Tidligere EU-kommisær Poul Nielson: Norden må inn i kampen

Poul Nielson har tatt utfordringen å gjøre en strategisk analyse av det nordiske samarbeidet på arbeidslivsområdet. Om ett års tid skal analysene resultere i ideer og mulige handlingsalternativer til hvordan samarbeidet på politikkområdet kan styrkes. Om et halvt år skal han presentere sine foreløpige vurderinger for arbeidsministrene i Norden.

- Den europeiske integrasjon er en gave til Europa, utdyper Poul Nielson. 

Utfordringen for Norden er å bli tydeligere i den rollen Norden kan spille i felleskapet, mener han.

- For å befeste våre muligheter og bygge videre på det vi synes godt om i Norden, må vi være proaktive og sikre at våre grunnverdier er kjent. 

Poul Nielson er politiker. Han har vært aktiv sosialdemokrat siden slutten av sekstitallet. Han har vært energiminister og bistandsminister og EU-kommisær med ansvar for utviklingsspørsmål. Nå skal han bidra til å styrke det nordiske samarbeidet på arbeidslivsområdet.

Poul Nielson har lang erfaring fra politisk arbeid, og er seg det bevisst.

- Jeg har sett maskinrommet fra innsiden, uttrykker han.

- Min politiske erfaring er en tilgang, men samtidig er det viktig at jeg er bevisst på at dette ikke er et sosialdemokratisk oppdrag. Jeg skal ta et skritt tilbake fra min rolle som politiker, men trekke på kunnskap og kompetanse som jeg har bygget som politiker.

Poul Nielson skal gjøre en strategisk analyse av det nordiske samarbeidet på arbeidslivsområdet for å komme frem til forbedringsmuligheter, men har aldri jobbet spesielt med arbeidslivspolitikk, det området der han skal ha sitt fokus. Det har han blitt fortalt, sier han, ikke er en ulempe, men kanskje en fordel.

- Jeg slipper å møte meg selv i døra med utsagn om hva jeg har sagt og ment tidligere, er hans kommentar.

Arbeidersønn

Lang erfaring betyr at karrieren skjøt fart i en tid da verden så annerledes ut. Når han forteller om sin bakgrunn, assosierer jeg raskt til Palle i den danske TV-serien Krøniken, som utspant seg blant annet i starten på hans tid i politikken. Kjente han seg igjen?

- Palle var sosialøkonom. Jeg er statsviter. Det som jeg har felles med mange i min generasjon, er å ha vokst opp i en arbeideklassefamilie og være første generasjon akademiker.

- Det er det mange aspekter i. Det betraktes jo som en seier for det vi står for og utdanningssystemet som gir muligheter.

Selv tok han eksamen på High School i USA i 1961, som American Field Service (AFS) stipendiat. Det endret hans syn både på verden og han selv. Så ble det studentpolitikk og kamp mot Vietnamkrigen før han ble Folketingsmedlem og minister, først energiminister i Anker Jørgensens regjering og senere bistandsminister i Poul Nyrup Rasmussens regjeringstid.

Nå skal du stå på barrikadene for Norden?

- Mitt engasjement kan godt brukes i arbeidet for å styrke det vi kaller den nordiske modellen. De nordiske demokratier er ikke bare noe vi har. Det er noe vi må arbeide for å utvikle videre.

Han er ydmyk overfor oppdraget.

- Det helt urealistisk å forestille seg at jeg kan produsere løsningsforslag og ideer som er helt originale, og som ingen andre noen sinne har tenkt over.

På den annen side er det en kjerne i dette nordiske som han mener er viktig å fremme.

- Ambisjonene er ofte større enn resultatene i det nordiske samarbeidet, men det endrer ikke noe ved at dogmet lever, og følelsen av at det er noe verdifullt som skal passes, pleies og utvikles stadig vekk er i live. Så det er en kjerne der.

Det umuliges nødvendighet

Det nordiske samarbeidet handler som politikk ofte gjør, om å søke det muliges kunst, men understreker Poul Nielson, hvis det bare var sånn, at det er det politiske kompromisset man søker, blir det for snevert. 

- Politikk kan ha to dimensjoner. Det er det muliges kunst, og så kan man også si at det er kampen for det umuliges nødvendighet når man går inn i de etiske utfordringene som går ut på å skape en bedre verden. Da er man oppe i det høyere luftlag.

- Det er en spenning mellom de to, hvis man kun betrakter politikk som det muliges kunst så kan enhver være politiker, det kan de jo også i stor grad, men det skal være mer i det. I det som er mitt oppdrag, er ideen at jeg har handlefrihet til å gå utenfor det som inntil nå har vist seg mulig, og jeg ser for meg at jeg skal presentere noen dilemmaer som de nordiske regjeringene må forholde seg til; hvis sånn og sånn så sånn. Det kan ligge et lite element av inspirasjon her, som også kan kalles provokasjon i den arbeidsform som her er valgt.

