Nyhetsbrev

Motta siste nytt fra Arbeidsliv i Norden med e-post. Nyhetsbrevet utkommer 9 ganger i året.

(Påkrevd)
Du er her: Forside i Artikler i Portrett i Portrett 2014 i Gerd Kristiansen: norsk LO-leder med stål i ryggen
Gerd Kristiansen: norsk LO-leder med stål i ryggen
Portrett

Gerd Kristiansen: norsk LO-leder med stål i ryggen

| Tekst og foto Berit Kvam

Lufta dirrer. Lederen for den største arbeidstakerorganisasjonen i Norge er kraftig provosert over den blåblå regjeringens arbeidslivspolitikk, over mangel på samarbeid og over forslaget til ny arbeidsmiljølov som gir arbeidsgiverne økt rett til å ansette midlertidig. Engasjementet bølger gjennom rommet.

- Jeg føler at dette er en kampsak for norske arbeidstakere. Jeg kjenner at jeg blir utrolig provosert av det som ligger foran oss, sier Gerd Kristiansen til Arbeidsliv i Norden.

To virkedager senere annonserer hun og sekretariatet i LO at det blir streik, politisk streik. Det er første gang det skjer siden 2003. Den gangen som en markering mot budsjettet under den borgerlige regjeringen. Nå gjelder den blåblå regjeringens forslag til ny arbeidsmiljølov.

Motstanden er sterkt fremme allerede under vårt besøk i Folkets Hus, LOs eget hus på Youngstorget midt i Oslo sentrum. Fra LO-lederens kontor er det utsikt over den tradisjonsrike samlingsplassen for demonstrasjoner av alle slag, og hvert år på arbeidernes frihetsdag, 1. mai, og på kvinnedagen, 8. mars. Politisk streik, som nå varsles, er av det ytterst sjeldne slaget. Det er jo nettopp det den norske modellen skal hindre.

Her er Folkets Hus på den ene siden og det norske sosialdemokratiske partiet, Arbeiderpartiets hovedkvarter midt imot, en påminnelse om det faglig-politisk samarbeidet mellom Arbeiderpartiet og LO.

- På enkeltsaker skal jeg være i stand til å samarbeide i et trepartssamarbeid og samhandle uavhengig av hvem som sitter i en politisk posisjon, men det faglig-politiske samarbeidet er det ingen regjering som klarer å ta fra oss. Det står der like fast som det gjorde på attenhundretallet da både LO og Arbeiderpartiet ble opprettet for å fremme arbeidstakernes sak helt inn i myndighetsrommet der saken blir avgjort.

Utsikten burde være formidabel, men Gerd Kristiansen har stengt både sola og utsikten ute.

- Jeg er fra Nord-Norge. Der har vi mørketid nå. Jeg liker ikke sol på denne tida av året. Jeg liker mørketida, den er så flott.

Når Arbeidsliv i Norden møter LO-lederen, er hun smilende og opplagt, og trekker straks opp persiennene når vi spør.

Samarbeidet mellom partene i arbeidslivet, arbeidsgivere og arbeidstakere, og trepartssamarbeidet med myndighetene er kjernen i den norske og den nordiske modellen på arbeidslivsområdet. 

- Trepartssamarbeidet, lønnsutviklingen og du kan også si samfunnsutviklingen, for den er vi jo veldig delaktig i gjennom lønnsdannelsen, skyter LO-lederen inn.

Det er dette partssamarbeidet hun nå mener settes i spill med den blåblå regjeringen.

Det er isfront mellom deg og arbeidsminister Robert Eriksson skrev avisa VG forleden, er det sånn du kjenner det?

-  Ja, det er det jo, men det handler jo om sak. Det er jo ikke om personer. Jeg representerer 900000 arbeidstakere. Jeg har et handlingsprogram å forholde meg til som ivaretar arbeidstakeres interesser, og det er det jeg jobber for å innfri når det blir isfront mellom meg og arbeidsminister Robert Eriksson.  Jeg sitter jo ikke her og er egenmektig.

Syns du han virker egenmektig?

- Ja, det synes jeg. Vi kan bare bruke eksempelet midlertidig tilsatte i forslaget til ny arbeidsmiljølov der alle hovedorganisasjonene i arbeidslivet, med unntak av Akademikerne, sier nei til midlertidig ansettelse. Det handler ikke om meg som person. Dette har LOs organisasjonen fattet vedtak om.

- Jeg kjenner også at jeg blir ganske overrasket, når jeg hører at arbeidsministeren sier at han er ute etter å flytte makt fra meg på Youngstorget og til de enkelte arbeidstakere ute på arbeidsplassen. Men LO som organisasjon vil ikke tilbake til den tiden da enkelte arbeidstakere måtte stå på kontoret hos arbeidsgiverne med lua i handa og snakke for sin egen rett, vi vil ikke dit igjen.

