Konstnärsnämndens Anna Söderbäck: #metoo viser behov for en ny type ledere

Anna Söderbäck er direktør for Konstnärsnämnden i Sverige. Deres primæroppgave er å dele ut stipend og bidrag til kunstnere og fremme kunstens utvikling.  Men Konstnärsnämnden skal også holde øye med og analysere kunstnernes økonomiske og sosiale situasjon.

Hun har selv arbeidet kunstnerisk, organisatorisk og faglig politisk på kunstens område i et helt liv. Likevel, de historiene som ble lagt ut på Facebook under #ViSjungerUt overgikk hennes fantasi både i antall og alvorlighet.

Som tidligere operasanger på internasjonale scener, har Anna Söderbäck erfart både overgrep og trakassering. Det satte en stopp for hennes karriere.

- Ja, det kan jeg si. Det var derfor jeg sluttet å jobbe som sanger. Det kostet for mye, på feil måte.

Hun forteller to historier for å illustrere:

- Da jeg takket nei til et seksuelt krav fra sjefen på et av Europas største agenturer i Wien, rev han i stykker kontrakten jeg hadde fått, etter at jeg hadde prøvesunget. Det andre eksempelet er fra Sverige. Etter å ha prøvesunget ved et svensk operahus, fikk jeg høre at jeg sang best av alle, men at brystene mine var for små for rollen.

- Kunstnerverden er en veldig hard bransje, særlig for kvinner, men i det hele tatt. Både i opera og teater finns det veldig få kvinnelige hovedroller. Det utdannes flest kvinner, det er en enorm konkurranse og det er en veldig aldersfiksering.

- Etter at jeg gikk ut av operaskolen til jeg fikk mitt første barn fikk jeg mange jobbtilbud og stipend. Da jeg fødte mitt første barn valgte jeg å være hjemme med det. Mellom mine to barn ble det litt mindre jobb, og etter mitt andre barn ble telefonen stille.

Et karriereløp

Anna Söderbäck ville fortsette å synge. Hun bestemte seg for å gå på og organisere sin egen tilværelse som sanger, og startet å produsere og sette opp forestillinger sammen med kolleger. Hun husker spesielt den første: Akutföreställningen La mamma, forteller hun levende.

- Vi var tre høygravide operasangere som skrev manus, satte sammen musikken og spilte forestillingen frem til to uker før jeg fødte. Historien handlet om å være gravid, og leve med barn som sanger, og hele problematikken rundt kunsten og familielivet.

Etter hvert ble det mer produksjon og mindre sang. Stadig flere artister ønsket at hun skulle produsere forestillingene deres. Et vendepunkt kom da Martin Fröst, den store klarinettisten og dirigenten, ville at hun skulle være med han og prosjektlede en stor kammermusikkfestival.

- Da kunne jeg ikke takke nei.

Siden engasjerte hun seg faglig politisk, og ledet teaterforbundets sangeravdeling i 10 år før hun ble hentet til KLYS, Konstnärliga och Litterära Yrkesutövares Samarbetsnämnd, en paraplyorganisasjon for alle faglige organisasjoner som organiserer kunstnere i Sverige.

- Der jobbet jeg nasjonalt og internasjonalt både nordisk- og på EU-nivå i fem år.

Hun har gått sine egne veier. Etter fagpolitikk, ble hun ansatt som kulturdirektør i Uppsala läns landsting, og for et halvår siden ble hun tilbudt  jobben som direktør for Konstnärsnämnden, som er en statlig myndighet under kulturdepartementet. Det er en bratt karriere hun beskriver. Nå syns hun det er spennende å kunne kombinere et bredt erfaringsgrunnlag: fra kommunalt og regionalt nivå, faglig politisk, internasjonalt og nå nasjonalt nivå og ledelse av en overordnet kunstnerpolitikk.

- Rollene kan være litt ulike, men jeg har jobbet for de samme spørsmålene hele veien.

