Nyhetsbrev

Motta siste nytt fra Arbeidsliv i Norden med e-post. Nyhetsbrevet utkommer 9 ganger i året.

(Påkrevd)
Du er her: Forside i Artikler i Portrett i Portrett 2013 i Anniken Huitfeldt: arbeidsminister med øye for likestilling
Anniken Huitfeldt: arbeidsminister med øye for likestilling
Portrett

Anniken Huitfeldt: arbeidsminister med øye for likestilling

| Tekst Berit Kvam, Foto: Ilja C. Hendel

”Flere kan arbeide noe” sier Anniken Huitfeldt når jeg møter Norges nye arbeidsminister idet 2013 akkurat har kommet i gang. I september er det valg. Spørsmålet er: hvor vil hun sette sitt stempel det neste halve året; hvor vil hun gjøre en forskjell som arbeidsminister i regjeringen Stoltenberg?

- Det er arbeidet som bærer velferdsstaten, sier Anniken Huitfeldt og vrir litt på slagordet ’Flere i arbeid’ slik at det passer bedre dagens utfordringer: ’Flere kan arbeide noe’.

Norge går så det suser; det er generelt høy sysselsetting, både blant kvinner og menn, og lav ledighet. Arbeidsministeren vil jobbe for at syke og gamle og folk med nedsatt funksjonsevne, om de ikke kan jobbe full tid, kan arbeide noe.

- Den situasjonen som mange av mine europeiske kolleger er i, med stor arbeidsløshet blant ungdom og fallende fødselstallene, er en helt annen virkelighet enn den vi opplever i Norge, sier hun og forteller at hun har gitt kolleger og andre et råd eller to. 

- Bruk den økonomiske krisen til å tilrettelegge for et familievennlig arbeidsliv, var samtaletema da hun nylig møtte Frances O’Grady, den første kvinnelige generalsekretær for Trades Union Congress (TUC), paraplyorganisasjonen for fagbevegelsen I Storbritannia.

- Det var også mitt budskap da jeg møtte flere ministere på møte i OECD: bruk denne situasjonen til å legge til rette for økt yrkesdeltakelse blant kvinner.

- Er krise og arbeidsløshet det rette tidspunktet for dette?

- Det var det vi gjorde på slutten av 1980 tallet og begynnelsen på 90-tallet. Da hadde vi store økonomiske problemer, renta var høy og mange mistet jobben. Det vi prioriterte var å bygge ut barnehager og øke fødselspermisjonen for å legge til rette for økt yrkesdeltakelse blant kvinner. Det er litt av forklaringen på den gode økonomiske situasjonen som vi har i Norge i dag, at vi har en større del av befolkningen i arbeid, sier sosialdemokraten Anniken Huitfeldt, og fortsetter:

- Høy ledighet, lav pensjonsalder og kort yrkesaktiv alder fører til store uttellinger på offentlige budsjetter. Hvis de unge er ferdig utdannet ved 25 års alder og har en gjennomsnittlig pensjonsalder, som i Italia på 59 år, og det samtidig er få kvinner som jobber, og vi lever lenger, da blir det få i yrkesaktiv alder til å bære de offentlige utgiftene. Det er mye av årsaken til at så mange opplever en krise nå. De har senket skattene for å skape vekst, det har ikke skjedd, det er blitt færre mennesker som jobber, og færre til å betale velferden. Det er arbeid som bærer velferdsstaten. Det å få folk til å stå lenger i arbeid og få flere kvinner i arbeidslivet. Det er noe alle jobber med, sier arbeidsministeren. 

Fra ungdomspolitiker til minister

Anniken Huitfeldt må være det man kaller en broiler i politikken. Hun har hatt lederverv på ulike nivåer i Arbeiderpartiet og ungdomspartiet AUF siden hun som 16-åring begynte på videregående skole og ble leder for AUF, lokalt.  Hun har vokst opp i, og sammen med, partiet og gått gradene i AUF og moderpartiet et tiår etter Jens Stoltenberg. Hun har vært minister i hans regjeringer siden 2008: Barne- og likestillingsminister (2008-2009), kulturminister (2009 – 2012) og nå arbeidsminister.
Som arbeidsminister leder Anniken Huitfeldt hele arbeids- og velferdsområdet og står sånn sett i skjæringspunktet mellom utfordringene som følger av globaliseringen med økt konkurranse, et Europa preget av økonomisk krise, og det å bidra til gode arbeidsvilkår og sikre velferden for den enkelte borger i Norge.

