Hillevi Engström utfordrer arbeidslivets samfunnsansvar

Det var 6. oktober 2010 at Hillevi Engström ble utnevnt til arbetsmarknadsminister i Fredrik Reinfeldts andre regjering. Ingen stor overraskelse for de innvidde; hun hadde vært medlem av Riksdagen siden 2002, og ledet arbetsmarknadsutskottet siden 2008.

- Vi kjenner henne fra før, sier en av tjenestemennene i departementet, som skynder seg å gi henne et godt skussmål.

Like viktig, kanskje, hun kjenner arbeidslivspolitikken, både som tidligere tillitsvalgt i Politiforbundet og som saksordfører i Riksdagen. 

Allianseregjeringen gikk i september for andre gang til valg med jobben som første prioritet. Hvis Hillevi Engström skal tenke fritt er det forbausende nok på grunnskolen og førskolen hun primært vil legge innsatsen.

- Jeg har også to barn, sier hun.

- Det  viktigste er å gi barn og unge i Sverige muligheten til å realisere seg selv. Hvert enkelt barn og deres begavelse må bli sett og ivaretatt. Det er sånn grunnlaget for et godt arbeidsliv legges. Skolen må se den enkelte, det er en viktig bit i puslespillet, sier hun.

Virksomhetenes samfunnsansvar

Som merkesak i arbeidslivspolitikken, vil hun satse på virksomhetenes samfunnsansvar.

- For meg er det en utfordring at dem som står lengst borte fra arbeidsmarkedet, skal få en sjanse til å komme inn. Da krever det at arbeidslivet også åpner seg, og vi skal gjøre vår del. I departementet holder vi nå på å utforme hvordan vi skal gjøre dette, sier Hillevi Engström, som tror at flere arbeidsgivere ønsker å ta et ansvar hvis de bare får vite hva de kan gjøre, og det skal hun hjelpe dem med.

- Så må vi har et arbeidsliv som aksepterer flere sider av livet. Iblant er vi 100 prosent produktive, i blant hender det ting, man blir syk, det blir skilsmisse, dødsfall i familien. Det finnes en myte i Sverige, og kanskje i andre land også, at det kreves at alle hele tiden skal være på topp, men det er ingen mennesker som er det. Mennesker er ikke roboter. Det må være slakk i arbeidslivet. Alternativet kan være at man sier at du får gå hjem og bli sykemeldt i fem-seks år, før du behøves. 

Hvordan vil du formidle det til arbeidsgiverne?

Ja, det er et langsiktig arbeid. Vi kan gi insitament til at det blir enklere og billigere å ansette folk, og vi kan påvirke holdninger og spre gode eksempler. Det finnes arbeidsgivere i Sverige som faktisk tar et stort sosialt ansvar.

Med din bakgrunn fra politiforbundet, har fagorganisasjonen fått en sterkere talsperson i ministerstolen? 

- Jeg har stor respekt for fagforeningene, men jeg har også stor respekt for arbeidsgiverne, og det er viktig at den balansen opprettholdes, svarer hun.

Den svenska modellen

Hun vil fremme den svenske modellen. Hvordan vil hun kort karakterisere den?

-  Det er enkelt sagt sterke parter som har legitimitet. Grunnsteinen i kollektivavtalen er at to parter tegner en avtale som binder en tredje part, og det er unikt. For at den tredje parten, de ikke-organiserte, skal synes det er OK, må organisasjonsgraden være ganske høy. Politikken skal legge seg i så lite som mulig. Vi skal lage rammelover og regler som beskytter arbeidslivet, dertil skal partene bestemme.

Hvorfor har du valgt å bli medlem av partiet ”Moderaterna”?

-  Det er et parti som tror på enkeltindividet, og som vil gi enkeltindividet større frihet og større muligheter.

Siden oktober er hun altså regjeringens innpisker til arbeidslivet. Gjennom et sett av tiltak skal både potensielle arbeidstakere og arbeidsgivere stimuleres til aktivitet: Det skal lønne seg å arbeide. De som jobber får lavere skatt. Arbeidsgiverne får redusert arbeidsgiveravgift. Hvis den som ansettes har stått utenfor arbeidslivet i ett år eller mer, slipper arbeidsgiveren hele arbeidsgiveravgiften, som i Sverige er på 31 prosent.  Dessuten har regjeringen gjort det lettere å ansette folk midlertidig og på prøve. Samtidig er coaching og matching nærmest blitt til trylleord som skal åpne arbeidslivets dører.

