Nyhetsbrev

Motta siste nytt fra Arbeidsliv i Norden med e-post. Nyhetsbrevet utkommer 9 ganger i året.

(Påkrevd)
Du er her: Forside i Artikler i Portrett i Portrett 2017 i Matilda af Hällström: driftig lobbyist for Nordisk Råd i Brussel
Matilda af Hällström: driftig lobbyist for Nordisk Råd i Brussel
Portrett

Matilda af Hällström: driftig lobbyist for Nordisk Råd i Brussel

| Tekst: Berit Kvam, Foto: Astrid Laura Neergaard/Norden.org

Det er en aktiv 24 åring Nordisk Råd har valgt som sin første stedlige representant i Brussel. Matilda af Hällström er i full gang med å finne ut hvordan Norden kan samarbeide bedre i EU. Mens vi har snakket har Danmarks utenriksminister twitret at Sverige har sviktet nordisk samarbeid i kampen om EUs medisinske agentur. En vekker, kommenterer Matilda af Hällström.

- Nordisk samarbeid i EU er ikke en selvfølge, men krever innsats. Jeg ser ikke at dette er et direkte tilbakeslag for nordisk samarbeid, men en wake-up call, sier Matilda af Hällström.

 EU har nettopp fattet beslutningen om å flytte EMA, European Medicines Agency, fra London til Amsterdam, som et resultat av Brexit.

- Dette er et tydelig tegn på at Brexit skjer og påvirker oss alle, sier hun og gir en utfyllende bakgrunn:

- Det var det Europeiske ministerråds allmenne råd (EU 27) som voterte over hvilken by som skulle få European Medicines Agency (EMA) og European Banking Agency (EBA). Det var til sammen 19 byer som konkurrerte om EMA. Helsingfors, Stockholm og København hadde alle aktivt lobbet for sin by. 

- Avstemmingssystemet var veldig komplisert. Milano, Amsterdam og København kom til andre omgang. Sverige stemte ikke på København. I siste omgang ble resultatet 13 til Milano og 13 til Amsterdam. Det estiske formannskapet ble nødt til å trekke lodd mellom de to, og Amsterdam vant.

- Den danske ministeren Anders Samuelsen sier at Sverige har sviktet det nordiske samarbeidet ved ikke å røste på København i andre omgang. Landene bruker allerede i forkant å ha strategier og jeg vet ikke hvilke diskusjoner som har pågått i den svenske delegasjonen. Derimot ville det ha vært viktig at det nordiske samarbeidet skjer i forberedelsen slik at ingen blir skuffet. 

Hun er på hjemmebane. Dette er jobben hennes. Ikke bare å forsøke å samle Norden til felles innsats, men også å forklare og informere Nordisk Råds medlemmer om saker og saksgang.

Spenningen har vært stor lenge over hvilke byer som skulle overta de viktige EU-institusjonene etter Brexit. EMA, Det europeiske legemiddelbyrået representerer alene 900 arbeidsplasser.  Dette er en av de mange sakene som Matilda af Hällström må holde seg orientert om. Morgenen starter som oftest med nyhetsbrevet Politico Brussels Playbook.  

- Pass på så du ikke brenner deg ut, advarer erfarne nordiske journalister. De kjenner Honningfella fra innsiden, og vet hvor fort gjort det er satse for sterkt når det er en jobb du både liker, og blir målt på.

- Min mor sier det samme, smiler Matilda af Hällström, når hun drevent tar imot og presenterer Nordisk råd og seg selv for gruppen på tjue fra Nordisk Journalistkurs Århus 2017 i kontorlokalene hun deler med Danmarks kulturinstitutt.

Hun vil vise at Nordisk Råd har gjort rett i ansette henne i denne posisjonen. Jobben er for ett år med mulighet for forlengelse i to år til. Etter tre måneder er det dette hun håper skal skje, at Nordisk råd blir så fornøyd at hun skal kunne fortsette. Oppgaven er like mangfoldig som det de fem nordiske landene og de tre selvstyrte områdene representerer til sammen. Drømmen er enkelt sagt:

- At jeg skal bli ansett som kompetent, sier hun i møte med Arbeidsliv i Norden.

Med sin brede internasjonale erfaring: «vi flyttet så mye i oppveksten at jeg ikke har gått mer enn to år på samme skole». Med studier fra EUs ulike kanter; Storbritannia, Frankrike og Finland, og en magisteravhandling om Nordisk samarbeid og forholdet til Russland, skulle det borge for god faglig kompetanse. Brussel er heller ikke et ukjent sted. Etter to og et halvt år, dels som praktikant for Europaparlamentariker Finlands Nils Torvalds, dels lobbyist for Helsingfors kommune og så i kommunikasjonsbyrået Miltton Brussels, kjenner hun miljøet i Brussel og har et bra nettverk.