- Det kunne like gjerne hete arbeids- og velferdsminister, for det er jo det jeg i realiteten er. Kjernen i dette departementet er det gamle sosialdepartementet som fyller 100 år i år. Johan Castberg, vår første sosialminister bidro blant annet til arbeidervernlovgivningen og de Castbergske barnelover, som innebar at barn født utenfor ekteskap fikk arverett og rett til fars navn på lik linje med barn født innenfor ekteskap.

- Det skjedde etter en årelang kamp mot høyresiden. Det er en stolt tradisjon, legger politikeren til. 

Økt innvandring og fokus på sosial dumping

Høy sysselsetting og lav ledighet har ført til at Norge etter EU-utvidelsen også har hatt høy og økende arbeidsinnvandring. Polakker i bygg og anlegg og renholdsbransjen, svenske helsearbeidere og ikke minst svenske ungdommer i titusentall har de senere årene passert landegrensen for å finne jobb i Norge, særlig i servicebransjen.

- Nå kommer det flere dansker også, sier ministeren og blar ivrig for å finne nyheten hun har fanget opp. Det er positivt. Vi trenger arbeidskraften, sier hun.

- Ser du en fare ved at arbeidsinnvandringen nå øker fra land i Europa med høy ledighet?

- Vi ønsker arbeidskraft, men det er klart at en del av det vi har gjort i de senere årene har vært rettet mot det å holde norske standarder i arbeidslivet i en situasjon hvor flere arbeidstakere ønsker å komme til Norge. Derfor har vi innført godkjenningsordninger i renholdsbransjen og byggebransjen i samarbeid med arbeidstakerorganisasjonene og arbeidsgiverne for å hindre at arbeidskraft fra andre land og useriøse firmaer underminerer den standarden vi har i arbeidslivet.  Vi har gitt arbeidstilsynet økt myndighet til å kontrollere, så vi er i ferd med å få et bedre system for å sikre at virksomhetene holder de standardene som de er pålagt gjennom norsk lov.

Utelivsbransjen lever farlig

- Hvor ser du de største utfordringene når det gjelder sosial dumping nå?

- Vi går inn i bransje etter bransje for å finne treffsikre virkemidler. Nå er vi ute etter useriøse aktører i utelivsbransjen. Vi har hatt møte med partene. De er opptatt av at utelivsbransjen har tilgang til mye billig arbeidskraft, og at det er en del useriøse aktører. Der ønsker jeg å sette inn støtet i vår sammen med arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene.

- Fra 1. januar har vi innført vikarbyrådirektivet. Det skal sikre likebehandling av arbeidskraft som er innleid gjennom bemanningsbyrå slik at alle arbeidstakere får samme lønns- og arbeidsforhold i bedriftene.

- For å beholde norske arbeidstakerstandarder må vi gjøre arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene i stand til å ivareta det som er norske arbeidstakerrettigheter, derfor har vi innført en rekke nye virkemidler. Solidaransvaret er et eksempel. Det handler om at leverandører som velger å sette ut oppdrag, er ansvarlig for at lønns- og arbeidsforhold i hele kontraktskjeden følger norske regler.

- Det er valg til høsten. Hvor vil du ellers sette inn kreftene det neste halvåret?

Sterk økning i psykiske lidelser

- For det første vil jeg fokusere på psykiske lidelser og arbeidsliv. Nå trenger vi et krafttak for å gjøre det enklere for folk som sliter i psykisk å delta i arbeidslivet. Sykefraværet går ned, men når det gjelder psykiske lidelser som årsak til sykemelding, har det vært en økning på 145 prosent i løpet av de siste ti årene. Det er en sterk økning. Så det å legge til rette for folk som har psykiske lidelser i arbeidslivet, og få folk til å jobbe litt, det er viktige mål. 