Behov for flere kvinner i ledelse

Anna Söderbäck er opptatt av ledelse, og ledelse handler om å gi medarbeidere tillit og medbestemmelse.

- Jeg er en nær person, sier hun.

Når jeg spør hva det betyr, er stikkordet «tillitsbasert styring».

- Da deler alle på ansvaret. Jeg er ansvarlig til syvende og sist, selvfølgelig.

- Jeg mener det er viktig å lede og styre ut ifra tillit, og være nær og lære å kjenne sine medarbeidere, være tilstede, lytte og ivareta ekspertisen som finnes, ikke tro at man vet best selv. Delegere med mandat.

- Jeg vil si at det handler om en kvinnelig lederstil. Den kan også utøves av menn. Det handler om å våge å ta frem sin myke side og blir mer inkluderende.

- Det er dette metoo handler om. Det må være et inkluderende lederskap, og inkludere både menn og kvinner, overgriper og offer, begge må støttes. Ingen må dømmes uten at det er begått lovbrudd. For at vi skal få et godt samfunn kreves det at vi inkluderer alle, for alle typer av mennesker finnes, men så må ledere være veldig tydelige på hva om gjelder.

- Man må våge å ta det som hender, se det, si ifra og snakke om det. Tillitsbasert ledelse innebærer at også medarbeidere tar ansvar.

Også i Svenska Akademien

Det er 12. april og midt i turbulensen rundt Svenska Akademien.

- Hvis det handler om Svenska Akademien for eksempel, så må man våge å se på strukturene. Det som hender nå er at man enda en gang tvinger kvinnene til taushet. Man snakker ikke om det som hender. Man prater ikke med, men forsøker å få bort Sara Danius. Jeg vet ikke om det er bevisst, men strukturene er så sterke at kvinnene blir tause.

- Man må tillate en ny form for lederskap, og man må prate om saker. Man må tillate kvinner å bli sjefer, ikke bare bli korister.

- Siden jeg var tretti har jeg alltid forynget og kvinneliggjort ulike styrer i musikksammenheng. Det har alltid vært menn som har styrt. Det har alltid vært menn som har satt agendaen. Det har alltid vært menn som har bestemt, hvem man skal se på når man snakker, hvem man sitter med, hvem man ekskluderer, og hvem man inkluderer. Det har blitt bedre, men det går langsomt. Metoo har økt farten på godt og ondt.

- Det er det som er så interessant med metoo, utbryter hun engasjert. Vi vet alle hvordan det er å være kvinne, men det er ikke alltid vi prater om det, særlig når vi er i maktposisjoner. Vi snakker kvinne til kvinne privat. Men det var det som var annerledes med metoo. Her ble den private sfæren løftet inn i offentligheten på kollektiv grunn.

Det er her den triste historien kommer. Da uskylden ble tatt. Trist, men en hendelse hun har klart å snu til en styrke.

- Jeg ble utsatt for en voldtekt da jeg var fjorten, av en eldre musiker, trompeter som jeg hadde sett så veldig opp til. Han var som en gud for meg, og han utnyttet det. Jeg er sikker på at det var flere voksne som kunne stoppet det, men det var ingen som gjorde det. Vi må se på strukturer. Se når noen utnytter noen andre. Man må se og ta ansvar for det man er som voksen. Det går ikke som fjortenåring. Da kan du ikke lese det som skjer. Man forstår ikke signalene som sendes ut, og man ser ikke hvilke signaler en selv sender ut.

- Det som skjer nå, er at kvinner begynner å prate med hverandre. I mitt nettverket har kvinner fungert som mentorer for de yngre, for det er de yngre som behøver støtte. Det er de som er utsatte.

- For meg betydde det at jeg bar på dette i seks år før jeg fortalte det til min mor, og for min bror, og fikk vite at denne mannen hadde utsatt flere. Det har gjort at jeg har forstått at man skal prate, være åpen, lytte, støtte, si ifra.  I mitt yrkesliv, da jeg gikk ut av operaskolen som trettiåring har jeg alltid sagt ifra. Derfor har jeg aldri opplevd det i mitt yrkesliv, men jeg har vært utsatt og stoppet det.

