Elisabeth Vik Aspaker, statsråden som skal lede det nordiske samarbeidet i 2017

Elisabeth Vik Aspaker smiler og ler.  Hun har humør og temperament, særlig når hun snakker om uttalelsene til opposisjonspolitikeren Trygve Slagsvold Vedum, om at EØS-avtalen må reforhandles som en konsekvens av Brexit. Hun vil heller snakke om Norden og hvordan Norden kan påvirke Europa og bli sett av verden.

 - Hva er den viktigste politiske kampen du har tatt?

- Det var litt av et spørsmål...sier hun overrasket og på klingene nordnorsk dialekt.

Som den erfarne politiker hun er, holder hun samtalen i gang, mens hjernevindingene spinner.

- … da tror jeg nesten jeg må svare kampen for kvaliteten på norske lærere.

Skolepolitikk? Elisabeth Vik Aspaker er statsråd i Erna Solbergs blåblå regjering. Etter valgseieren i 2013 ble hun fiskeriminister og nordisk samarbeidsminister og fra 2015 altså EØS- og EU-minister og nordisk samarbeidsminister. Men det er ikke som minister hun vil innkassere en politisk seier.

- Ny femårig masterutdanning for norske grunnskolelærere er kanskje den viktigste endringen vi nå gjør for våre barns fremtid.

Har du en særskilt aksje i det?

- Ja, svarer hun bestemt. Hun satt i Stortingets utdanningskomite og var partiet Høyres fraksjonsleder da dette ble vedtatt og «kjempet igjennom» i Stortinget.

Dialog om Brexit

Arbeidsliv i Norden møter henne samme dag som Senterpartileder Trygve Slagsvold Vedum fra opposisjonen gikk kraftig til angrep i avisa Dagens Næringsliv der han kritiserte regjeringen for ikke å ønske et tettere dialog med Storbritannia om Brexit.

«Det virker som Norge er redd for å provosere EU, istedenfor å tenke på norske interesser, sa Trygve Slagsvold Vedum til avisa DN.» Påstandene hans har i ettertid blitt tilbakevist i samme avis av Utenriksdepartementet.  Men da dette intervjuet fant sted samme dag som disse uttalelsene sto på trykk, var EØS- og EU-ministeren opphisset.

- Jeg må bare si at jeg er ganske sjokkert over at Senterpartiet er villig til å sette norske arbeidsplasser på spill. For det handler om tilgangen til det som er det aller viktigste markedet for norsk fiskerinæring, det som er det viktigste markedet for norsk mineralnæring, og norsk næringsliv for øvrig som trenger EU-markedet, og som trenger EØS avtalen for alt den er verdt.

- Så la dem bare holde på, men dette er virkelig å underminere markedsadgangen for norsk næringsliv, og det håper jeg norske arbeidstakere ser.

Du blir rasende?

- Nei, men jeg blir virkelig opprørt over at et parti som sier at de er opptatt av distriktene, på en så effektiv måte har tenkt å kutte det som er en trygg og god markedsadgang til det indre markedet. 

Storbritannias statsminister Theresa May sier at «våre lover skal ikke bli skrevet i Brussel, men i Westminster» Du har selv sagt at om lag 70 prosent av norsk lovgivning skrives i Brussel.

Det er jo et tankekors?

- Ja, men vi ser jo at vi i Norge er godt tjent med å ha en EØS avtale som har skapt grobunn for mange nye arbeidsplasser, og gir oss tilgang til et viktig marked. Dette er et samarbeid som fungerer godt for Norge.

Livslang læring

Det har nettopp vært en gjennomlysning av det nordiske samarbeidet på arbeidslivsområdet for å se hvordan man dette kan drives mer effektivt. I utredningen foreslås livslang læring som et område nordiske land kan samarbeide bedre omkring. Hva tenker du om det?