- Graderte sykemeldinger, det at man jobber noe, har fått ned sykefraværet generelt. Det samme vil jeg jobbe for i forhold til uføre. I dag er det nitti prosent som er hundre prosent ufør. Det er helt sikkert mange av dem som er uføre som kan jobbe noe. Det er viktig for å få flere med nedsatt funksjonsevne ut i arbeidslivet, og å ha et arbeidsliv der man kan jobbe noe. Det samme gjelder for eldre arbeidstakere. To tredjedeler av alderspensjonistene under 67 er i arbeid, men de er ofte noe i arbeid. Så da må vi jobbe for at det skal være lettere å jobbe noe. Det er det viktigste, for arbeid gir god helse, arbeid holder deg lenger frisk, arbeid gjør deg ung, så vi må ha et arbeidsliv som i større grad legger til rette for at du kan jobbe noe, enten du er litt syk, at du har noe nedsatt arbeidsevne eller du er en eldre arbeidstaker. Det er det viktigste. 

Styrket ungdomsgaranti

- Så er det viktig med alle de ungdommene som ikke får en plass i dagens arbeidsliv. Antall unge uføre utenfor arbeidslivet har vært omtrent på samme nivå de siste årene, men vi må jobbe for at flere får oppfølging tidlig. Derfor har vi vedtatt en ny ungdomsgaranti. Den innebærer at unge mennesker med nedsatt arbeidsevne får raskere oppfølging gjennom spesielle ungdomsprosjekter.

OECD roser Norge i rapporten ”Closing the Gender Gap”, men understreker at vi har et svært kjønnsdelt arbeidsmarked.

- Hvorfor er det så vanskelig å få til en bedre kjønnsfordeling?

- Det har skjedd enorme endringer på flere områder, for eksempel var teologi, medisin, juss sterkt mannsdominert for 30 år siden. Nå er det overvekt av kvinner på alle disse områdene. Det handler i stor grad om forbilder. Så har vi ikke klart det godt nok i de tradisjonelle kvinneyrkene. Det er vanskelig å jobbe med de områdene der de unge må ta et yrkesvalg i 15-16 års alder, den alderen da man kanskje er mest opptatt av å uttrykke sitt eget kjønn gjennom yrkes- og utdanningsvalg. Der ligger den største utfordringen. Det får vi ikke til. Innenfor fagutdanningene er det fortsatt veldig tradisjonelle yrkesvalg. Der var det mer utradisjonelt for 15 år siden, men hvis velferdsstaten skal bli bedre trenger vi flere menn i de yrker der kvinnene er i flertall.

- Kvinner som jobber deltid taper både lønn og pensjonspoeng. Det kalles ofte vårt tids likestillingsfelle. Hvorfor er det så umulig å få til noe her?

- Nå har yrkesdeltakelsen blant kvinner med barn under 16 år økt kraftig etter at vi fikk full barnehagedekning, og deltidsandelen har gått ned. Det viser at å legge til rette for barnefamilier har gitt en effekt. 

- Er du fornøyd?

Nytt pensjonssystem stimulerer til å jobbe mer

- Det er et valg den enkelte må ta, men vi ser at med det nye pensjonssystemet er egenopptjening enda mer sentralt enn før, dermed har kvinner mye større interesse av å stå i arbeidslivet. Vi ser også at interessen for heltidsstillinger for eksempel blant yngre sykepleiere er mye større enn blant eldre. Tidligere var det ofte sånn at kvinner som gikk ut i arbeid kombinerte husarbeid og arbeidsliv, mens den nye generasjonen kvinner stiller helt andre krav. Men de største endringene de siste årene har skjedd i forhold til mannsrollen. Tidsbruksundersøkelsene viser at menn bruker mye mer tid på husarbeid enn før, de jobber mindre og de bruker mer tid med barna sine enn for tjue år siden. Så de største endringene er at kvinner jobber mer og at menn jobber mindre.

- Likevel er det vel slik at mange kvinner som jobber deltid, og som ønsker å jobbe mer, har problemer med å få en større stilling?

- Ja, derfor sendte vi ut et lovforslag på høring rett før jul som går ut på at kvinner kan kreve å bli ansatt i en stillingsbrøk som tilsvarer den de faktisk jobber i.

- Hva er den største utfordringen på likestillingsområdet, slik du ser det?

- Nå har vi gjort veldig mye på familieområdet. Vi har fått full barnehagedekning, halvering av barnehageprisene, ett års fødselspermisjon og tolv ukers pappaperm. Nå ser vi at det er store utfordringer i dagens arbeidsliv. Det handler for noen unge kvinner om seksuell trakassering i arbeidslivet, det handler også om at mange ikke får den stillingsbrøken som man ønsker seg, og det handler om lønnsforskjeller. Men den viktigste årsaken til lønnsforskjellene er deltidsarbeid, og lønnsforskjeller mellom privat og offentlig sektor over et visst stillingsnivå. Offentlig sektor har et mer sammenpresset lønnsnivå.

