Nyhetsbrev

Motta siste nytt fra Arbeidsliv i Norden med e-post. Nyhetsbrevet utkommer 9 ganger i året.

(Påkrevd)
Du er her: Forside i Artikler i Portrett i Portrett 2016 i Birgitta Forsström – Nordens arbeidsmiljødirektør satser nytt
Birgitta Forsström – Nordens arbeidsmiljødirektør satser nytt
Portrett

Birgitta Forsström – Nordens arbeidsmiljødirektør satser nytt

| Tekst: Berit Kvam, Foto: Björn Lindahl

God ledelse er avgjørende viktig for et godt arbeidsmiljø mener NIVAs nye direktør, Birgitta Forsström. Nå tilbyr NIVA kurs i helsefremmende ledelse og mangfoldsledelse i tillegg til mer tradisjonelle tema. Sånn vil hun skape nye nordiske arenaer for utdanning på arbeidsmiljøområdet.

Birgitta Forsström har sans for å utvikle nettverk, skape kontakt mellom mennesker, få noe nytt til å oppstå i møte mellom folk som har behov for å få eller formidle ny kunnskap. Dette vil hun jobbe for som direktør for NIVA, den nordiske institusjonen for utdanning innen arbeidsmiljø. 

Det er siste kveld på Nordisk Arbeidsmiljøkonferanse 2016 og Birgitta svinger seg lett rundt i sommernatten. Musikken har slått an noen litt vemodige toner. Slow-slow-quick-quick, slow-slow-quick-quick. To eksperter fører oss inn i den dvelende rytmen i tangoen fra de dype finske skoger. Det er ikke hennes toneleie, finsk tango er noe fremmed, selv om dansen er hennes kunstneriske uttrykk, som hun sier. Ilddåpen som konferanseleder for et hundretalls arbeidsmiljøeksperter er snart overstått, og det er tid for å nyte naturens dufter på den sommerparadisiske lille øya Viikinsaari en tjue minutters båttur fra Tammerfors/Tampere.

Birgitta Forsström, NIVA- Som barn danset jeg klassisk ballett, jazzballett og moderne dans. Som voksen er jeg med i en dansegruppe der vi tar for oss dans fra ulike land. I fjor var det Charleston, i år Bollywood. Året før var det afrikansk dans. Dansen er hobbyen min, og mitt kunstneriske uttrykk.

Birgitta Forsström har vokst opp i et finlandssvensk miljø. Der er kulturen og mentaliteten en annen.

- Lysere og lettere, sier hun.

Som direktør for NIVA, kan hun kombinere sitt eget fag, organisasjon og ledelse, og sin egen erfaring som viserektor og administrativ leder ved en yrkeshøgskole, med et nordisk perspektiv. Målet hennes er å gjennomføre de forandringene som oppdragsgiveren Nordisk ministerråd krever, kombinert med en satsing på nye områder.

- Jeg ser på meg selv som den som kan utvikle NIVA til en moderne og dynamisk organisasjon. En evaluering av NIVA som var gjort før jeg begynte, pekte på mulige veier å gå fremover. Blant annet ønsket man å nå nye målgrupper, modernisere vår kommunikasjon og at vi skulle jobbe mer i samarbeid med arbeidsmiljøforskningen jevnt over hele Norden. Derfor startet jeg med å bygge et samarbeid med de statlige forskningsinstituttene. Nå har vi modernisert vår kommunikasjon og vår webplass og nå er vi i gang med en pilot for en virtuell kursvirksomhet.

Hun har også sine egne hjertebarn, hun gjerne vil utvikle.

- For første gang i NIVAs historie har vi et kurs i salutogen ledelse, helsefremmende ledelse. Et annet kurs jeg har initiert er diversity and inclusion leadership, mangfoldsledelse. Et samfunn i utvikling krever ledelsesformer som kan fremme helse og inkludering i arbeid og utdanning uavhengig av funksjonsevne kjønn, alder og etnisitet. Det er aktuelt i alle våre nordiske land. Vårt oppdrag er å være i forkant å ta frem nye spørsmålsstillinger.

- Så gjør vi også kurser på NIVA for svært små grupper. Det ligger i vårt oppdrag å føre sammen grupper som ikke ellers møtes.

Hun begynte å nærme seg førti, hadde jobbet en ti års tid på en av de to svenskspråklige yrkesskolene i Finland. En utdanningsinstitusjon som gir høyere fagutdanning på bachelornivå. Men nå var hun klar for nye utfordringer, særlig da hun så denne nordiske jobben utlyst.

- Jeg synes utdanning er noe av det mest interessant som finnes. NIVA kombinerer min interesse for utdanning og arbeid. Jeg er veldig opptatt av at mange ikke har det så bra i jobben, og tenker mye på hvorfor det er sånn. Mye tror jeg handler om dårlig ledelse.

- Å være en god leder handler om å lokke frem det beste i alle, om å se den enkelte og hjelpe den enkelte til å ta seg selv i bruk. Det er det viktigste, tror jeg, men ellers finns det selvfølgelig andre ting, som å være tydelig i sin kommunikasjon, være rettferdig, ha høy moral og etikk og aldri misbruke at man har en maktposisjon. Men likevel det å se alle og hjelpe dem å ta seg i bruk er kanskje det viktigste.

Som Finlandssvensk føler Birgitta Forsström seg knyttet til svensk kultur og er sågar konsul for Sverige i det svensktalende området der hun bor: Hangö, Raseborg og Ingå, som ligger på kysten vest for Helsingfors. Det er en honorær utnevnelse av en person med godt omdømme.

