regjeringssjefene i desember og at vi kan starte forhandlingene i januar. Vi er parat. Vi har gjort det vi kan for å forberede oss. Utenriksdepartementet har allerede utpekt en forhandlingskomité som er representativ for de ulike interessene og politiske holdninger. Nå er det viktig for oss å fortsette denne prosessen på en åpen og transparent måte. 

- Hvordan ser du på medlemskap i EU i forhold til ønskene dine om et mer åpent og inkluderende arbeidsmarked?

- Alternativet til et EU-medlemskap er et stadig mer ensidig og begrenset arbeidsmarked der vi må bygge vår økonomiske fremtid på fisk og aluminium og andre mannsdominerte industrier. Hvis vi vil ha en bæredyktig økonomi og et variert næringsliv i fremtiden er medlemskap den riktige veien å gå.

- Jeg har snakket en del med EU-kommissær Vladimir Spidla disse dagene og vi er enige om de grunnleggende prinsippene. De andre nordiske landene har enda større ambisjoner for sosialpolitikken innenfor EU. Det blir en spennende oppgave å jobbe for en god sosialpolitikk i fremtiden innenfor EU .

At flertallet i Island ikke vil inn i EU, tror han vil forandre seg når folk ser forhandlingsresultatet.

Árni Páll Árnason
  • Árni Páll Árnason er 43 år, gift og har tre barn.
  • han er utdannet Cand Juris fra Islands Universitet i 1991, har videreutdanning innen EU-rett ved College of Europe i Brugge i Belgia 1991-1992. Han har blant annet undervist i EU-rett ved Reykjavik’s Universitet 2004 – 2009.
  • han har også en fortid både som advokat og diplomat før han ble valgt til Alltinget for Samfylkingin – den Sosialdemokratiske Allianse – i mai 2007.
  • var leder for Islands delegasjon i Nordisk Råd 2007-2009. I samme periode var han nestleder i utenriksutvalget, handelsutvalget og helseutvalget.
  • ble utnevnt til Social- og forsikringsminister i Mai 2009, er formann for Rettsutvalget og medlem av utdannelses- og kulturutvalget.
Nyhetsbrev

Motta siste nytt fra Arbeidsliv i Norden med e-post. Nyhetsbrevet utkommer 9 ganger i året.

(Påkrevd)
h
This is themeComment