Nyhetsbrev

Motta siste nytt fra Arbeidsliv i Norden med e-post. Nyhetsbrevet utkommer 9 ganger i året.

(Påkrevd)
Du er her: Forside i Artikler i Portrett i Portrett 2017 i Ragnhild Lied – Nordens fagligpolitiske leder står vakt om den nordiske modellen
Ragnhild Lied –  Nordens fagligpolitiske leder står vakt om den nordiske modellen
Portrett

Ragnhild Lied – Nordens fagligpolitiske leder står vakt om den nordiske modellen

| Tekst og foto: Berit Kvam

Globalisering, teknologiske endringer og omstilling i arbeidsmarkedet utfordrer det organiserte arbeidslivet. Fagforeningsleder Ragnhild Lied står midt kampen mot arbeidslivskriminalitet, nye organisasjonsformer og en svekkelse av arbeidsmiljøloven.

Parts- og trepartssamarbeidet er grunnleggende i den nordiske modellen. Det vil si at arbeidsgivere og arbeidstakere forhandler om lønns- og arbeidsforhold, og at politikk og tiltak ofte utformes i dialog med partene i arbeidslivet.

- Her har vi noe å lære verden, mener Ragnhild Lied.

Hun har kjent kraften i fagbevegelsen på kroppen. Som tidligere leder for Utdanningsforbundet opplevde hun at medlemmene i en uravstemning sa nei til forhandlingsresultatet hun anbefalte. Det mener hun har gitt ekstra ballast i møte med utfordringene. Nå leder hun Unio, den nest største hovedorganisasjonen etter LO i Norge, og dette året også Nordens faglige samorganisasjon. En viktig sak nå er å få opp organisasjonsgraden for å sikre kraft i samarbeidet med arbeidsgivere og staten.

Partipolitikk er ikke noe for henne.

- Vi må kunne samarbeide med alle partier på Stortinget hvis vi skal oppnå gode resultater.

Fra kontoret har Ragnhild Lied perfekt overblikk over den norske nasjonalforsamlingen. Hun tar ofte turen over gata for å bruke sine overtalelsesevner til å påvirke politikken.

Kompetansepolitikk

Kompetanseutvikling står hjertet og muskler nært. Unio representerer 350 000 arbeidstakere med høyskole eller universitetsutdannelse i offentlig og privat sektor. Endringer og omstilling i arbeidslivet som følge av globalisering og digitalisering skaper usikkerhet. Hvem er arbeidsgiveren og hvem er arbeidstakeren i fremtidens arbeidsliv? Og hvilken innvirkning på arbeidslivet får roboter og digitalisering?

Kompetanseutvikling står høyt på alles agenda. Nylig ble Ragnhild Lied oppnevnt av regjeringen til å lede et utvalg som skal utrede videregående opplæring.

«Eg ser fram til eit arbeid der målet er at vidaregåande opplæring i enno større grad skal treffe behova og forventningane til elevane. Samstundes som vi skal utforme ei utdanning som legg betre til rette for aktiv deltaking i samfunnet, for vidare utdanning og for eit arbeidsliv i endring», skriver Ragnhild Lied på sitt målføre på Unios nettsider.

Kompetansepolitikk er en kjernesak. Ikke bare for henne og Unio; LO og alle hovedorganisasjonene har gått sammen i et trepartssamarbeid og har utarbeidet «Nasjonal kompetansepolitisk strategi 2017-2021». Denne skal følges opp gjennom et kompetansepolitisk råd, der de samme partene er representert.

Det skjer mye på feltet, men foreløpig henger ikke den økonomiske satsingen med.

Poul Nielson som i juni 2016 presenterte rapporten «Arbeidsliv i Norden – utfordringer og forslag», foreslo at nordiske land skal gjøre voksen- og etterutdannelse i arbeidslivet obligatorisk.

Hva tenker du om det?

- Han reiser en veldig bra diskusjon, syns Ragnhild Lied, men ordet obligatorisk gjør forslaget vanskelig å gjennomføre.

- Jeg vil heller snakke om en rett til videreutdanning for alle arbeidstakere. Nå har vi i Norge gått inn for kompetansestrategien, som er et mer realistisk instrument. Der er vi blant annet enige om at i et stadig mer digitalisert arbeidsliv, er det behov for økt kompetanse, da må arbeidstakerne ha mulighet til kompetanseutvikling.

Foto: Unio

Nesten fjellgeit

Hun er fra Volda på Vestlandet, har nynorsk som hovedmålform og ukependler til Oslo. Hun har bakgrunn som lektor i videregående skole med hovedfag i idrettsfag og mellomfag i friluftsliv, er medforfatter for en lærebok om kroppsøvingsfaget og må hjem til en topptur på fjellet hver helg. Fjord og fjell er hennes elementer. Sommer som vinter. Hun går mye på ski, kjører ned fra høye fjelltopper der det går rett ned til fjorden. Hun må ha luft og utsyn for å fri seg både mentalt og fysisk fra livet i hovedstaden. Hun lever alene, nesten på fjellet, men går ikke alene på lange turer.