En gjennomlysning?

- Det er jo ikke en ultralydscanning av hvordan pasienten har det, på dansk ville man si en strategisk analyse.

Du skal gjøre en strategisk analyse og komme med forslag til handling. Har du et eksempel?

- Det er noe med å identifisere ideer og mulige handlefriheter. Jeg er ikke begrenset av hva som med stor sannsynlighet kan la seg gjøre her og nå. Omvendt skal man passe på å ikke komme med noe som ligner på en prøveballong eller bare noen som kan skytes ned fordi det er utopisk.

Nærmere analysen vil han ikke gå nå. Poul Nielson er i det han kaller informasjonsinnhentingsfasen og har begynt å gruble over oppdraget. Sommeren skal han bruke på å lese seg opp på feltet. Planene er å bruke mye tid på dialog med alle som har interesser i samarbeidet på arbeidslivsområdet. Første deadline forteller han er 17. november når arbeidsministrene skal møtes. Deretter vil han fokusere arbeidet på rapporten som han skal levere om ett år.

I maskinrommet

Du sier du har sett det europeiske maskinrommet som medlem av kommisjonen. Hva du mener med maskinrommet?

- Kommisjonen har initiativretten, og domstolen har en rett og en etablert praksis som gjør at de ikke er statiske. De ligner ikke sekretariatet på en typisk internasjonal organisasjon, som typisk er reaktive og gjennomfører det som medlemmene har bestemt. De er politiske agerende. Det er det som er vanskelig å forstå, og som gir anledning til kritikk hvis man ikke forstår alvoret i det, at Europa har besluttet seg for å investere i samarbeidet. Europa har besluttet å integrere seg mer i Europa. Det er mange som ikke har gitt seg selv lov til å forstå det, sier Poul Nielson og utdyper.

- Det er en dynamikk i ideen om den europeiske unionen. Kommisjonen arbeider for å skape felles løsninger. Det er en realitet. I praksis er det likevel betydelige forskjeller mellom landene. Det synes særlig godt i Norden når det gjelder noen av de modeller og tiltak som kommer opp i forbindelse med utviklingen i Europa på arbeidsmarkedsområdet.

- Så arbeidsretten og arbeidsmarkedet, er et stort tema som kommer til å prege mitt arbeid i tiden fremover.

Det vil han ikke kommentere nærmere, men understreker likevel det faktum at den nordiske modellen ikke er en ensartet modell.

Definisjonenes mangelfulle forklaringskraft

- Det er ikke kongruens i Norden. I Sverige og Danmark styres arbeidsmarkedet av forhandlinger mellom partene på arbeidsmarkedet uten inngripen fra statlige myndigheter. I Finland og Norge opphøyer man forhandlingsresultatet gjennom lovgivning ved allmengjøring eller gjennom minstelønn. En modell som ligner mer den europeiske prosedyren. Det vil jeg ikke gå i detaljer om nå.

Et hovedpoeng for Poul Nielson er at man ikke må gå seg vill i detaljer om ulikheter mellom de nordiske modellene. Det er ikke så farlig å leve med begreper som det er vanskelig å detaljdefinere, sier han.

- Vi har andre begreper som vi lever godt med uten at vi definerer dem så detaljert. For eksempel begrepet kjærlighet. Det er vanskelig å snakke om, men man vet godt hva det er og hva det ikke er.

Han vil heller ha fokus på det overordnete perspektivet.

- Det dreier seg om ideene bak de nordiske velferdssamfunn der hensynet tas til en mykere måte å fatte beslutninger på i samfunnet, gjennom forhandlinger basert på tillit og åpenhet, og en enighet om at ulikhet er en trussel mot tryggheten i samfunnet.

- Det er noen verdier bak dette. Det moderne velferdssamfunn som et generelt konsept er en del av den nordiske modellen. Så utlagt på denne måten eksisterer det en nordisk modell som verden utenfra ser hen til som en inspirasjon, også verden utenfor Europa.

Her ligger så å si grunntonen i forslagene han vil fremme.

- I bestrebelsene på å få innflytelse på utviklingen i Europa og i verden er dette en viktig resurs for Norden. Vi har en rolle i FN som Norden, og Norden som begrep eller brand, har en verdi i verden. Det er ikke noe Norden kan la ligge. Vi må leve med at Norden har en rolle å spille, og det er et felt som inngår i mitt arbeid.

- Vi skal passe på at våres demokrati og vårt gjennomsiktige humane samfunn skal utvikles. Det er noe vi ikke bare har, det er noe vi må arbeide sammen om for å utvikle. Dette er ledetråder som på ulike området kommer inn i mitt arbeid.

- Vi skal være proaktive for å være sikre på at våre grunnverdier er kjent og blir forstått som det, sier Poul Nielson.