Anni Sinnemäki vil skape et mer individtilpasset velferdssystem

Unge mennesker som stenges ute fra arbeidsmarkedet, representerer en av de største utfordringene for regjeringene i Europa. Også i Norden har utenforskapet blant unge stått høyt på agendaen, men innsatsen har vært spredt og uoversiktlig. I fjor rekvirerte derfor arbeidsministerne på ministermøtet i Island en samlet oversikt over tiltak rettet til ungdom i de enkelte nordiske landene. En av dem som var med på å fremme forslaget var Anni Sinnemäki. Rapporten skal presenteres på en konferanse i København den 8. oktober, men Arbeidsliv i Norden får likevel en kommentar på arbeidet som er gjort så langt.

- Rapporten viser blant annet at det i forhold til ungdom er viktig å handle hurtig, og at det er viktig å satse på utdanning. Det har vi gjort ganske bevisst i Finland, sier Anni Sinnemäki som synes det er bra at politikken baseres på empiri, og at man viser at det er mulig å gjøre noe.

Utsikten fra regjeringskontorene i femte etasje på Sødra Esplanaden gir god grunn til å nyte en halvtimes venting på hovedpersonen. Heldigvis slipper vi å knipe inn på de førtifem minuttene vi har til rådighet. Neste avtale er en fotoshoot for et dameblad. Anni Sinnemäki er blid og vennlig, forsyner seg med en drue eller to, men rekker ikke å ta en bit av de fristende kakene før tiden er omme.

- Hun må prøve å få i seg noe mat mellom møtene, sier sekretæren omtenksomt.

Finland har satset bredt

Arbeidsminister Anni Sinnemäki tror ikke at krisen på arbeidsmarkedet er over. Det vil fortsatt ta tid før den generelle ledigheten går ned. På ungdommens vegne er hun mer optimistisk. Hun syns regjeringen har gjort mye bra, og viser til et bredt spekter av nye tiltak og synkende ledighet.

Kort fortalt har Finland med Sanssikortet satset bredt på blant annet lønnssubsidier til virksomheter som ansetter unge med svak tilknytning til arbeidsmarkedet. Det er opprettet 10 000 nye plasser i yrkesskolen. De har begynt med en ny type yrkesskole som kalles Yrkesstart. Her er det lov å prøve seg frem på ulike spesialiseringer før de unge behøver å velge hva de vil satse på i fremtiden. Dessuten har regjeringen foretatt en lovendring som skal sikre bedre informasjonsflyt mellom sosialtjenesten, skolehelsetjenesten og arbeidsmarkedstjenesten.  Innsatsen overfor de unge skal samordnes, og ingen skal lenger falle utenfor, uten at noen vet hvor de er.

Det var i juni utviklingen snudde. Da viste tallene en nedgang i ungdomsledigheten. Anni Sinnemäki tror at dette markerer et vendepunkt.

- Når vi nå har fått på plass alle disse tiltakene for ungdom, er jeg optimistisk i forhold til at vi denne høsten kommer til å se en tydelig nedgang i ledigheten blant ungdom.

Garantien som ikke holdt

Men det er mulig å komme raskere på banen enn vi har gjort, vedgår hun. Samfunnsgarantien for unge skal sikre bistand innen tre måneder.

- Tre måneder er lenge å vente for et ungt menneske, sier Sinnemäki.

I tillegg har det vist seg at kun tre av fire har funnet passende arbeid eller utdanning innen tre måneder. En av fire har altså ikke funnet en plass.

- Man kan spørre seg hvorfor det er nødvendig at det skal ta så lang tid. Kanskje burde vi hatt et system som i Danmark, der innsatsen når det gjelder aktive arbeidsmarkedstiltak endrer seg i takt med tallet på arbeidsløse.

Ingen homogen gruppe

Eller, resonnerer hun videre, kanskje var det nettopp det at de tok seg tid til å analysere situasjonen, som hun sier, som gjorde at de klarte å komme frem til en mer individtilpasset tilnærming. 

- Ungdom er ikke en ensartet gruppe. De er forskjellige. Noen har ikke utdanning, noen har sosiale problemer, noen har bra utdanning, men trenger hjelp til å få jobb. Tiden vi har brukt på å analysere situasjonen til den enkelte, har gjort at tiltakene er blitt ganske rasjonelle og tilpasset de ulike behovene, sier hun fornøyd.

Depresjon

En annen av Finlands store utfordringer er at altfor mange unge støtes ut av arbeidslivet og blir førtidspensjonerte (uføretrygdet), blant annet på grunn av depresjon. Igjen er det tidlig inngripen som er et stikkord for å kunne gi bedre hjelp. Sinnemäki nevner at regjeringen derfor har bestemt å endre finansieringssystemet for behandling av depresjoner fra 2011. Mens det tidligere var avsatt en bestemt sum penger på budsjettet til behandling, vil regjeringen nå gå omvendt til verks. Behovet for behandling skal, på grunnlag av bestemte kriterier, avgjøre om en får hjelp eller ikke, og behandling skal settes i gang så tidlig som mulig.