Om man våger å ta det som hender nå på alvor, er det en revolusjon.

Blant politikere på Rosenbad

Det er 12. april, samme dag som Sara Danius trakk seg som Svenska Akademiens sekretær, den første kvinnen på den posten siden Akademien ble innstiftet i 1786. Det er herfra Nobelprisen i litteratur deles ut, og en rekke andre priser, i tillegg til at Svenska Akademien driver en betydningsfull virksomhet som er en del av grunnstammen i Sveriges litterære univers.

- Jeg vil si at alle aksjoner føder en motreaksjon, og det er der vi ser nå. Det er det jeg tror hender i Svenska Akademin: «Vi må få bort fokus fra dette med metoo. Vi kan ikke la dette skje, for det truer vår maktposisjon».

- Jeg tror at det er en redsel for forandring. Det er en revolusjon på trappene om det går som det var tenkt. Vi ser allerede nå at kvinner er bedre utdannet enn menn og jenter gjør det bedre i skolen enn gutter. Likevel er menn i ledende posisjoner. Hvis dette skulle forandres, er det en trussel for mange. Jeg ser det som en mulighet, men da må man få menn med seg.

Anna Söderbäck er som direktør for Konstnärsnämnden i Sverige invitert til middagen i Rosenbads Gästsalar som holdes for nordiske ministere under deres møte i Stockholm. Ylva Johansson er vertskap og har bedt Anna Söderbäck om å holde et innlegg om #metoo som innspill til en uformell samtale rundt bordet.

Konstnärsnämnden i Sverige skal holde øye med og analysere kunstnernes økonomiske og sosiale situasjon. Her har Anna Söderbäck roret.

- I Sverige begynte #metoo blant kunstnerne. Det kan ha å gjøre med kunstnernes spesielle situasjon, sier hun i sitt innlegg om kunstnernes situasjon til de nordiske ministrene, der hun også åpent forteller om hvordan hun ble stoppet på den internasjonale scene, men setter det personlige inn i en ramme om kunstnernes kår.

Kunstnerne arbeider ofte alene, er ofte sine egne arbeidsgivere, ansvarlige for sitt eget arbeidsmiljø og må gjerne forhandle om dette med ulike oppdragsgivere. De er sårbare. I rapporten «Konstnärernas arbetsmiljö» som hun refererer, sier 40 prosent at de for det meste eller aldri har noen å henvende seg til når arbeidet blir vanskelig, jevnført med 15 prosent i arbeidslivet generelt. 4 prosent sier at de har væt utsatt for seksuell trakassering det siste året, som refererer seg til 2016. De fleste utsatte er unge.

- Å utnytte sin maktposisjon overfor unge kunstnere som er i et avhengighetsforhold, eller overfor elever som ser opp til en lærer eller en eldre kollega, er uakseptabelt. Seksualisering av unge kvinner og iblant menn i kunsten; scenekunst, film, dans og musikk, er så vanlig at vi ofte ikke reagerer på det.  Vi snakker om kunstens frihet når det i stedet handler om ureflekterte maktstrukturer og utilbørlig maktmisbruk, og det er nettopp dette #metoo handler om, seir Anna Söderbäck til lyttende ministere.

Ordene stimulerer til en samtale rundt bordet. Når møtet er over, opplever hun at det finns vilje til forandring:

- Jeg opplevde at alle så seriøst på problemet og at alle de nordiske landene agerer aktivt for å ta tak i problematikken. Lovendringer forberedes i flere land, og det er helt klart at #metoo på forskjellig vis har satt avtrykk både i samfunnet, men fremfor alt i politikken. Man ga uttrykk for en vilje til forandring og på alvor komme til kjernen i problemet: maktstrukturene, anerkjente Anna Söderbäck.