"54 prosents mandat"

Beslutningen om å opprette stillingen ble tatt under Nordisk råds møte i København i 2016. Ikke alle syntes det var en god ide å ha en representant i Brussel. 

- Jeg er her på 54 prosents mandat, sier Matilda litt spøkefullt, mens hun viser til stemmefordelingen og en splittet forsamling.

- Det var interessant at da de hadde en EU debatt under Nordisk Råd 2017, diskuterte de ikke EU, men mine arbeidsoppgaver. Fortsatt er det ganske åpent, forteller hun.

Men hva skal hun bedrive tiden med?

- Det som sto i annonsen var at jeg skal være bindeledd mellom Nordisk Råd og Europaparlamentet, at jeg skal nettverke i ulike sammenhenger og være en informasjonskilde. Jeg behøver ikke vite alt selv, men jeg må vite hvem jeg skal spørre.

Hun har allerede fått henvendelser og spørsmål på bordet. Da kommisjonen kom med en ny pakke om transport og mobilitet, fikk hun straks spørsmål om å redegjøre for dette.  

I forbindelse med klimakonferansen i Bonn var hun koordinator og skaffet en relevant Europaparlamentariker til en paneldebatt, og var selv moderator for et annet panel. 

- Så er det å skrive talepunkter, når for eksempel Nordisk råd kommer til Brussel i forbindelse med Northern Dimension Parliamentary Forum, Den nordlige dimensjonens parlamentarikerforum, et samarbeid som ble etablert på 90-tallet mellom EU og Russland, Norge og Island. Dette var et av de første initiativene der man ville forsøke å få Russland med i Vest-Verden.

- Jeg tror at det tar litt tid å finne ut av rollen. Min jobb er å finne ut av hva Nordisk råd skal være i Brussel. 

- De områdene jeg skal følge er tydelige: Energi og klimapolitikk, EU transport, Geo blokkering, alle de områdene som utvalgene i Nordisk råd jobber med.

De nordiske verdiene ligger hjertet nært. 

- Så det er et slags styrende kompass. 

- Nå kommer jeg inn på favorittområdet. Det handler om hvordan den nordiske identiteten har endret karakter etter den russiske annekteringen av den Ukrainske republikken Krim i 2014, og hvordan Nordisk samarbeid som tidligere ikke har omfattet samarbeid om forsvars- og sikkerhetspolitikk og egentlig heller ikke utenrikspolitikk, også forandret karakter.

Nordiske verdier i endring – sikkerhetspolitikk i fokus

- Norden har aldri hatt en felles posisjon i forsvars- og sikkerhetspolitikken, men etter 2014 begynte man å si at det trengs mer nordisk samarbeid innenfor disse områdene og årsaken var Russland.

I magisteravhandlingen analyserte hun utenrikspolitiske dokumenter fra alle nordiske landene utenom Island. 

- Før 2014 og etter den kalde krigens slutt hadde man begynt å si at Norden burde ha et aktivt samarbeid om forsvarspolitikk, men da var det alltid ut fra økonomiske grunner. Stoltenbergrapporten fra 2009 sa det samme, at det er utrolig mye man kan vinne budsjettmessig på å samarbeide. 

- Men etter 2014 handler argumentene om den usikre situasjonen i Østersjøen.  Da blir forsvarssamarbeidet den største motoren og motivasjonen for Nordisk samarbeid. 

Analysen er basert på en diskursanalyse av regjeringenes hvitbøker om utenrikspolitikk og utenrikspolitiske verdier. Analysen viser at synet på Russland er helt forskjellig før og etter 2014.

- Jeg syns det er en ganske stor sak. Lenge forsøkte man å få Russland med i det vesterlandske felleskapet. Etter 2014 kunne man bruke Russland som et fiendebilde på en helt annen måte enn man gjorde før 2014. 

- Så er det interessant å se, fortsetter hun, hvordan hvert nordiske land definerer sikkerhet som begrep.  

- Svensk utenrikspolitikk handler om å verne om de svenske verdiene. Finland har en mer tradisjonell måte å definere sikkerhet på. Det handler om geografisk sikkerhet. At man må sikre grensen. Da ser vi at Russland kan være en trussel mot det fysiske, det geografiske, men også true verdiene, og vi ser at Russland ikke er så demokratisk som vi skulle ønske oss.  Alt det Norden verdsetter, som menneskerettighetene, er ikke alltid så respektert i Russland. Sånn kan man derfor skape dette fiendebildet ganske lett. 