Gerd Kristiansen ble valgt til LO-leder på kongressen i mai 2013, for halvannet år siden. Da hadde hun vært nestleder siden 2009. Med sine snart 60 år har hun en lang karriere bak seg som tillitsvalgt på alle nivåer. 

Det har vært noen kamper å ta?

- Ja, det er klart at jeg har måttet tole en del på veien. Jeg har stort sett utfordret menn når jeg har stilt til valg, og vunnet de kampene. Det har ikke alltid vært like lett. Det er vel et eksempel på at man må ha stålplanke i ryggen som kvinnfolk, når man skal fremover i et system.

En stålplanke i ryggen.

- Det er veldig mange damer som velger å ikke ta de kampene. 

Hun pendler mellom Oslo og Harstad. Der er det midnattssol om sommeren og mørketid om vinteren. Nå er det vinter og mørketid, og det er flott.

Nå vil de blåblå endre arbeidsmiljøloven for å gjøre arbeidsmarkedet mer fleksibelt. Terskelen til arbeidslivet skal bli lavere ved at man gir arbeidsgiverne adgang til å tilsette midlertidig i inntil ett år med den begrunnelse at flere skal komme inn i arbeidsmarkedet.

- Jeg tror ikke at det blir flere stillinger av det, sier LO-lederen.

Er forslaget om midlertidige stillinger det verste ved forslaget til ny arbeidsmiljølov?

- Definitivt ja, fordi du vil få mange flere løsarbeidere. Det betyr mye for den enkelte arbeidstaker og dennes rettigheter, men det betyr også mye for den enkelte bedrift å ikke ha en stabil arbeidsstokk, og det betyr mye for samfunnet som helhet. Hvis du er løst tilknyttet arbeidslivet mister du mange rettigheter. Du mister mulighetene til å utvikle deg innenfor jobben din, du mister muligheter til å få lån i banken. Det betyr veldig mye for enkeltmennesket, bedriften mister kompetanse med løst tilknyttet arbeidstakere og det gjør noe med et arbeidsmiljø.

- Hovedregelen i arbeidsmiljøloven er per i dag faste stillinger, men man vanner dette ut med det lovforslaget ministeren har lagt frem i forhold til midlertidighet. Man lager en generell åpning for midlertidige ansettelser, vi tror ikke det er godt for den enkelte arbeidstaker, vi tror ikke det er godt for den enkelte bedrift og vi tro ikke det er godt for samfunnet. 

Næringslivets hovedorganisasjon, NHO, vil ha disse endringene?

- Ja, og da mener jeg bestemt at dette handler om bedrifter som ser på inntjeningen i øyeblikket og ikke på den langsiktige bedriftsutviklingen som de burde være opptatt av, og som i hvert fall LO er opptatt av for å utvikle norsk næringsliv. Jeg tror det er mange av dem som kommer til å våkne opp å se at dette ikke var så smart.

- Det provoserer meg. Klart det gjør det. I stedet for å bygge norsk næringsliv og norsk samfunnsliv, så starter man med å demontere det som det er brukt århundrer på å bygge opp. Det er provoserende for en LO-leder.

Hun etterlyser mer samarbeid med arbeids- og sosialminister Robert Eriksson.

- Vi ser jo ingen hensikt i å sitte ved møtebordet hos arbeidsministeren og bare bli informert. 

Jeg kjenner lufta dirre.

- Trepartssamarbeidet opplever vi nærmest ikke-eksisterende i dag. Arbeidslivs- og pensjonspolitisk råd er det forumet han sier han skal revitalisere. Jeg opplever det nå som en ren informasjonskanal for oss, der vi kan sitte og informere hverandre om holdninger og så går arbeidsministeren tilbake og bestemmer seg ut fra et program som han la sammen med samarbeidspartiet Høyre for litt over ett år siden. Det er det som er styrende, ikke hva partene i arbeidslivet mener.

- Vi er interessert i å være med å påvirke hvordan norsk arbeidsliv skal utvikle seg. Det er en del av den norske modellen som vi ynder å snakke godt om når vi reiser utenfor landets grenser. Det er det som er samarbeid. Det andre er diktat.

- Du har ingen nordisk modell lenger hvis du ikke har en fagbevegelse som er med og tar del i samfunnsutviklingen.

Det var dette hun ville fortelle de nye ministrene da de tiltrådte.

- Lønnsdannelsen en del av samfunnsutviklingen. Den har vi vært med å ta ansvar for i oppgangstider som i nedgangstider. Så den norske regjering er til enhver tid avhengig av oss for å få samfunnsmaskineriet til å gå rundt. Jeg mente det var viktig å fortelle dem om vår rolle i samfunnet. Vi kan bare se på de landene som ikke har den samme styrken i fagbevegelsen, som det vi har i Norge.