Det har vokst frem en ny yrkesgruppe utenfor den offentlige arbetsförmedlingen som skal coache folk inn i arbeidslivet. Er det positivt?

- Jeg tror ikke at denne innsatsen kan stå alene, derfor jobber vi med flere saker samtidig. Men mitt bilde er at langtidsledige, som har søkt mange jobber uten å få napp, kan ha mistet troen på seg selv. Jobbcoaching handler om å se individet og styrke den arbeidssøkendes selvfølelse. Det er viktig at noen ser meg og mine muligheter, og hvilke jobber jeg kan søke. Men det er ikke en sak, som kan stå isolert. Vi har også arbeidsmarkedsutdanninger og praksisplasser som kan hjelpe langtidsledige innenfor.

Høyest arbeidsledighet i Norden

Hun er stillferdig i sin fremtoning, men samtidig direkte og tilstede. Ingen nøling når svarene skal hentes frem. Rett på sak og uten blygsel. Jeg minner om at det faktisk er 8 prosent arbeidsløshet i Sverige. Det er lavere enn toppen under krisens gang, og litt under gjennomsnittet i OECD, men likevel høyest i Norden. Økonomien har begynt å ta seg opp, og regjeringen kritiseres i media for at mange virksomheter ikke finner den rette kompetansen. De må rekruttere spisskompetanse fra utlandet, hevdes det.
Det syns ikke ministeren er så galt, vi lever i en globalisert verden, sier hun. Svenske arbeidstakere jobber i utlandet og vise versa. Men, understreker hun, det gjelder å utnytte de mulighetene som finnes:

- Et svensk foretak kan for eksempel gå til Arbetsförmedlingen og si at jeg søker en CNC operatør. Da kan Arbetsförmedlingen med en gang plukke frem fem personer som har denne utdanningen, og sende dem til foretaket. På den måten fungerer Arbetsförmedlingen som et rekrutteringsbyrå, som arbeidsgiverne kan benytte helt kostnadsfritt. Det er en mulighet som jeg vil si er for lite utnyttet.

Så arbeidsgiverne utnytter ikke de mulighetene som finnes?

- Jeg tror at Arbetsförmedlingen må bli bedre til å markedsføre sine tjenester. Dette var nytt for meg for et par år siden, at arbeidsgiverne ikke behøver å annonsere etter folk eller bruke rekrutteringsbyrå. De behøver bare å bestille en person med den kompetansen de trenger. Hvis arbeidsgiveren da ansetter en langtidsarbeidsløs, blir arbeidsgiverkostnadene halvert. Arbeidsgiveren kan også ansette arbeidstakeren på en midlertidig kontrakt, eller på prøve.  Så det finnes flere muligheter enn man kanskje nevner.

Samtidig tror hun at det kan være mangel på kompetanse på visse områder. Ett problem slik hun ser det, er at utdanningsinstitusjonene ikke har vært flinke nok til å utdanne folk til de jobbene som finnes. Dessuten: 

- Elevene har kanskje ikke fått god nok informasjon om hvilken utdanning som leder til hvilke yrker, og det er yrkesrettledere i skolen som ikke har gode nok kunnskaper om hvilke muligheter som finnes, og hvilke veier som fører dit.

Satsing på utdanning

De åtte prosentene som er arbeidsløse burde kanskje få utviklet sin kompetanse slik at de blir mer attraktive på arbeidsmarkedet?

- Ja, og derfor regjeringen har satset så stort på utdanning. Det har jo vært historisk store satsinger. Dels innen yrkesutdanningen både for ungdom og voksne, men også innen videregående skole og universitetet. Det har aldri vært så mange studenter ved universitetet tidligere.  Det er jo en av de kraftigste satsingene vi har gjort, for vi vil at de fleste skal utdanne seg innenfor det regulære utdanningssystemet.

Nå utvikles utdanningsstøtten videre. Det som kanskje ligger henne nærmest på hjertet er en ekstra satsing på utdanning for unge, et midlertidig tiltak som ligger i budsjettet, og som settes i verk hvis regjeringens budsjett går gjennom.

- Ungdom er en stor og uensartet gruppe, men de unge som ikke har avsluttet grunnskolen eller gymnasiet, får nå en mulighet til å komme tilbake til skolen, og får da et bidrag på 6000 kroner måneden i maks tre år, for å sluttføre sin utdanning.

- Det er skolen som legger grunnen og forebygger arbeidsløshet, sier arbetsmarknadsminister Hillevi Engström.