Mener du at nordiske land prøver å skape et slikt fiendebilde?

- Ja, det tror jeg. I tekstene jeg har analysert er det interessant å se at i finske og norske tekster beskrives Russland mer som en fiende enn i svenske og danske tekster. Da kan det tenkes at Norge og Finland er to land som har en mer tradisjonell definisjon av sikkerhet.

Verdiene knytter oss sammen

Verdifellesskapet er nøkkelen til Nordisk samarbeid, hevder Matilda af Hällström. 

- Språket er viktig men felles verdier er noe som på en helt annen måte holder oss sammen.  Kanskje fordi jeg er finsk og forstår finnene. Jeg vet at de ikke snakker svensk. Da kommer denne følelsen av å ikke riktig å høre til. Det er ikke noe som noen fortjener å kjenne innenfor nordiske samarbeidet. Vi er jo alle like og vi har alle felles verdier. Verdiene er limet som holder oss sammen, selv om språket også har vært viktig historisk sett i nordisk samarbeid. 

Hva er det morsomste med jobben din?

- Alt, sier hun og smiler.

- Alt hittil er fint. Jeg får treffe folk, bruke meg selv og det jeg kan. Det å reise er alltid fint. Jeg tror ikke jeg kan velge en ting. 

Men det kan også være tøft å være ung kvinne:

- Det å være ung kvinne, det kan være vanskelig, men jeg tenker at jeg skal gå fremover og vise at folk skal ta meg på alvor. 

- Jeg funderer litt mer på hvordan jeg kler meg og hvordan jeg holder meg, hvordan jeg snakker. Det er vanskelig å sette ord på det, men jeg forsøker å virke eldre. Helst vil jeg at alder ikke skal spille noen rolle, men jeg vi gjerne te meg sånn at folk får respekt for meg.

- Jeg vil vise for meg selv og til Nordisk Råd at de har gjort det rette valget ved å rekruttere meg.

Og drømmen?

Gjøre noe viktig – oppleve at det jeg gjør en forskjell at det ikke bare blir til papir på et kontor. At det gjør en forskjell. Jeg vil bo i EU og bo i Brussel. 

Matilda af Hällström er et usedvanlig navn. Har navnet er en særskilt historie? 

Hvorfor af Hällström?

- Min farfars farfars farfar het Gustaf Hällström. Han ble professor i fysikk 25 år gammel. Han oppdaget at vann har høyest densitet ved 4 grader. Denne vitenskapelige oppdagelsen gjorde at han ble adlet av den russiske tsar. Når man blir adlet blir hele slekten adelig. Ha ga navnet af Hällström til sine fire sønner og siden har deres barn blitt kalt af Hällström.

- Jeg er ikke så vitenskapelig orientert, så hvis du spør meg om hvordan du måler densitet på vann, kan jeg ikke svare.

På kornet

1) Hva leser du nå?

Mahdoton menestys, Den farlige framgangen av Jorma Ollila (tidl. Nokiasjef)

2) Hva er ditt favorittredskap på kontoret?

E-post

3) Hva ville du bli da du var barn?

Musikalstjerne på Broadway

4) Hva er ditt skjulte talent?

Jeg er god i fotball. Jeg spiller nå i British United Football Club. Vi spiller i den høyeste amatørserien i vår region i Belgia. Jeg spiller centre back. Da jeg var student var jeg med å vinne Skottlands universitetscup med universitetslaget mitt.

Fakta

Matilda af Hällström  

  • Nordisk råds første medarbeider i Brussel
  • En jobb hun har hatt siden september 2017
  • Hun er 24 år, er eldst av fem søsken og kommer fra Esbo i Finland.
  • Med en far i diplomatiet har hun i oppveksten bodd i Brasil, Sveits og Holland i tillegg til Finland.
  • Hun har studert ved University of St. Andrews i Skottland, på Helsingfors universitet og i Paris.
  • Hun har blant annet skrevet en magisteroppgave om Nordisk samarbeid og forholdet til Russland.
  • Siden 2015 har Matilda af Hällström bodd i Brussel, arbeidet som praktikant for Europaparlamentarikeren finske Nils Torvalds, arbeidet ved Helsinki EU Office og vært medarbeider i kommunikasjonsbyrået Miltton.
Nyhetsbrev

Motta siste nytt fra Arbeidsliv i Norden med e-post. Nyhetsbrevet utkommer 9 ganger i året.

(Påkrevd)
h
This is themeComment