Islands Gudbjartur Hannesson setter folks velferd først under krisen

Neste år vil Islands inntekter dekke statens utgifter. Fra 2013-2014  vil landet starte tilbakebetalingen av lån med renter. En forventet vekst i 2011 på 2,5 prosent overstiger forventningene i andre europeiske land, men restitusjon tar tid.

- Jeg synes ikke det går hurtig nok, sier velferdsminister Gudbjartur Hannesson til Arbeidsliv i Norden. 

Det går trått med investeringer i næringslivet. Regjeringens lovete gjeldssanering er godt i gang, men fortsatt venter mange familier og bedrifter på at de skal få hjelp. Arbeidsløsheten går sakte ned, men andelen langtidsledige øker. Unge med lav utdanning er mest utsatt. Det bekymrer, og der har ministeren grepet inn med nye tiltak.

Partene i arbeidslivet kunne glatt ha bidratt til en vekst på 4 prosent hvis regjeringen hadde fulgt deres råd, sier de.

Vilhjálmur Egilsson, direktør for islands industriforbund (SA)  smilte likevel fornøyd da jeg beundret utsikten hans. Dette er det fineste kontoret i Reykjavik forsikret han. To av fire vegger er av glass. Blå himmel, havblikk og båter som glider i horisonten ga et storslått inntrykk. Men, velferdsministerens utsyn kan konkurrere. Han er ikke bare tett på hav og havn, men ser også hjembygda i det fjerne.

- Ser du bebyggelsen der borte? Det er Akranes. Det er der jeg kommer fra, sier Gudbjartur Hannesson og peker.

Om det er denne tettheten til røttene, til hjembygda og til havet som til alle tider har vært så avgjørende for islendingenes velferd, som også har preget hans tilnærming til politikken skal være usagt, men å trygge velferden under krisen har vært en hovedmålsetting, når de ellers har strammet livremmen kraftig. En målsetting ikke bare for han, men for den rød-grønne regjeringen og et tverrpolitisk flertall i Alltinget.

Gudbjartur Hannesson har fulgt opp- og nedgangstider fra politikerplass. Han ble innvalgt til Alltinget i 2007 for Sosialdemokratene. I september 2010 ble han utnevnt til sosial-, trygghets- og helseminister og fikk i oppgave å slå dette ministeriet sammen med arbeidsministeriet til et nytt velferdsministerium fra januar 2011. Med knapt halvparten av statsbudsjettet til rådighet har han arbeid, helse og velferd til hele folket som sin oppgave. Rettesnoren er klar.

- Vi skal beholde og styrke velferdssystemet. De ulikhetene som oppsto i oppgangstiden skal vi bygge ned igjen. Den uroen og opptøyene som vi ser i mange land nå, skyldes i stor grad en urettferdig fordeling av godene. Det skal vi arbeide mot, forsikrer han.

Han har erfart at også islendingene sier fra når tilliten til myndighetene går tapt, slik folket tok til gatene og presset daværende statsminister Geir Haarde til å gå av, dager etter at han den 6. oktober 2008 hadde holdt sin historiske TV-tale der han informerte det islandske folket om at islandske banker var konkurs og landet i krise med en gjeld som senere skulle vise seg å ha et omfang på 14-15 000 milliarder islandske kroner og tilsvare 10 ganger statsbudsjettet.

Da Geir Haarde hadde avsluttet sin tale til nasjonen med ordene: ”Gud bevare Island”, brøt panikken løs. I løpet av to dager var butikkene tomme for frysebokser og folk sto i kø for å  hamstre mat. Det var starten på en nedtur som skulle føre til at også mange privatpersoner og bedrifter gikk konkurs, og fortsatt sitter fanget i gjeldsfella.

Icesave

Senere har folket, to ganger gjennom folkeavstemming sagt nei til regjeringens forslag til Icesave avtalen med Storbritannia og Nederland. Nå er det opp til EFTA domstolen å avgjøre om Island kan nekte å betale deler av nettbankens gjeld slik de to landene krever. Gudbjartur Hannesson ledet forhandlingene om Icesave, og la frem både ett og to og tre forslag, forteller han. 

- Vi oppnådde bred enighet om de endringene vi la til grunn i den første avtalen, og den ble vedtatt av Alltinget og presidenten, men ble ikke godkjent av Storbritannia og Nederland så forhandlingene fortsatte. Det andre og det tredje forslaget, gikk til folkeavstemming og begge ble nedstemt av et stort flertall i folket.

- Hvilke følelser vekker ordet Icesave i deg nå?

- Ikke noe spesielt, sier han, og har etter sigende ikke noen prestisje i dette. Men Icesave er blitt et symbol på frihet for mange, tror han.

