Nyhetsbrev

Motta siste nytt fra Arbeidsliv i Norden med e-post. Nyhetsbrevet utkommer 9 ganger i året.

(Påkrevd)
Du er her: Forside i Artikler i Portrett i Portrett 2016 i Finlands Anne Berner: Vi må ikke miste retten til å bevege oss fritt i Norden
Finlands Anne Berner: Vi må ikke miste retten til å bevege oss fritt i Norden
Portrett

Finlands Anne Berner: Vi må ikke miste retten til å bevege oss fritt i Norden

| Tekst Berit Kvam. foto Björn Lindahl

Åtte måneder har gått siden forretningskvinnen Anne Berner ble utnevnt til minister i den nye sentrum-høyre regjeringen Sipilä. En periode har hun gitt seg selv i politikk. Da har hun maksimum tre år og fire måneder på seg til å få gjennomført sin politikk. Det jobber hun målrettet mot.

- Personlig brenner jeg for å skape et elektronisk billettsystem som gjør det enklere å kjøpe billetter ett sted når du skal reise med tog mellom nordiske land. Det vil bety mye for den frie bevegelsen, sier Anne Berner. Hun er finsk minister for transport og kommunikasjon og nordisk samarbeidsminister. Øverst på sakskartet for de nordiske samarbeidsministerne står en felles nordisk integrasjonspolitikk og nedbygging av grensehinder.

- Jeg spør hvis jeg ikke forstår, sier hun og ler hjertelig når vi avtaler at hun kan snakke svensk og jeg norsk. 

- Mitt morsmål er faktisk tysk, men svensk går bra, sier hun, og fortsetter: Egentlig er jeg innvandrerbarn, av foreldre som vandret inn fra Sveits.

Hun er sveitsisk - finsk  og minst tre-språklig, har tysk som morsmål og har gått på den tyske skolen i Helsingfors. Siden Finland er et to-språklig land behersker hun både finsk og svensk, og dessuten engelsk og fransk. Norsken min gikk det også greit å forstå.  

Foto: Björn Lindahl

 Anne Berner representerer Centern, søsterpartiet til det norske Senterpartiet og Centerpartiet i Sverige.  Hun ble utnevnt til transport- og kommunikasjonsminister av statsminister Juha Petri Sipilä (Centern), da han dannet sin sentrum-høyre koalisjonsregjering i mai 2015 med Sannfinnlenderne og og Samlingspartiet. 

Novise i politikken

Du ble omtalt som en suksessrik forretningskvinne, og nå er du politiker. Hva skjedde?

- Nei, det vet jeg ikke, sier hun og rister på hodet.

Hva er den store forskjellen?

- Alt er forskjellig.

Kan du nevne ett eksempel?

- Den store forandringen? Hun gjør en pause. 

- Jeg nærmer meg ministeroppgaven som et tillitsoppdrag. Det vil si at du med din bakgrunn, hva du har lært deg og kan, vil gi noe i dette arbeidet for samfunnet. Det har alltid interessert meg. Jeg har alltid arbeidet for den tredje sektor og jeg har alltid satt opp nye prosjekt. Jeg har alltid vært aktiv på den måten.

- Men, politikken byr på noen overraskelser. For meg er beslutningstaking noe som baserer seg på fakta og kunnskap, men det er ikke alltid tilfellet i politikken. Politikk baserer seg ofte på hvordan ting ser ut eller på taktiske verdier. Det er vanskelig for meg. Jeg kan bare gjøre et arbeid som jeg tror er riktig. Jeg må ta beslutninger ut fra det som jeg mener er riktig. 

Kan du gi et eksempel på det som er vanskelig?

- Det er så mange. Det jeg synes er viktig i politikken er at man ikke mister seg selv, og at man ikke gir etter for press fra allmennheten, eller media. Av og til ville det vare veldig enkelt å bare gi etter for  presset. Det er ikke så lett å stå imot. Det kan være tøft. 

Fra politikk til næringsliv, eller omvendt

Anne Berner er ikke den eneste som har tatt steget fra privat næringsliv til politikk uten videre politisk erfaring, men det er ikke mange som tar, eller blir tilbudt den utfordringen. Hun mener at det et gode for landet at flere alternerer mellom politikk og næringsliv.

