Arbeidstid, hett tema på tilsynsdirektørens bord

- Drømmen er at flere skal tenke at arbeidsmiljøet er viktig, og at flere skal få bedre kunnskaper om kravene til et godt arbeidsmiljø. Arbeidsmiljøet er det som vi arbeidstakere er en del av hver eneste arbeidsdag, derfor er det så viktig at alle er med og bidrar til det, sier Ingrid Finboe Svendsen, direktør for Arbeidstilsynet i Norge.

Arbeidstid er et hett tema, og blir det også fremover, tipper hun. Det handler om skillet mellom arbeidstid og fritid, om usynlig arbeidstid, om ønsketurnus og heltidsjobb. Det er mange som ønsker seg såkalt oljeturnus; det vil si å arbeide lange vakter i to uker og så ha tre uker fri. Men det er ikke tilsynets direktør så begeistret for:

- Spørsmål som vi må stille oss, er om det er helsemessig forsvarlig. Hvilke langtids skadevirkninger kan det ha? Kan det gå utover sikkerheten fordi folk blir trøtte, føre til flere ulykker? Det er ikke enkelt å vurdere. Kan en slik turnus fungere som en mekanisme for seleksjon? For eksempel ved at det bare er de friskeste arbeidstakerne som kan ta slike jobber, eller de uten omsorgsforpliktelser?

Den utbredte praksisen med ufrivillig deltid i helse- og omsorgsyrkene, mener hun er en oppgave det bør gå an å løse "i langt større grad enn i dag".

- Det krever at arbeidstakerorganisasjonene og arbeidsgiverne bidrar til å finne nye måter å organisere arbeidet på.

Det usynlige arbeidet mener hun er en verre utfordring.

- Arbeidstilsynet skal se til at arbeidsmiljøloven følges, men det usynlige arbeidet, særlig blant akademikere, er vanskelig å måle.

Arbeidstid er et komplisert tema, sier direktøren for Arbeidstilsynet.

- Det er så mange ulike interesser som må veies opp mot hverandre, og det er et økende press på arbeidstidsbestemmelsene.

- Arbeidstid blir høyst sannsynlig tema i den nye stortingsmeldingen om arbeidsmiljø som Arbeidsdepartementet forbereder, sier hun.

- Ett av spørsmålene som har vært stilt er om arbeidstidsbestemmelsene er for stramme; om regelverket er fleksibelt nok i forhold til utfordringene i arbeidslivet. Vårt syn er at arbeidstidsbestemmelsene er fleksible nok, konstaterer hun og legger til:

- Rammen for arbeidstid er politisk vedtatt, men bestemt ut fra kunnskap om hva som er forsvarlig ut fra et helsemessig synspunkt, og arbeidsmiljøloven beskriver minimumsstandarder.

Når fritiden blir arbeid

Med smart telefon og bærbart kontor, med nye sosiale medier som blog, Facebook, Twitter, U-tube LinkedIn og… 

Hvordan er det mulig å skille mellom arbeidstid og fritid når alle er online ”hele tiden”, og mye ligger i grenselandet mellom jobben og privatlivet?

- Arbeidstilsynets oppgave er den samme, det vil si å følge opp arbeidsmiljølovens bestemmelser, sier Ingrid Finboe Svendsen.

- Vi setter grenser for arbeidstid, men vi er ikke et livstilsyn. Om noen velger å sitte foran pc’en heller enn TV’en, er ikke vi opptatt av det. Men, for å utvikle et godt psykososialt arbeidsmiljø, vet vi at vi trenger mer enn å sitte foran en pc.

Kampanjeparadokset

Arbeidstilsynet har nylig lansert sin kampanje på Facebook.  Målet er å bli tydeligere, skape engasjement, berøre følelser og nå lenger ut med budskapet: ”gode kolleger – en del av jobben”.

Er det ikke et paradoks her? Oppfordrer hun ikke med dette nettopp til at folk skal holde på med jobben i fritida?

- For oss handler det om å møte folk der folk er. Gjennom Facebook kan vi fortelle 2 millioner mennesker på en gang at så og så mye musebruk ikke er bra, samtidig som vi øker tilgjengeligheten til oss for alle som har spørsmål om arbeidstid, arbeidskontrakter eller annet. Vi bruker Facebook for å få frem kunnskap, også om hva det betyr for helsa at folk sitter for lenge foran pc’en.

Dermed går brannalarmen. Vi er halvveis i intervjuet.

- Kom, sier hun, da går vi på kafé.

Mens klokka klinger stadig høyere strømmer vi ut døren sammen med de ansatte i Direktoratet for arbeidstilsynet. Vi har nytt utsikten over Trondheim fra sjette etasje. Vi har sett Nidarosdomen – Norges nasjonalhelligdom og Nordens største middelalderkirke fra nye vinkler. Nå dras vi med menneskestrømmen ned trappegangen i Statens Hus og ut på gaten, som brannforskriften tilsier. Vi iler på kafé, men er snart oppe igjen, der samtalen fortsetter.

