Du er her: Forside i Artikler i Portrett i Portrett 2014 i Ylva Johansson: Arbeidsmarkedsminister med feministisk agenda
Ylva Johansson: Arbeidsmarkedsminister med feministisk agenda
Portrett

Ylva Johansson: Arbeidsmarkedsminister med feministisk agenda

| Tekst Berit Kvam, foto / Aftonbladet / IBL Bildbyrå

Ambisjonene er klare: Ungdomsledigheten har førsteprioritet. Utfordring nummer to er å sørge for at ledige personer og ledige jobber finner hverandre. Arbeidsforholdene på kvinnedominerte arbeidsplasser skal bli bedre og hun vil jobbe for økte sosiale rettigheter i EU.

Flere jobber er blitt et mantra på alle nivåer. Den nye EU-presidenten sier det, den svenske statsministeren sier det, og selvsagt Sveriges nye arbeidsmarkedsminister Ylva Johansson. Hva må til for at ord skal bli til virkelighet?

- Min oppgave er å se til at arbeidsmarkedet fungerer og at innsatsen for at flere arbeidsløse skal få jobb blir bedre, sier Ylva Johansson.

Det skal hun klare med godt samarbeid. Samarbeidsånd og optimisme ser ut til å være trekk hun bekjenner seg til for å få gjennomført politikken, enten det gjelder å få budsjettet til en mindretallsregjering i havn, eller å få til et godt samarbeid med partene i arbeidslivet, kommuner og landsting og ikke minst med resten av regjeringen.

- Hele regjeringens arbeid må være innrettet på investeringer og vekst for å skape flere jobber.

Investeringer nødvendig

Har innstrammingene i Europa gått for langt?

- Ja. Jeg vil ikke si for langt, det har vært satset for ensidig på innstramminger i mange europeiske land slik at det har blitt kontraproduktivt.

- Uten investeringer og vekst kan ikke utviklingen snu. Men du klarer ikke å beholde jobbene langsiktig hvis du ikke har orden i økonomien, og du kan heller ikke snu utviklingen hvis du ikke investerer, så dette er en balanse.

Påvirkes Sverige av innstrammingene i Europa?

- Ja, konjunkturutviklingen påvirker svensk økonomi, men jeg vil si at på tross av lav etterspørsel i Europa har vi en noenlunde bra etterspørsel i økonomien. Så, ja, vi påvirkes av etterspørselen i Europa, men vi kan ikke skylde alle Sveriges problemer på dette.

Nå kan det se ut som at økonomien i Tyskland bremser opp. Hva betyr det for Sverige?

- Det er klart at hvis økonomien bremser opp i Tyskland, vil det påvirke oss mye fordi Tyskland er et veldig viktig eksportmarked og en viktig handelspartner for oss. Så det finnes urovekkende tegn i våre nære omgivelser.

Det går kjapt når man snakker med Ylva Johansson. Hun er en garvet politiker med mye engasjement og er raskt på banen når noe skjer. Når SVT gjennom «Uppdrag Granskning» setter lyset på unges arbeidsforhold og etterlyser lov om minstelønn, synes hun ikke det er veien å gå. Når fokus er på en alvorlig arbeidsulykke som krevde et liv, skriver hun i en debattartikkel i Svenska Dagbladet: Nå er det behov for en ny strategi for arbeidsmiljøpolitikken. Den skal ha en nullvisjon for dødsulykker i arbeidslivet. 

Når Arbeidsliv i Norden møter arbeidsmarkedsministeren har hun sittet i stolen i en måneds tid. Skjønt «sittet» - fra første dag har hun vært på farten: på ministermøter i Milano og i Brussel for å møte europeiske kolleger, deltatt på konferanser i Stockholm, feiret arbeidsmiljødagen og hun har lagt en reiseplan for å møte ledelsen i landets 291 kommuner. Hun vil ha en dialog om hvordan det er mulig å samarbeide for å opprette flere traineejobber for ungdom.

- Det er helt nødvendig. Skal man få mye gjort, må jeg jobbe mye selv. For meg er det viktig å finne samarbeidsparter. Hvis vi skal løse arbeidsløsheten kan jeg ikke sitte på stolen min. Jeg må ut for å få til et samarbeid med kommunene, med arbeidsgiverne, med partene. Jeg må bygge relasjoner som gjør at det er mulig å få til et samarbeid "på riktig".

Feministisk regjering

Du er arbeidsmarkedsminister i en feministiske regjering.

Hun bryter inn med et jublende «YES», og et stort smil.

Holder det at det er 50 prosent kvinner i regjeringen for at det skal være en feministisk regjering?

- Nei, vi må også ha en feministisk agenda. Den gjennomsyrer alle statsrådenes satsinger.

Den feministiske agendaen kan leses ut av prioriteringene i budsjettet regjeringen har lagt frem, mener hun.