- Hva kan du gjøre med det?

- Det handler om moderasjon. Vi må ha samme moderasjon i privat som i offentlig sektor. Vi har en kollektiv lønnsdannelse i Norge. Klarer vi å holde moderasjon klarer vi også å være konkurransedyktige, for det er klart at det er en utfordring når vi har et høyt lønnsnivå i Norge å være konkurransedyktige i forhold til utlandet, for kostnadene i konkurranseutsatt industri gjør at våre varer blir for dyre. Derfor er det et ansvar for alle å ha moderate lønnsoppgjør.

- Hvis du skulle velge å øverste hylle, hva ville du da prioritere?

- Helheten. Dette er et helhetsdepartement. Det er viktig å bidra til arbeid, og at flere kan jobbe noe.

 

På kornet:
  • Hvilken bok leser du nå?

- Posthornet av Vigdis Hjorth, en kjempefin bok. Jeg fikk den til jul. Jeg er veldig glad i Vigdis Hjorth som forfatter, og har lest nesten alt hun har gitt ut. Posthornet handler blant annet om å bli politisk engasjert. Ellers har jeg nettopp lest ”Jeg nekter” av Per Petterson, tidligere vinner av Nordisk Råds Litteraturpris. Den likte jeg også godt.

  • Hvilket arbeidsredskap på kontoret setter du høyest?

- iPad’en. Etter at jeg fikk den bruker jeg nesten ikke PC.

  • Hva er ditt skjulte talent?

- Jeg husker godt sangtekster. Nå kommer deLillos’ tekster og musikk som musikal på Nationaltheatret. Det gleder jeg meg til. Jeg kan alle tekstene. 

  • Hvilket yrke drømte du om som barn?

- Lærer. Det kunne jeg godt tenkt meg. Jeg liker veldig godt å ta imot elever på kontoret. Særlig syns jeg det er spennende å møte dem mellom 16 og 21 år. Det er da man ofte formes som menneske. Det man leser da, musikken man hører eller teaterstykker en ser i den alderen, gjør ofte veldig inntrykk. Senere i livet peker man ofte på bøker som man leste da, som de bøkene som har påvirket en mest.


Johan Castberg (1862-1926)
  • Stortingsrepresentant for Arbeiderdemokratene i tre perioder mellom 1901 og 1926.
  • Norges første sosialminister da Sosialdepartmentet ble opprettet i 1913.
  • Ble kjent for de Castbergske barnelover som ga barn født utenfor ekteskap arverett og rett til å ta fars navn på lik linje med barn født i ekteskap,
  • dessuten lov om sykeforsikring (1909, 1915), fabrikktilsyn (1909), ulykkesforsikring for fiskere (1908) sjøfolk (1911), og lov om beskyttelse av arbeidere i industrien (1915).
Anniken Huitfeldt om den norske modellen

- For meg handler det om et utstrakt samarbeid med arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene, det handler om at vi har et relativt høyt skattenivå og lav grad av privatisering av velferdstjenester; de fleste møter hverandre enten det er på skolen, i eldreomsorgen eller på sykehuset. Kort sagt handler det om velferd og skattenivå og forholdene i arbeidslivet hvor det er stor grad av samarbeid og små lønnsforskjeller.

Fakta om Anniken Huitfeldt
  • Minister i Jens Stoltenbergs regjering siden 2008
  • Arbeidsminister fra 21. september 2012, tidligere kulturminister og barne- og likestillingsminister
  • Valgt til Stortinget i 2005
  • Forsker ved forskningsstiftelsen FAFO fra 2000-2005,
  • leder for AUF (Arbeiderpartiets ungdomsorganisasjon) i 1996-2000,
  • leder for Arbeiderpartiets kvinnenettverk fra 2007.

Anniken Huitfeldt er utdannet cand.philol. fra Universitetet i Oslo med historie hovedfag, statsvitenskap og geografi i fagkretsen. Hun har tre barn på sju, ni og elleve år.

Nyhetsbrev

Motta siste nytt fra Arbeidsliv i Norden med e-post. Nyhetsbrevet utkommer 9 ganger i året.

(Påkrevd)
h
This is themeComment