Det svenske Arbetsmiljöverket har gode erfaringer med Facebook, forteller hun. Etter hvert, tror hun, vil flertallet av de femten personene som i dag jobber med å besvare mail og telefonhenvendelser i Svartjenesten, komme til å besvare henvendelser på Facebook. For å gjøre virksomheten kjent har de startet kampanjen ”gode kolleger” der de blant annet spør: ”...Når ga du sist en klapp på skulderen til dine gode kolleger? Gjør det i dag”:

Er det en fare at arbeidervern blir individualisert og redusert til et spørsmål om en klapp på skulderen”?

-Absolutt ikke, svarer Ingrid Finboe Svendsen.

Spørsmålet har hun allerede fått internt. 

- Fortsatt er det ledelsen i virksomhetene som har ansvaret for å sikre et godt og forsvarlig arbeidsmiljø, men hvis vi skal nå ut til arbeidstakere flest, må vi være villig til å bruke nye virkemidler for å nå frem med budskapet, hevder hun.

- Vi får ikke formidlet godt nok den kunnskapen som finnes. Mye av arbeidsmiljøkunnskapen begynner å nærme seg hundre år, uten at vi har tatt den i bruk, som for eksempel det at vi har stort behov for å bli sett og verdsatt i jobben.

En genial innretning

For henne betyr nye medier og ny teknologi en lettelse. Med rundt 100 reisedager i året er det bekvemt å ha smart telefon og lap top.

- Det er genialt. Da kan jeg gjøre jobben når jeg sitter på en flyplass for eksempel.

Ingrid Finboe Svendsen har hatt jobben som direktør for Arbeidstilsynet i snart 6 år. Før det jobbet hun med organisasjonsutvikling. Det første året i Arbeidstilsynet var en læreperiode der hun fotfulgte tidligere direktør Ivar Leveraas. Så flyttet direktoratet fra Oslo til Trondheim. Direktoratet for Arbeidstilsynet var en av etatene som den daværende borgerlige regjering flyttet ut fra hovedstaden. En samtidig omorganisering førte til et slankere direktorat og en styrking av Arbeidstilsynets virksomhet i regionene.

- Det var en tøff periode. Det verste var de mange ildsjelene som mistet jobbene sine. Men, siden det regionale arbeidstilsynet ble styrket, fikk mange av dem jobb i regionene rundt Oslo. 

- En utfordring med den nye organiseringen er å ha oversikt over og kunnskap om alt vi driver med, slik at vi kan komme raskt på banen når det oppstår en situasjon. 

En avdeling for analyse- og dokumentasjon jobber med å få frem kunnskap, blant annet for å få frem viten om hva det gjør med oss fysisk og psykisk når vi jobber for mye overtid.

- Sånn at også det perspektivet blir med i debatten, understreker hun.

Nordisk samarbeid

To ganger i året møter Ingrid Finboe Svendsen sine nordiske kolleger. I tillegg møter hun sine europeiske kolleger to ganger i året. Felles for tilsynsvirksomheten i de nordiske landene er at den baseres på den nordiske velferdsmodellen og samarbeidet mellom myndighetene, arbeidsgiverne og arbeidstakerne.  

- De nordiske landene skiller seg sånn sett fra det øvrige Europa ved at trepartssamarbeidet er arbeidsformen.

Hva er i fokus for samarbeidet i Norden nå?

- Alle landene er opptatt av å lage nye strategier for arbeidsmiljøarbeidet. Dessuten er vi opptatt av å kunne vurdere effekten av det vi gjør; dokumentere samfunnsverdien på en måte som politikere og allmennheten forstår.

Hva er utfordringen i det europeiske samarbeidet?

- Jeg mener at det er svært viktig at vi holder den arbeidsmiljøstandarden som vi har, og styrker den. Hovedtrenden er at det begynner å bli fokus på det psykososiale arbeidsmiljøet. Sosial dumping er aktuelt, og det er fortsatt et tema i det nordiske samarbeidet, sier Ingrid Finboe Svendsen.

- Det er grunnleggende at folk skal ha anstendige arbeidsvilkår. Vi har jobbet systematisk med arbeidsinnvandring siden 2004. Etter et par år så vi bedring, men under finanskrisen skjedde det et tilbakeslag. Finanskrisen innebar at flere arbeidsinnvandrere gikk over i mindre seriøse virksomheter. I dag er bildet at arbeidsforholdene fortsatt er bra i de store virksomhetene, mens det er mer utbredt med sosial dumping i de mindre virksomhetene. 

- Folkeopinionen har også forandret seg. En holdningsundersøkelse vi gjorde, viser at mer enn 90 prosent av det norske folk ikke synes det er greit med sosial dumping. Det er heller ikke lenger sosialt akseptabelt å skryte av at en har brukt billig arbeidskraft, sier en fornøyd direktør for Arbeidstilsynet.

Men det var det med arbeidstiden – hvordan er det med hennes egen arbeidstid? Hvor ofte er hun tilgjengelig utenom kontortid?

- Nå gjelder ikke arbeidstidsbestemmelsene for ledere, men jo, jeg jobber mye i perioder. Men jeg forventer ikke at medarbeiderne skal gjøre det samme. Prinsippet hos oss er at vi ikke skal ha overtid, og vi er i prinsippet ikke tilgjengelig utenom arbeidstid, men det er klart, hvis noe skjer, er jeg på plass.