- Jeg mente at vi skulle gjøre opp våre plikter, og mente at det var viktig for tilliten til Island internasjonalt. Om vi var lovpliktige eller ei, har det vært reist tvil om hele tiden. Det vil EFTA-domstolen svare på.

- Vurderte han stillingen sin? Hvordan kunne regjeringen fortsatt sitte etter at folket sa nei?

- Vi satte ikke stillingene våre inn på dette. Vi kan ikke ha folkeavstemminger hvis det betyr at regjeringen skal falle hvis de får opinionen mot seg.

Den suggererende utsikten gjennom kontorvinduene gir en filmatisk effekt. Det skjer noe hele tiden og de skiftende synsinntrykkene gir skinn av dramatikk uten at hav og havn er i opprør. Det er som en metafor for større ting. Solskinn og stille hav, men med understrømmer av uro.

- Det er klart det er vanskelig, krisen har rammet alle i Island, min familie, naboene mine, folk jeg møter på gata, og jeg vet at mange har blitt rammet hardt. Derfor har det vært så viktig å sette vern om velferden først, når vi skulle kutte i budsjettene.

Hjemmenes interesseforening

Ikke alle er fornøyde med innsatsen så langt. Hjemmenes interesseforening som kjemper for dem som er hardest rammet av gjeldskrisa, har samlet 18000 underskrifter for å få fjernet de inflasjonsindekserte lånene som bidro til at mange hjem kom i krise da inflasjonen fløy i været, forteller Andrea Jóhanna Ólafsdóttir. Med en inflasjon på det høyeste rundt 18 prosent, økte også de inflasjonsregulerte lånene med 18 prosent.

Denne situasjonen har regjeringen kommet i møte ved å si at ingen skal behøve å ha lån som overstiger 110 prosent av verdien på boligen før krisen og tilbyr derfor refinansiering via de nye bankene og boligfinansieringsfondet ”Íbúðarlánasjóður”, men arbeidet går ikke så fort som ønsket.

- Men det er hele systemet Hjemmenes interesseforening vil ha bort, sier Andrea Jóhanna Ólafsdóttir.

- Regjeringen arbeider med å endre låneordningen med inflasjonsindeksering, men vi har ennå ikke funnet noen god løsning, svarer Gudbjarthur Hannesson.

Euro lokker

Devalueringen av den islandske kronen har hjulpet landet gjennom krisen, importen er begrenset og eksporten gir større avkastning, men enkeltpersoner og bedrifter er blitt gjeldsofre.

- Vi har behov for en sterkere valuta. Den islandske kronen er altfor svak og gjør et lite land utsatt for spekulasjoner.

- Bankene lekte jo med den islandske valutaen før konkursen, nå har vi laget et mye strengere regelverk, sier Gudbjartur Hannesson og taler samtidig varmt for Euro. 

- En sterkere valuta, som Euro, er det viktigste argumentet for å gå med i EU. Da vil vi unngå de store svingningene i inflasjonen.

Utfordrende parter

Det er ikke bare når det gjelder utsikten, Industriforbundets leder, Vilhjálmur Egilsson, utfordrer velferdsminister Gudbjartur Hannesson og regjeringen. Alliansen mellom arbeidslivets parter kan utfordre enhver maktposisjon. Pensjonsfondet er et uavhengig fond der både arbeidstakere, arbeidsgivere og staten bidrar. Det har gjennom årene bygget seg opp til å representere verdier på omkring 2000 milliarder islandske kroner hvorav 400 milliarder er investert i utlandet, og kan spille en mektig rolle.

Nå er arbeidslivets parter utålmodige og vil blant annet ta i bruk Pensjonsfondet for å øke investeringstakten. Krisen har satt Island fem år tilbake i tid. I dag er den islandske økonomien på samme nivå som den var i 2004/2005.

Hvis partene i arbeidslivet fikk bestemme ville veksten allerede i år kunne komme opp i 4 prosent, ikke 2,5 prosent slik prognosene anslår. De vil ha fortgang i utbygging av vannkraft og jordvarme som Island er så rik på, og tilby aluminiumsindustrien den billige kraften de trenger for å investere i et nytt aluminiumsverk i Reykjanes. Dessuten vil de bruke midler fra Pensjonsfondet og bygge veier i et joint venture med staten, der bilistene gjennom bompenger skal gi inntekter tilbake til Pensjonsfondet. I tillegg er det strid om endringene i kvoteordningene for fisket som regjeringen arbeider med. 