- Det kjennes veldig fint å få et sånt oppdrag. Jeg føler meg hedret. Du får et brev fra den svenske kongen der han også ber alle rundt en støtte en i dette oppdraget. Ellers er det et konsulat med en sekretær som tar seg av de praktiske oppgavene. Mitt oppdrag er å representere, og det gjør jeg.

Finland er to-språklig. I skolen må man lære både finsk og svensk. Hun tilhører den delen av befolkningen som er født og oppvokst i Finland, men som har svensk som hovedspråk. Fem-seks prosent av befolkningen er Finlandssvensker. De fleste bor i kommuner utenfor Helsingfors og langs sør- og vestkysten av Finland.

Selv om hun snakker både finsk og svensk føler Birgitta Forsström seg mer hjemme i det svenske og har bare hatt jobber i svensktalende miljø. Det finske lynne kjenner hun seg litt fremmed i forhold til.

- Vi har en egen kultur som skiller seg fra den finske.

Hun leter etter ordene for ikke å formulere seg feil.

- Kanskje det ikke går å sett ord på det, kanskje fordi jeg har vokst opp i den svenske kulturen på kysten så er den finske kulturen noe annet enn den jeg møter i hverdagen, sier hun forsiktig. 

- Det slår meg når jeg kommer til en så finsk by som Tammerfors, Tampere, at jeg ikke er vant til det. Det er noe annet enn jeg er vant til.

Så berører hun det som er et sårt punkt for mange Finlandssvensker for tiden. De lukker symbolsk munnen med en glidelås bevegelse. Det er lurest å ikke si så mye. Rommet for ytringer blir stadig snevrere. 

- Dels er det at når du snakker finlandssvensk så blir du kanskje ikke alltid møtt så vennlig. Det er nok mange så mener at det koster for mye å ha en finlandssvensk befolkning som krever service på svensk, og livsrommet for finlandssvensker i Finland begynner å bli mindre og mindre. Det finnes sterke krefter som synes at vi ikke skal opprettholde et statsmaskineri på to språk, og at man må lære seg svensk i skolen. Mange vil avskaffe det de kaller tvangssvensken, og man blir kanskje møtt på en litt uvennlig måte når man snakker finlandssvensk når man kommer til en finsk by. Jeg har ikke kjent det sånn tidligere, men nå syns det blir stadig sterkere. Men jeg vil ikke gjøre noe stort nummer av det, sier hun og ler litt.

- Det nordiske føles mer innbydende.

I dag er hennes oppgave å være konferansier på den nordiske arbeidsmiljøkonferanse, den trettiende i rekken. Det faglige programmet er utarbeidet av Sosial- og helsedepartementet i Finland. Temaet er risikobasert tilsyn av arbeidsmiljøet. Ikke hennes ekspertområde, men noe hun vil bruke mer tid på fremover:

- Jeg holder på å utvikle en nordisk arbeidstilsynsutdanning. Man har henvendt seg til NIVA for man ønsker et nordisk kurs.  Det som har vært viktig for meg å forstå og finne ut av er hvilke tema som er aktuelle på et nordisk nivå uansett hvilket land man kommer fra.

Du legger vekt på at det skal oppstå en god kommunikasjon, hvordan da?

- Kanskje ved å skape møteplasser der det kan utvikles nye kunnskap.

- Våre oppdragsgivere vil at vi skal utvikle nettbaserte kurser, men kanskje noe av det viktigste vi gjør er å føre mennesker sammen slik at det kan oppstå noe nytt.

- Jeg tror ikke vi skal utvikle oss til et virtuelt utviklingssenter, men det kan være et komplement, for å teste ut saker, for eksempel hvis noen i la oss si Korea skulle være interessert i et kurs som fokuserer på nordiske arbeidsmåter. Men jeg tror det er verdifullt at mennesker treffes.

Hva er det morsomste med denne jobben?

- Det roligaste? Det er å få jobbe med interessante mennesker som er pasjonerte i forhold til det de kan. Intelligente mennesker som vil utvikle andre, og å se hvor entusiastiske folk er over å formidle kunnskap fra sine fagfelt. Det er det morsomste.

Det triste? At jeg blir litt ensom som sjef i en liten organisasjon. I min tidligere jobb hadde vi en ledergruppe der vi kunne diskutere alle vanskelige spørsmål. Nå føler jeg meg litt ensom i denne rollen. Det er det eneste.

På kornet

Hva leser du nå?

”När Finland var Sverige”, en bok som handler om Finlands og Sveriges historie, av Herman Lindqvist. Nå når jeg har fått denne jobben i det nordiske samarbeidet er det ekstra viktig for meg å kjenne vår finlandssvenske historie.

Hva ville du bli da du var barn?

Hotelldirektør på en tropisk ö. Jeg tenkte det ville være fint å bo og leve i et vakkert hus på en vakker plass. Der jeg kunne både jobbe og bo.

Hva er ditt favorittredskap på jobben?

Samtaler med mennesker. Dialog.

Hva er ditt skjulte talent? Din dolda talang?

Jeg elsker å stryke. Kjoler og alt mulig. Det blir så fint. Jeg stryker kjempefint.

Nyhetsbrev

Motta siste nytt fra Arbeidsliv i Norden med e-post. Nyhetsbrevet utkommer 9 ganger i året.

(Påkrevd)
h
This is themeComment