- Jeg tror vi vi må lære av Finland og det de har oppnådd i finsk skole. Se hvilken status lærerne i Finland har fått. Vi greier aldri å være billigst på å produsere, vi skal være smartest og da tenker jeg at det å ha gode lærere som legger et godt grunnlag når du starter i skolen, men også det å ha gode pedagoger som kan bidra til livslang læring, er viktig. For uansett om vi er kirurger og må lære oss den nye kikkhullmetoden eller om vi er sveisere og må lære oss den nye sveisemetoden, kommer vi til å bli berørt av digitalisering og automatisering, og da vi må ha evne å lære hele livet.

Norden i omstilling

Har du en seier å skryte av i nordisk samarbeid?

- Jeg tenker på det som skjer i Norden nå, og det fokuset vi har i det norske formannskapet neste år, der vi har tre hovedspor: Norden i omstilling, Norden i Europa og Norden i verden.

Norden i omstilling og Norden i Europa handler om at vi har en viktig felles dagsorden, mellom de nordiske land og mellom nordiske land og EU. Skal vi ta vare på den nordiske velferden som vi har vent oss til, så må sørge for at vi klarer å skape nye jobber, forske mer, dele kunnskap. Vi er et spennende felleskap og verden ser til oss.

«Spennende» er karakteristikken hun bruker, men likevel, flyktningkrisen førte samarbeidet litt på avveie med nye grensekontroller?

- Det var en akutt situasjon som oppsto i fjor. Jeg tror alle land følte at med den tilstrømmingen som da var, så stod man i fare for å miste kontrollen.

Hun var nettopp i Sverige der hun møtte Europaminister Ann Linde og Nordisk samarbeidsminister Margot Wallström.

- Jeg hørte at de bare i Malmø skal bygge tjueseks nye skoler for å ta vare på de enslige mindreårige som kom i fjor. Jeg tenker at det å skaffe kontroll over situasjonen, og få til en god integrering, bidrar til at vi som nordiske samfunn kan ha en god utvikling videre. Den midlertidige grensekontrollen skal være nettopp det, midlertidig. Den nordiske passunionen er et gode vi skal verne om.

Schengens yttergrense

Men den akutte situasjonen varer ved?

- Ja, til vi vet at Schengens yttergrense fungerer sånn som den skal gjøre. Man skal vite hvem som kommer til Europa, man skal behandle søknader, man skal sørge for at den sikkerheten som ligger i grensekontrollen blir ivaretatt på en god måte.

Grensa mellom Norge og Russland i nord er også Schengens yttergrense. Nå bygger Norge et gjerde mellom de to nabolandene. Til og med så langt inne på russisk område at gjerdet måtte rives, flyttes og reises på nytt.

- Norge har ment at det er viktig at vi ivaretar våre forpliktelser overfor Schengen også i Finnmark, derfor bygges det et gjerde.

Er du ikke litt bekymret for alle gjerdene som bygges her og der?

- Jeg konstaterer at Europa har en vei å gå for å få til en byrdefordeling og få asyl- og migrasjonspolitikken under kontroll igjen. Men Norge må oppfylle sine Schengen forpliktelser, og vi har en grense i Finnmark der dette må ivaretas. Det mener jeg er viktig. Vi må ikke underslå betydningen av at vi har god kontroll der.

Norden i Europa er en overskrift for Norges formannskap i 2017. Hva er betydningen her?

- Vi er alle en del av det indre marked som EØS og EU medlemmer. Det felleskapet har vi, Det indre markedet. På andre områder har vi interesser av og ønske om å påvirke utviklingen i EU. Det kan være på energiområdet, migrasjonsområdet, digitaliseringsområdet. Der Norden har gjort lure ting, og ligger et hestehode foran EU, er det nyttig å kunne alliere oss i Norden for å få en enda tydeligere stemme i EU og være pådrivere sammen med de tre landene som sitter ved bordet i Brussel. Så Norges ambisjon er at vi skal fortsette den linjen som Finland har trukket opp under sitt formannskap, at vi skal prøve, der det er relevant for Norden, å komme med innspill så tidlig i Brussel at det ennå er mulighet til å påvirke. Digitaliseringsområdet er ett sånt område, klimaområdet et annet.