Misnøyen med farten og løsningene er såpass at jeg undret meg over om lederen for ASI (islandsk LO), Gylfi Arnbjörnsson, som organiserer 63 prosent av arbeidstakerne i Island egentlig ville iføre seg statsministerens kappe, da jeg snakket med han. Men, nei. Dette er det nordiske trepartssamarbeidet. Da har arbeidstakerorganisasjonene innflytelse, svarte han. Spørsmålet lå likevel i luften da jeg senere møtte Veferdsminister Gudbjartur Hannesson.

- De er sterke og vil utøve makt? Er velferdsministeren utfordret?

- Sånn ser ikke jeg det. Det er ikke et spørsmål om å konkurrere om makt, men å diskutere løsninger, og der er vi jo ikke alltid enige. Men vi har hatt et veldig god og nyttig samarbeid gjennom denne perioden, sier velferdsministeren.

Han er også utålmodig, for eksempel når det gjelder å hjelpe små og mellomstore bedrifter som har overlevelsesevne, ut av gjeldsvanskene slik at de kan begynne å produsere og ansette folk. Ifølge Sentralbankens kvartalsrapport nr. 1 i 2011 ble 37 prosent av små og mellomstore bedrifter i Island insolvente  under krisen. De har ikke penger til å betale gjelden sin.

- Mange av disse bedriftene har aldri vært annet enn bedrifter på papiret, opprettet for å unngå å betale skatt. Men det er også mange gode bedrifter som trenger gjeldssanering, og der må bankene få fortgang i sakene, sier Gudbjartur Hannesson, og understreker nødvendigheten av å skape arbeidsplasser.

Arbeidsløsheten er et stort problem. I europeisk sammenheng ligger Island med  7 prosent ledighet lavere enn gjennomsnittet. Men langtidsledigheten er økende og representerer 60 prosent av de arbeidsløse, og de unge er særlig utsatt.

- Vi kan få en tapt generasjon, advarer Industriforbundets (SA’s) direktør Vilhjálmur Egilsson, som både frykter at fremtidens arbeidskraft skal få en dårligere tilknytning til arbeidslivet, men også at bedriftene ikke skal ha tilgang til kompetansen de trenger.

Nå ønsker partene i arbeidslivet å formidle arbeidskraften selv, i samarbeid med de lokale fagforeningene. I tillegg til Pensjonsfondet har partene i arbeidslivet i løpet av 2000-tallet bygget opp et Rehabiliteringsfond som skal hindre for mange uføre i arbeidslivet, og et Utdanningsfond som skal gi støtte til opplæring og kvalifisering for å sikre kompetanse og hindre at folk faller utenfor. Slike tiltak bidrar også til å holde arbeidsgivernes utgifter nede og sikrer at arbeidstakernes Pensjonsfond rekker til fremtidens pensjoner. 

Samtidig kan det tolkes som at arbeidslivets organisasjoner spiser seg inn på den offentlige velferden. Ved siste kollektivavtale, som ble konkludert i juni og skal vare frem til 2014, ble partene enige med regjeringen om at de som en prøveordning skal ta over 25 prosent av arbeidsformidlingen. Foreløpig er ikke prosjektet utformet.

- Som arbeidsdirektør må jeg si at alt som leder til at flere kan komme i jobb, er bra. Hvordan dette er tenkt, vet jeg ikke, kommenterer arbeidsdirektør Gissur Petursson, noe skeptisk.

Professor og velferdsforsker Stefán Ólafsson, som sitter i styret for Direktoratet for sosialforsikring, er også skeptisk. Han er imot en privatisering av velferden, sier han.

- Er det en privatisering velferdsministeren ønsker?

- Nei, det er en misforståelse. Dette er et prøveprosjekt som skal utformes i løpet av høsten, og det skal skje i samarbeid med Arbeidsdirektoratet.

Det er ifølge partene, en mismatch på arbeidsmarkedet. Det er bedrifter som trenger arbeidskraft, men ikke får tak i den kompetansen de trenger, samtidig som ledigheten er høy og langtidsledigheten biter seg fast.

- Da tror vi at vi kan klare å gjøre jobben bedre enn den offentlige arbeidsformidlingen, sier Vilhjálmur Egilsson, Industriforbundets, direktør.

Det synes velferdsministeren det er verdt å prøve ut.

- Hva er din viktigste lærdom fra krisen?

- Den viktigste lærdommen er at tiltroen til at det frie markedet finner de beste løsningene, har vist seg å spille fallitt. Markedet virker ikke sånn. Vi trenger et godt regelverk og sterke lover som kan hindre kjeltringer og andre i å utnytte systemet. Vi hadde altfor få regler, det gjør det også ekstra vanskelig nå når vi skal løse problemene.

- Dessuten har vi lært at et statlig velferdssystem er enormt viktig og en forutsetning for et sunt arbeidsliv, sier Islands velferdsminister Gudbjartur Hannesson til Arbeidsliv i Norden