- Det er mer vanlig i USA. Begge hold vinner på det. Det gir en gjensidig forståelse og respekt for både politikken og hvordan privat sektor fungerer. Denne rørligheten har vi ikke i Norden. Du skal vokse opp i politikken for å bli akseptert og gå den rake vei. Eller du skal vokse opp i næringslivet. Men det jeg har forsøkt å gjøre med mitt eksempel, er å vise at du kan være politiker en periode, og så gå tilbake til næringslivet. Så får vi se hvordan det lykkes. Denne rørligheten behøver vi. 

Anne Berner 4

Ministeren har gitt seg selv én periode i politikken. Da må hun jobbe effektivt med det hun vil ha gjennomført. Hun viser med hånden at en periode har en start og en slutt. Fra sluttstreken kan hun regne seg tilbake til start for å finne ut hvor mye tid hun har til rådighet på enkelte stadiene.

- Hvis jeg vil at vårt trafikksystem skal forandres, eller om jeg vil at disse tre grensehindringene skal bort, hvis jeg vil at dette skal bli gjort, så må jeg vite når loven må være klar, når beslutningen må fattes i riksdagen, når loven skal implementeres og når kan jeg se resultatet, og legge opp planen deretter.

Hva er de store sakene?

- Det ene er at vi må få lagt om trafikksystemet i Finland slik at det fungerer. Det gjør det ikke nå.

- Det andre er at vi trenger en ny finansieringsmodell for infrastruktur. 

- Vi har ikke hatt mulighet til å investere i transportsystemet på mange år. Det må gjøres for å skape forutsetninger for næringslivet. Vår transportsystem er i en nedadgående spiral. Vi må ha vekst, og for å få de offentlige tjenestene til å bli bedre, og for å ta vare på miljøet i fremtiden, må offentlig transport bli mer populær. For å få dette til må vi endre systemet, vi trenger nye foretakere, vi trenger innovasjoner, vi behøver digitalisering, og dette får vi ikke gjort om reguleringene hindrer all forandring. 

Du vil ha flere private aktører på banen? 

- Ja, de nordiske samfunnene er små. De har begrenset populasjon og begrenset størrelse på den offentlige sektor, men offentlige sektor i Norden er stor i forhold til privat sektor. Vi behøver økt vekst og vi behøver bedre tjenester. For å få dette til trenger vi reformer i offentlig sektor og bedre integrasjon mellom offentlig og privat sektor. Private må kunne produsere flere tjenester og det offentlige trenger å omstrukturere seg for å bli mer innovativ og dynamisk. For å kunne forandre disse strukturene trenger vi den tredje sektor. Den tredje sektor har jo en evne til å identifisere svakheter i samfunnet. Nå har vi for eksempel identifisert svakheter i mottakssystemet for flyktninger. Vi ville ikke klart å håndtere flyktningkrisen uten Røde Kors og andre frivillige organisasjoner. Det viser behovet for omstrukturering og en mer dynamisk offentlig tjeneste. 

Innvandring et gode

Har det at du er innvandrerbarn selv betydning for hvordan du ser på innvandring i dag?

- Ja det tror jeg faktisk at det har, at jeg har selv opplevd et Finland på 70 tallet da innvandringspolitikken var veldig stram og streng. Jeg synes det er viktig at vi ikke går så mange skritt tilbake, men har evne til å bevege oss fremover.  Innvandring vil vi alltid behøve. Det har stor verdi for et land. Vi får kunnskap, vi får kultur, nye synsvinkler, diversitet som kan hjelpe bedrifter til bedre kunnskap om eksport for eksempel. 

- Så mener jeg det er viktig at vi at vi skiller flyktningpolitikken og innvandringspolitikken. I flyktningpolitikken må vi være menneskelige og se til at vi hjelper i den grad vi kan. Flyktningpolitikken og innvandringspolitikken behøver litt ulike politiske og konkrete instrument. 

Bør flyktningpolitikken bli strengere?