- Jeg er ikke noen einstøing, og jeg har respekt for fjellet.

Men nå er det arbeidslivet det gjelder, og utfordringene der som presser på.

- Det er så mange usikkerhetsmomenter for vi vet ikke hvordan fremtidens arbeidsliv kommer til å se ut. Hvor stor blir plattformøkonomien? Og hvor mange får en løsere tilknytning til arbeidslivet? Spørsmålet er om vi ikke bør være mer opptatt av å lage sikre og trygge rammer rundt arbeidstakerne. Sørge for at det ikke går an å drive arbeidskriminalitet der pengene for arbeidet går rett i lomma på noen som ikke en gang betaler skatter og avgifter.

Plattformøkonomien er et usikkerhetsmoment Ragnhild Lied peker på, men også den løsere tilknytningen til arbeidslivet og muligheten til å drive med sosial dumping, er blant de store truslene.

Regjeringen har opprettet fem sentre rundt om i landet for å hindre arbeidslivskriminalitet. Her samordner Politiet, Skatteetaten, Arbeidstilsynet, NAV og andre offentlige etater innsatsen mot kriminell virksomhet i arbeidslivet.

- Det er vi veldig glad for. Men det er ikke tilstrekkelig. En må også se på lovverket og hvilke endringer en gjør som gir muligheter for arbeidslivskriminalitet, sånn at en ikke ender opp med å gi med den ene hånda og ta med den andre.

- Hvor lett skal det være å bruke bemanningsbyrå? Det går an å lage regler som gjør det tydeligere hvem som har fått et anbud. Så her er det mye det går å stramme inn på. Når en har fått et oppdrag, hvem er det da som faktisk er arbeidsgiver? Vi må ha et system som er transparent slik at det blir lettere å se og sjekke opplysningene.

- Faren er for eksempel at en outsourcer arbeid ved å leie inn dem som skal gjøre jobben, og at de kanskje leier inn andre som skal gjøre jobben. Jo flere nivåer du får her, jo mindre transparent er det.

Hva kan gjøres?

- Det må kunne lages tydeligere rammer for den virksomheten som skal bedrives. Når valget faller på det billigste anbudet, hvem skal ta de reduserte kostnadene ved det billigste tilbudet?

Hun spør og svarer selv:

- Det er arbeidstakerne med dårlige pensjonsavtaler, strekte arbeidstider, uten overtidsbetaling. Ofte en ren utnytting av arbeidskraft. Her må det lages et regelverk som kan forhindre dette.

Små skritt blir store tilsammen

Anbudsøkonomien mener hun er et eksempel på oppløsningen som truer det organiserte arbeidslivet. Hvert skritt er nødvendigvis ikke så stort i seg selv, men tilsammen kan de utgjøre en alvorlig trussel. Det gjelder også arbeidsmiljøloven.

- Det som er synd, når en for eksempel ser på arbeidsmiljøloven, er at en gjør små endringer som kanskje ser ubetydelige ut, men som til sammen svekker loven og reduserer vilkårene for arbeidstakerne.

- Det gjelder regulering av bemanningsbyrå, varigheten av normalarbeidstiden, økt mulighet til midlertidig tilsetting.

- Det er viktig at trepartssamarbeidet også har betydning for utformingen av politikk i praksis, insisterer Ragnhild Lied.

Men hun unnslår seg ikke for munnhellet: «Vi har det jo godt her i landet».

- Se på Finland, der er trepartssamarbeidet truet, og du finner ikke den samme optimismen som du merker når du for eksempel kommer til Island. Hva gjorde Island da krisa inntraff? Jo de satset, på utdanning og til og med det store kulturbygget, Harpa, midt i sentrum av Reykjavik gjorde de ferdig. Når det butter, gjelder det å bygge fellesskapet.

- Det er ganske interessant. Island løftet seg i rekordfart.

Lønnsgap, migrasjon og unge utenfor

Lønnsgapet er en utfordring som engasjerer Ragnhild Lied. Hun representerer mange kvinner i offentlig sektor og er opptatt av at man må finne en løsning.

- Regjeringen har overlatt lønnsspørsmålene til forhandlinger mellom partene, men partene er ikke interessert i å løfte en gruppe fremfor en annen. Her er det frontfagsmodellen som styrer. Det vil si at konkurranseutsatt sektor, som tradisjonelt har vært typiske mannsarbeidsplasser, går foran og setter rammen. Dermed blir det ikke lett å løfte en gruppe, fremfor en annen.