Digitalisering

Det har vært etterlyst en del ganger – et nordisk personnummer som gjør det enklere å flytte mellom landene. Kommer dette som en del samarbeidet på digitaliseringsområdet?

- Spørsmålet er reist, men det må kanskje finnes andre måter å få disse systemene til å snakke sammen på, enn et nordisk personnummer. Vi må prøve å finne systemer som greier å håndtere at vi har ulike personnummer, også digitalt.

- Nye digitaliseringsløsninger kan handle om at vi får mer effektive velferdstjenester, mer effektiv eldreomsorg, mer effektive utdanningssystemer. På migrasjonsområdet kan man i Norden se for seg å utvikle digitale læremidler som kan krysse landegrenser, og brukes i flere land. Eller billetteringssystemer. Her finnes det uutnyttete muligheter.

- Norden og Estland er foregangsland i digital forvaltning innad i EU. Nå ser vi på hvordan Norden og Estland kan gi ny fart på dette området.

- Vi har spisskompetanse på digitalisering av offentlig sektor. Ingen land er så gode som oss når det gjelder selvangivelsen for eksempel.

Hvor ellers følger vi etter det finske formannskapet? 

- På migrasjonsområdet. Både Finland, og statsministerne i Norden for øvrig, har tatt viktige initiativ på dette området. De er også opptatt av likestilling, at vi i Norden har en kultur for at kvinner skal delta i arbeidslivet, og for at vi skal legge til rette for familier.

Hva har du mest sans for?

- Jeg syns vi har laget et veldig spennende program for vårt formannskap, og jeg gleder meg til statsministeren skal presentere det på Nordisk Råd 1. november. Vi har nisjer hvor vi er gode, og kan ta stafettpinnen fra Finland og bygge videre på det gode arbeidet de har gjort.

Nordisk samarbeid blir ofte beskyldt for å være en sedat forsamling som ikke får til mye. Kanskje noe rett i det?

- Jeg syns det er veldig urettferdig. Jeg synes vi skal se fremover og se på hva vi har gjort. Nå har vi modernisert det administrative apparatet i Nordisk ministerråds sekretariat for å få det til å bli mer strømlinjeformet, slik at vi kan jobbe på en måte som gjør at vi klarer å fange opp aktuelle temaer. Under det norske formannskapet vil de nye endringene i ministerrådstrukturen tre i kraft, slik at vi kan være enda mer aktuelle. Vi har også tatt til orde for at vi kan lage ad hoc ministerråd, slik at vi ikke behøver å opprette nye ministersamarbeid permanent, men ta for oss områder der det er viktig å handle umiddelbart. Det er absolutt min ambisjon, som skal lede det norske formannskapsarbeidet, at vi fra norsk side skal være flinke til å gjøre Nordisk ministerråd så politisk aktuell som mulig.

Et mer politisk aktuelt samarbeid

- Ja, vi skal jobbe på en måte som gjør at vi kan ta opp saker som er aktuelle. Selv om de ikke passer inn i et av de faste ministerrådene. Migrasjon og integrering er et eksempel. Det er et område som er sammensatt, med blant annet helse og utdanning. Vi har satt i gang et arbeid i ministerrådet på dette området fordi det er så viktig å få til et samarbeid mellom de nordiske landene om dette temaet.

Det er dagen før Regjeringens budsjett legges frem for Stortinget og det norske folk. Hun må kjenne til helheten. Tiden vår er ute. 

Du giftet deg i sommer? Lufter jeg på tampen.

- Ja. Hun smiler bredt. Bedre sent enn aldri, sa Elisabeth Vik Aspaker,

Så løp hun…