Jeg er fasinert over hendene, ivrig gestikulerende, og de fine neglene. Hun har hvit fransk manicure. Hun ligner slett ingen slugger av en fagforeningsleder.

I Norge er de to største fagforeningene ledet av kvinner, det er også kvinner som leder de to største arbeidsgiverorganisasjonene, de tre viktigste tankesmiene ledes av kvinner, vi har en kvinne som statsminister og en kvinne som finansminister og halve regjeringen er kvinner, dette siste tar vi som en selvfølge. Hva tenker du om dette?

- Jeg tenker at kvinner opp gjennomtiden har kjempet for å komme i de posisjonene som det sitter kvinner i dag, men at ingen må tro at likestillingskampen i det norske samfunnet er over, vi kan ikke lene oss tilbake og si at ja! nå har vi oppnådd dette fordi det er mange kvinner i ledende posisjoner. Jeg tror vi må ha likestilling på dagsorden i veldig lang tid fremover. Kjønnsrollemønsteret og hvordan vi har innrettet oss tar det veldig lang tid å snu. Det er jo nedarvet i oss. I hvert fall i min generasjonen har vi fått det inn med morsmelken hvordan innretningen er både i hjemmet og i arbeidslivet. Så likestilling må vi ha på dagsorden og veldig høyt på dagsorden, lenge.

Hva er den viktigste likestillingssaken i dag?

- Den viktigste likestillingssaken i dag er at det er naturlig at det er hele stillinger til kvinner, og at man kan få redusert de stillingene i perioder man har bruk for det, men trenden i dag er stikk motsatt. Jeg synes det er helt forferdelig at kvinner blir tilbudt ti og tjue prosent stillinger i Norsk arbeidsliv i 2014.

For bare kort tid siden møttes lederne for de nordiske sosialdemokratiske partiene og landsorganisasjonene i Norden i SAMAK, Arbeiderbevegelsens nordiske samarbeidskomite. Her ble NORDMOD 2030 presentert, et felles nordisk forskingsprosjekt om den nordiske modellens utfordringer frem mot 2030.

- Nå har vi fått dokumentert at Den nordiske modellen står seg, sier Gerd Kristiansen.

Hva er utfordringene fram mot 2030 slik du ser det?

- Den største utfordringen er at vi klarer å opprettholde organisasjonsgraden i det norske samfunnet, både på arbeidstakersiden og på arbeidsgiversiden.

- Vi har en organisasjonsgrad nå på pluss 50 prosent, men innenfor enkeltområder i arbeidslivet er det betraktelig dårligere. Det er en utfordring for oss. For hvis vi ikke klarer å opprettholde organisasjonsgraden, svekkes hele den norske modellen.

Arbeidsministeren lytter ikke sier du? Kan det være grunnen?

- Han er den beste medlemsververen vi har for tiden. Vi har en tilvekst på medlemssiden som vi ikke har sett maken til på lang tid. Det tror jeg skjer på bakgrunn av de endringene i arbeidsmiljøloven som nå foreligger. Det synes jeg også er et sterkt signal.

- Nei, altså den dagen vi ikke er representative lenger, kan han gå ut å høre på enkeltarbeidstakere i det uorganiserte arbeidslivet, men så lenge vi er de som representerer norsk arbeidsliv, så er det oss han skal høre på.

På kornet
  • Hvilken bok leser du nå?

    Akkurat nå leser jeg to bøker. Svenske Sara Gunneruds bok om "Ordenes makt i politikken". Og Samuel Massies "Hold fast!".
  • Hva er ditt favoritt redskap på kontoret?

    Det er ho Mona (sekretæren).

  • Hva ville du bli da du var barn?

    Flyvertinne, som alle jentene nordpå.
  • Hva er ditt skjulte talent?

    Jeg er flink med blomster, for tiden et godt skjult talent
  • Hvordan er arbeidsdelingen hjemme hos deg?

    I den grad jeg er hjemme, så har vi det som de fleste andre. Vi deler på det.
Mer om LOs leder

Gerd Kristiansen

  • ble valgt til leder for Landsorganisasjonen i Norge 6. mai 2013
  • hun er utdannet hjelpepleier
  • har sin yrkesbakgrunn for Universitetssykehuset i Nord-Norge
  • var i 10 år hovedtillitsvalgt for Norsk helse- og sosialforbund i Troms
  • har senere hatt en rekke tillitsverv blant annet som 1. nestleder i  Fagforbundet før hun ble nestleder i LO
Nyhetsbrev

Motta siste nytt fra Arbeidsliv i Norden med e-post. Nyhetsbrevet utkommer 9 ganger i året.

(Påkrevd)
h
This is themeComment