- Flyktningsituasjonen har noen elementer som ikke er så bra. Vi har en streng politikk fordi menneskehandel ikke er bra, og fordi vi ikke vil påføre mennesker mer ulykke. Vi må ha en politikk som er entydig. Slik at vi ikke gir flere håp enn dem som kan komme. 

Betyr det at Finland kan ta imot flere enn i dag?

- I Finland har vi sagt at det finnes grenser for hvor mange som kan komme, som resten av Norden. Vi har vanskeligheter med å lykkes med en god integrering når vi ikke har kontroll på hvor mange som kommer.  På den måten er det viktig at vi har en klar og entydig flyktningpolitikk som ikke aksepterer ulovlig innvandring, men som alltid legger til rette for dem som behøver hjelp. 

Nordisk samarbeidsminister

Finland har formannskapet i Nordisk ministerråd i 2016. I sin tale ved lanseringen av formannskapsprogrammet la hun vekt på å bygge ned grensehinder i Norden. Nå synes det å gå i motsatt retning. Med den begrunnelse å få kontroll på flyktningstrømmen er det innført grensekontroll. Mens fri ferdsel er bunnplanken i det nordiske samarbeidet.

- Ja! Og det må vi ikke miste.  Det må vi arbeide for. Derfor har vi gjort tre ting:

- Først og fremst må vi samle statsministrene. Vi må si at fremtiden for Norden skal være fri bevegelse mellom landene og at dette må vi arbeide for. Nå har vi et temporært problem, men visjonen må være et grenseløst Norden. Vi må ikke miste retten til å bevege oss fritt i Norden.

- Det andre er at vi må bygge ned de andre grensehindringene vi har for å støtte fri bevegelse av arbeidskraft og mellom bedrifter, vi må ikke ha grensehinder som hindrer utvikling. 

- Det tredje er det at vi må arbeide for en felles integrasjonspolitikk, slik at vi ikke får denne situasjonen som er nå. Vi må lære oss av de gode eksemplene på god integrasjonspolitikk for fremtiden. Vi kan lære av Sverige som har hatt mange innvandrere. Vi kan lære av Norge som har en annen situasjon, og en annen bakgrunn, vi kan lære oss av Danmark som har en grense der arbeidskraften har vandret frem og tilbake i uminnelige tider. Så vi må arbeide for at det skal bli bedre. 

- Nå når vi har svært felles EU-politikk, selv om vi har land som er EU-medlemmer og land som ikke er det, må vi arbeide sammen, for at EU lager en bedre flyktning- og innvandringspolitikk og ser til at grensene holder utenfor EU, slik at vi ikke behøver å ha grensehinder innad i EU. 

- Dette må vi gjøre bedre. Mye bedre.

Norden som foregangsland

Hun kaller seg nordist og snakker varmt for det nordiske samarbeidet. Nå vil hun at Norden skal gjøre seg sterkere gjeldende som en foregangsregion internasjonalt. 

- Norden har verdier som vi må opprettholde. Norden har et omdømme omkring i verden som en unik enhet og knippe av land med felles verdier, og en unik velferdsstatsmodell som ser til at det finnes unike muligheter. Vi har passfriheten som har vært en forgjenger i Europa. Nå må vi bli pionerer på nye områder. 

På hvilke områder mener du Norden kan være foregangsland?

- Digitalisering, sier hun begeistret, som om hun slapp ånden ut av Aladdins lampe

- Vi må skape digitale forutsetninger og det berører også den frie rørligheten. 

- Elektronisk identifisering som gjør det mulig å utveksle tjenester omkring i Norden. Personlig brenner jeg for å skape et elektronisk billettsystem som gjør det mulig å kjøpe billetter fritt fra Norge til Sverige og Finland. Det vil bety mye for den frie bevegelsen.

Det kan handle om tjenester innenfor helsevesenet, at vi kan utveksle og bruke data fritt og så synes jeg at Norden burde bli foregangsregion når det gjelder statlige myndigheter i Europa og skape standarder som foregangsland for eksempel nå når det gjelder 5G, slik vi gjorde for MSM og GSM.

Kvinner, Nordens viktigste fortrinn

Kanskje den  viktigste styrken Norden har er andelen kvinner i arbeidslivet. 