Ragnhild Lied har drevet fagpolitisk arbeid på europeisk nivå. Her har det ikke vært så mye lønns- og arbeidsvilkår det har handlet om i det siste, men migrasjon.

- Jeg mener at en av de store utfordringene fremover vil være inkludering og integrering, også i Norge. Jeg mener at vi ikke klarer å håndtere utfordringene over tid så vil vi se endringer som ikke er til det beste for landet vårt.

Det samme engasjementet har hun for unge som havner feil i skolesystemet.

- Det som bekymrer meg, er de unge som faller utenfor arbeidsmarkedet og som sitter hjemme uten å ha noe å gå til. Noe av det skolesystemet har ført til, er jo at de ikke har klart å ta vare på de praktiske fagene, og gi elever mer praktiske utfordringer og oppgaver. Dette må også gjelde videregående opplæring, og her må det også følge penger med.

Som leder for utvalget som skal se på videregående opplæring, har hun nå en unik mulighet til å sette sitt stempel her.

Hvis du bare har hatt solskinnsdager…

Ragnhild Lied fikk medlemmene mot seg i en uravstemning da hun som leder for Utdanningsforbundet godtok et forhandlingsresultat om lønns- og arbeidsvilkår som medlemmene forkastet. Det var en lekse hun lærte av.

- Jeg lærte hvor viktig det er å ha god og bred kontakt med grasrota. Det som ofte bringes på bordet er saker som ikke alltid gjelder så mange som en kan få inntrykk.

- I streiken etter uravstemningen sto alle samlet. Den kraften som ligger i en uravstemning, der alle i forbundet kan si sin mening, er enorm. Når du så i neste omgang forhandler for å finne en løsning, er også kraften enorm. Etterpå ble du leder for hovedsammenslutningen, Unio, hva tenker du om det?

- Det er klart når du har opplevd både oppturer og nedturer, så har det gitt meg en ballast som er verdifull i forhold til rollen jeg har nå som samtalepartner for medlemsorganisasjonene, da er det en fordel å ha ulike erfaringer.

- Hvis en bare har hatt solskinnsdager, er det ikke sikkert at du er den beste lederen.

Felles utfordringer i Norden

Er fagbevegelsen i Norden samstemt?

I det store bildet, ja. Da er vi det. Vi er også enige om at når vi graver oss ned i ting, så er vi ganske forskjellig. Når det gjelder for eksempel hvilke tiltak vi vil arbeide for. Men i det store bildet som gjelder kultur og verdien av tillit, så er det veldig likt. Derfor er vi opptatt av at tilliten ikke må svekkes, for trepartssamarbeidet, den nordiske modellen, bygger på tillit.

- Arbeidet med FNs bærekraftsmål arbeider vi med, både nasjonalt og globalt. Nordisk ministerråd har satt ned en arbeidsgruppe, der vi er opptatt av å understreke hvor viktig partenes rolle er. Når det gjelder parts- og trepartssamarbeidet har vi noe å lære resten av verden.

- Så er vi enige om det vi skal jobbe med fremover; Platform økonomien, tendensen til en løsere tilknytning til arbeidslivet, sosial dumping og hvordan vi skal få opp organisasjonsgraden for å møte disse utfordringene. Hvorfor skal du for eksempel være organisert hvis du ikke har en arbeidsgiver? Jo, de trenger også gode trygge arbeidsvilkår. Det vi diskuterer nå er hvordan vi skal være en hjelp og støtte også for dem.

På kornet

Hva leser du nå?

- Jeg har alltid en bok å lese, gjerne to, fordi jeg pendler. Jeg leser Barcode av Terje Bjøranger, som er en klassisk krimbok. Den leser jeg på nettbrett.  Så leser jeg Elena Ferrante sin siste bok på papir. Jeg syns Napoli-kvartetten var veldig fasinerende lesning. Jeg må alltid ha en bok, skjønnlitteratur.

Hva er ditt favorittredskap på kontoret?

- Jeg må vel si at det er smarttelefonen nå.

Hva ville du bli som barn?

Tidlig i barndommen ville jeg bli ballettdanser, senere ville jeg bli tannlege, men jeg hadde ikke så mange drømmer. Jeg likte meg på skolen.

Hva er ditt skjulte talent?

Gjærbakst. Jeg syns det er så spennende å se hva som skjer med deigen når du har jobbet akkurat nok med den. Jeg kan kose meg når jeg har fått til en perfekt bolledeig, og jeg kan kose meg når jeg skal bake ut runde, fine boller. Det koser jeg meg med, sier hun og ler hjertelig.

Nyhetsbrev

Motta siste nytt fra Arbeidsliv i Norden med e-post. Nyhetsbrevet utkommer 9 ganger i året.

(Påkrevd)
h
This is themeComment