Primærhelsetjenesten skal få mer ansvar, og retten til fri fra jobben skal strammes inn. Gjennom holdningsskapende arbeid vil man prøve å påvirke arbeidskulturer og den enkeltes syn på depresjon. Det skal bli mer vanlig at folk med depresjoner og lettere psykiske lidelser skal være til stede på jobben, men om nødvendig jobbe kortere arbeidstider. I tillegg har man prøvd å få kontroll på rusproblemet.

- Rus og depresjon henger ofte nært sammen. Depresjon kan være en kilde til rusproblemer og rusmisbruk kan være en kilde til depresjon. Derfor har regjeringen hevet alkoholavgiften tre ganger etter at den ble satt ned i forbindelse med Estlands inntreden i EU. Nå ser det ut til at vi har fått kontroll med alkoholforbruket, og det er jeg glad for, sier Anni Sinnemäki.

Krisen ikke over

Utfordringene på arbeidsmarkedet begrenser seg ikke til de unge. Den generelle ledigheten flater ut, men langtidsledighet øker. Hun ser ingen snarlig slutt på den situasjonen.

- Krisen rammer ulike aktører til ulik tid. Først var det eksportindustrien. Her ser situasjonen lysere ut. Men for dem som mistet jobben, og som ikke lenger har krav på arbeidsledighetstrygd (dagpenger), men må leve på minimums støtte, for dem innebærer dette et dramatisk inntektstap, og for dem er ikke krisen over. Og antallet mennesker som lever på minimum velferd, stiger fortsatt.

Langtidsledigheten øker

Situasjonen er svært alvorlig, fortsetter Anni Sinnemäki:

- Under krisen var det mange virksomheter som benyttet seg av muligheten til å dele det mindre arbeidet som skulle gjøres, på flere folk. Det ble innført et midlertidig lay off-system og midlertidige reduserte stillinger. Disse virksomhetene begynner nå å ta inn igjen de som ble midlertidig permitterte, og øke arbeidstiden for de som gikk i reduserte stillinger. På den måten har virksomhetene kunnet øke produksjonen betraktelig uten å ansette nye folk. Det er en av flere grunner til at ledigheten ikke vil gå så fort ned. I tillegg er det sånn at de som er nyutdannet er mer attraktive på arbeidsmarkedet, enn de som har gått ledige i halvannet år. Langtidsledighet ser derfor ut til å fortsette å stige en stund til hvis vi ikke klarer å finne mer effektive tiltak, sier Sinnemäki.

Flere ledige med bedre utdanning

Et besøk på arbeidskontoret i Vanda, nabokommunen til Helsingfors med knappe 200 000 innbyggere, understreket betydningen av en individorientert tilnærming. Inntrykket hennes er at de ansatte er generelt mer optimistiske nå enn under resesjonen på nittitallet. Selv om mange har vært ledige i ett år eller mer, har de ledige bedre utdanning og kompetanse nå enn da.

- Mange vil helt sikkert finne seg en jobb når konjunkturene snur.

Men langtidsledige er også en uensartet gruppe, understreker hun. Noen har behov for mer effektiv hjelp som for eksempel tilrettelagte arbeidsplasser (Supported Employment). Slike er ofte organisert i samarbeid med frivillig sektor.

- Problemet er at tilbudet ofte er fragmentert og ikke alltid like effektivt, hevder Sinnemäki. Hun ønsker derfor å få til en bedre tilrettelegging ved å satse på det gode eksempelets makt; best praksis.

Arbeidsfolk under fattigdomsgrensa

Et annet stort og økende problem er at 10 prosent av dem som jobber, ikke klarer å forsørge seg selv eller en familie på den lønna de tjener.

- Det er et antall som har økt både før og under krisen, bekrefter Sinnemäki.

- Det er folk som ikke får fulltidsjobb, det er barnefamilier som ikke tjener nok til å forsørge barna, det er enslige mødre og det er lønnen som ikke står i forhold til de høye levekostnadene i hovedstadsregionen.

- Hva som må gjøres? Jeg tror at vi må bygge flere utleieboliger. Regjeringens politikk er også å senke skattene for lavinntektsgrupper. Det er viktig å stimulere til økt fagforeningsdeltakelse og jeg tror også at regjeringen må overvåke utviklingen bedre i den grå og svarte økonomien.

Neste år er det valg...

Hvis regjeringen skulle tape, hva vil du bli husket for?

- Det jeg virkelig er glad for, er at vi ved starten av dette året innførte en lov som gir arbeidsløse mennesker mulighet til selv å velge utdanning. Utdanning har tidligere vært en del av arbeidsmarkedstiltakene for arbeidsløse, men hvis du gikk på arbeidsløshetstrygd (dagpenger) kunne du bare studere det som ble tilbudt deg gjennom arbeidsmarkedskontoret. Det var utdanning som var kjøpt av arbeidskontoret. Hvis du begynte på noe som du selv hadde lyst å studere, og hadde funnet frem til lærestedet selv, mistet du dagpengene. Nå er loven endret slik at du selv kan velge hva du vil studere og beholde støtten.

- Det er rundt 4000 personer som har valgt å benytte seg av muligheten dette året. Det er ingen stor sak, men det er for meg et symbol på det jeg alltid prøver å understreke: at systemet må være individorientert. En sånn individorientering er ikke alltid tilfellet i vårt velferdssystem, avslutter Sinnemäki.