- Absolutt, istemmer hun og løfter smilende tommelen opp.

- Norden har en stor fordel ved at vi har større likestilling enn mange andre. Det har vært en stor styrke. Kvinner har ofte en annen logikk, en annen emosjonell basis og andre forutsetninger. Alt behøves, alle måter å lede på, all kunnskap. 

- Men vi har visse hinder, visse vanskeligheter.  Kvinner er ofte mer dominerende i tjenestesektoren, i den sosial sektoren, i offentlig sektor, men det finnes færre foretakere og det finns mindre foretaksomhet. Dette er noe vi kan gjøre bedre.  Vi trenger flere kvinner som er villige til å vise vei, vi trenger flere kvinner som kan trekke andre kvinner med seg. Vi strever fortsatt med det problemet at kvinner ikke trekker andre kvinner med seg. Her trengs det fortsatt å gjøres mer.

Du nevnte at du er blitt inspirert av et internasjonalt kvinnenettverk?

- Det har vært en stor kilde til inspirasjon.  Jeg ble innbudt som taler om eierskap i USA , så inviterte de meg inn som medlem.  Jeg har møtt kvinner som har gjort et avsindig inntrykk på meg og jeg tror at hvis jeg ikke hadde truffet disse kvinnene og deres ambisjon, deres fullstendige åpenhet og deres fullstendige vilje til å hjelpe, og deres tillit, så tror jeg ikke at jeg ville ha stilt opp i politikken. Fra USA har jeg lært meg at det der er vanlig at du kan være politiker i fire år og så gå til den private sektor.

- For å få til noe lignende i Norden trenger vi kvinner som gjør det samme, som setter seg på spill, som er villig til å dele og som er villige til å trekke andre kvinner med seg.

- Men hvis ikke kvinner er villige til å ta den risikoen som det er å gå inn i politikk, og det er faktisk en risiko. Hvis vi ikke får disse eksemplene så får vi heller ingen andre som følger etter. Og disse eksemplene er så viktige. Jeg skal i kveld treffe et lite nettverk på tjue kvinner som har vært med i et mentorskapsprogram. Jeg spanderer ganske mye tid til å snakke med unge kvinner. Og forsøke å se hvordan de kan få mer tillit til seg selv og hvordan de kan bli foretakere. Jeg har alltid sagt at en ved siden av seg selv skal ha et frivillig engasjement for å komme i hug hvorfor vi gjør dette. 

-Ditt frivillige arbeid går det ut på å hjelpe kvinner?

Mitt frivillige arbeid har gått ut på å hjelpe foretakere. Nå har jeg vært aktiv for å bygge et barnesykehus som har tatt mye av tiden.  Når barnesykehuset blir ferdig ved utgangen av 2017, så har jeg også alltid hatt kvinner som jeg har mentorert, eller som jeg har sparket i baken og sagt: Nå skal du gå videre.

Se flere portretter

 
På kornet

Hva var din drømmejobb som barn?

Lege og patolog

Hva er ditt favoritt redskap på kontoret?

iPad

Hva er ditt skjulte talent?

Jeg synes alltid at det har vært vanskelig å vurdere seg selv. Men, det jeg er overbevist om, og det lærte jeg også i USA da jeg hørte presten snakke for en fullstappet kirke, jeg besøkte. Det han sa var at alle mennesker har et talent som er unikt. Og hvert menneske har et talent som er større enn din kunnskap på dette området. Siden den gang har det alltid stått klart for meg at hvert menneske har et talent på et område som er bedre enn mitt eget. Men hva som er mitt talent  – jeg vet ikke.

Hva leser du nå? 

Jeg leser veldig mye skjønnlitteratur. Jeg leser hele tiden. Nå leser jeg Paul Auster. The New York Triology som han skrev på 80-tallet. Jeg leser litteratur som får meg til å tenke. Ikke akademisk litteratur, og ikke kunnskapslitteratur. Det er alltid bare skjønnlitteratur. 

Nyhetsbrev

Motta siste nytt fra Arbeidsliv i Norden med e-post. Nyhetsbrevet utkommer 9 ganger i året.

(Påkrevd)
h
This is themeComment