- Her er det et stort pluss på investeringer som kommer kvinner til gode, mens det er et minus foran investeringer som treffer menn spesifikt. For eksempel har vi satset mye på støtte til enslige foreldre, og de fleste av dem er kvinner. Vi gir store skattelettelser til pensjonister med de laveste inntektene. Det kommer i hovedsak kvinner til gode. Vi forbedrer arbeidsbetingelsene for ansatte i eldreomsorgen. Det gjelder i hovedsak er kvinner. Vi kvoterer enda en måned i foreldreforsikringen, slik at menn får en måned ekstra barselpermisjon. På sikt vil det påvirke kvinners lønn. Det er en hel rekke slike forslag i budsjettet, noen handler om penger direkte, slik som barnebidraget til enslige foreldre og økt minstepensjon.

Lut lei lønnsforskjeller

- Jeg er lut lei av lønnsforskjellene i arbeidslivet, skrev Ylva Johansson på bloggen sin allerede halvåret før hun ble utnevnt til Sveriges arbeidsmarkedsminister. Nå har hun sjansen til å gjøre noe med det. Hva skjer da?

- Vi skal gjennomføre lønnskartlegging på alle arbeidsplasser. Men vi skal gjøre mye mer: Om du leste bloggen vil du se at jeg har pekt ut fire områder som er viktig for at vi skal få orden på likelønnsspørsmålet. Lønnskartlegging er viktig fordi det påvirker direkte lønnsdiskriminering på en arbeidsplass. Dessuten er det sånn at kvinner oftere jobber deltid eller har midlertidig ansettelse og derfor får mindre i lønningsposen. Det er jo også et strukturelt problem. Der håper vi at en ny majoritet i Sveriges kommuner og landsting etter valget i mars kan inngå en avtale med organisasjonene om å innføre heltid som en norm.

- Jeg er optimistisk, sier hun, men innrømmer at sikker kan hun ikke være før valget er overstått og har gitt et nytt flertall, og beslutningen er tatt.

- Er du en optimistisk person?

- Ja, og situasjonen ser veldig positiv ut nå.

- Vi skal også lovhjemle en begrensning når det gjelder muligheten til å ansette midlertidig. Sverige har fått kritikk fra EU-kommisjonen for at vi ikke følger direktivet om midlertidige stillinger. Så det er klart, det må vi gjøre noe med, og det vil påvirke kvinners lønninger. Dessuten har vi forandret foreldrepermisjonsordningen slik at begge foreldrene har tre måneder forbeholdt hver enkelt. Vi skal avskaffe kontantstøtten, og det påvirker også kvinners lønn strukturelt.

- Så er det sånn at kvinner ofte jobber i bransjer som er lavere vurdert enn andre. Der har vi en målrettet satsning på tre millioner kroner for å øke attraktiviteten i et kvinnedominert yrke som læreryrket. Dessuten øker vi resursene som går til helseinstitusjoner, eldreomsorgen og førskolen.  Det gjør det lettere for de kvinnedominerte fagforeningene å drive lønnskamp når de totale resursene øker, selv om ikke regjeringen går direkte inn i forhandlingene.

Alt i alt mener Ylva Johanson at regjeringen gjør ganske mye som skal gjøre utslag på lønnsforskjellene fremover.

Tidsperspektivet? Det våger hun ikke svare på. Budsjettet gjelder for 2015, og så er det bare å håpe at alle handler slik de er tiltenkt å handle.

Satser nytt og sterkt på utdanning

- Å få arbeidsmarkedet til å fungere er den store utfordringen, sier arbeidsmarkedsminister Ylva Johansson, og peker på at det er mange ledige og mange jobber som står ledige, men matchingen av de to fungerer ikke bra.

Skylder du det på regjeringen Reinfeldt?

- Ja, det gjør jeg faktisk. De skar veldig ned på utdanningstilbudet. Nå snur vi på det og satser bredt på utdanning. Det blir flere plasser i yrkesutdanning, høgskole, kompletterende voksenopplæring og folkehøgskole. Langtidsledige kan studere eller ta videre utdanning med støtte fra arbeidsløshetstrygden. Det er helt nytt.

- Dessuten har vi 90-dagers garantien for ungdommer som skal sikre at ungdommer har riktig kompetanse for arbeidsmarkedet. Dette er en ordning som skal sikre at ungdom får tilbud om utdanning, jobb eller praksisplass innen 90 dager.

- Det er en stor utfordring som jeg har ansvaret for. Ungdomsgarantien står høyest på min agenda nå. Jeg vil ha en dialog med ledelsen i alle Sveriges 291 kommuner om hvordan stat og kommune på beste måte skal kunne samarbeide for at alle unge, ikke minst dem som har hoppet av videregående skole, skal få en ny sjanse, og om hvordan kombinasjoner av utdanning og arbeid kan gi de unge mulighet til å ta eksamen og samtidig tjene litt egne penger.

Hvordan skal du få arbeidsgiverne med på laget?

- Jeg har begynt å treffe partene i arbeidslivet, for å ha en dialog med omkring ungdommene. Jeg er også der veldig optimistisk og tror at det skal gå å få til et samarbeid. Det som har manglet tidligere er en helhetsløsning for arbeid og utdanning. Nå skal vi finne ut hvordan vi skal gå videre i samarbeid med partene slik at vi får løst problemet på riktig, sier arbeidsmarkedsministeren.

Her mener hun at generasjonsskiftet i kommunene som særlig vil merkes innenfor omsorgsyrkene, vil gi et ekstra dytt til å få til en avtale med kommunene:

- Vi har begynt å opprette ordninger for ungdommer som ikke har fullført  utdanningen. De kan få en traineejobb i 75 prosents andel og utdanne seg i 25 prosent av tiden, til for eksempel et yrke som undersykepleier der behovet er stort. Staten tar hele regningen, for både utdanning og lønn for jobben.

Dette er et forslag for å få ned ungdomsarbeidsløsheten som ligger i budsjettet, og som hun tror vil gå gjennom.

- Å finne på liksomjobber til ungdom samtidig som vi vet at vi snart har behov for arbeidskraft innenfor disse yrkene, er dårlig politikk.

Frykter fattigdom og sosial dumping

I regjeringserklæringen står det at dere vil styrke den svenske modellen. Er Europa en trussel mot den svenske modellen?

- Jeg syns vi etter hvert har fått en respekt for den svenske avtalemodellen. Den største trusselen er at forskjellene øker, at arbeidsløsheten er høy i mange land og at fattigdom brer seg i EUs medlemsland. Dette leder jo til sosial dumping, kan i hvert fall gjøre det. Fordi folk har så dårlige vilkår at de er villig til å arbeide for lave lønninger og dårlige vilkår. Så virkeligheten er en større trussel enn regelverket, selv om vi også har noe problemer der.

- Jeg vil starte en diskusjon med mine kolleger i EU om vi skal innføre en sosial protokoll slik at man også i EU-traktaten sikrer lønnstakernes rettigheter og de sosiale rettighetene på et nivå som er likeverdig med fri bevegelse. Det grunnleggende i EU-trakten, som er EUs grunnlov, er de fire frihetene. At de er beskrevet der gjør at de står veldig sterkt. De sosiale rettighetene har ikke samme juridiske status. Det skulle de kunne få ved hjelp av en sosial protokoll. Dette er noe jeg gjerne vil jobbe videre med sammen med mine kolleger i EU.

Et annet mål for regjeringen er at alle som jobber i Sverige skal ha samme lønns- og arbeidsvilkår. Hvordan vil du oppnå dette?

- Det er først og fremst to viktige ting: Ved offentlige oppdrag, som står for en tredjedel av all økonomi, skal man stille krav om kollektivavtale. Det krever en lovendring i Sverige som regjeringen er i ferd med å legge til rette for nå. Det andre er å gjøre en endring i Lex Laval som regulerer iverksettingen av utstasjoneringsdirektivet i Sverige. Der er min oppfatning at om vi ikke når hele veien frem, kan man styrke kollektivavtalens stilling og komme vesentlig lenger enn i dag.

På kornet

Hvilken bok leser du nå?

Donna Tartt «The Goldfinch» som fikk Pulitzerprisen 2014.
Da jeg fylte 50 i vår fikk jeg «The Secret History» av Donna Tartt av en venn. Den syns jeg var så bra at jeg ville lese mer av henne.

Hva er ditt favoritt redskap på kontoret?

Mine medarbeidere.

Hva ville du bli da du var barn?

Jeg ville bli matematikklærer og det ble jeg også.

Hva er ditt skjulte talent?

Jeg er ganske dyktig på å fotografere.

Hvordan er arbeidsdelingen hjemme hos deg?

Vi deler ganske likt min mann og jeg. Da vi møtte hverandre var vi begge statsråder, så vi har begge alltid jobbet mye og hatt viktige jobber. Det har alltid vært en kamp, men resultatet er blitt ganske bra.

Mer om ministeren

Ylva Johansson er medlem av Socialdemokraterna.
Hun 50 år, gift og har tre barn, er utdannet matematikklærer, og har jobbet både i skolen og i næringslivet.
Først og fremst har hun en karriere som politiker.
Hun har vært både skoleminister og helse- og omsorgsminister, og har hatt viktige posisjoner i Riksdagen som viseordfører for sosialutvalget og nå sist for arbeidsmarkedsutvalget, før hun ble utnevnt til arbeidsmarkedsminister.

Nyhetsbrev

Motta siste nytt fra Arbeidsliv i Norden med e-post. Nyhetsbrevet utkommer 9 ganger i året.

(Påkrevd)
h
This is themeComment