Nyhetsbrev

Motta siste nytt fra Arbeidsliv i Norden med e-post. Nyhetsbrevet utkommer 9 ganger i året.

(Påkrevd)
Du er her: Forside i Artikler i Portrett i Portrett 2018 i OECDs visegeneralsekretær Mari Kiviniemi: sverger til fakta og frykter proteksjonisme
OECDs visegeneralsekretær Mari Kiviniemi: sverger til fakta og frykter proteksjonisme
Portrett

OECDs visegeneralsekretær Mari Kiviniemi: sverger til fakta og frykter proteksjonisme

| Tekst: Berit Kvam, foto: OECD

Tidligere statsminister Mari Kiviniemi har et langt liv bak seg i finsk politikk. Som visegeneralsekretær i OECD har hun brukt mye tid på å rådgi verdens regjeringer om utvikling og vekst. Fra årsskiftet er det slutt, da vil hun hjelpe Finland på fote som leder for næringslivsorganisasjonen Finsk handel.

Mari Kiviniemi har mye å si om finsk politikk, behovet for strukturendringer, arbeid til folk og om frykten for fremvoksende proteksjonisme og populisme i Finland, i Norden, Europa og verden. Hun er bekymret for tendensen til at fakta ikke blir tatt på alvor. Politikken må etter hennes syn baseres på evidens kombinert med kunnskap hentet fra praksis og i dialog med dem det gjelder. 

Fakta er at handel fører til økt vekst, og at vekst i økonomien må reguleres og fordeles hvis den skal være bærekraftig. Hun snakker om «Inkluderende vekst», som det nå heter på OECD-språket.

- Jeg tenker at dette er den nordiske modellen. Det er dette vi holder på med hele tiden.

Hun advarer sterkt mot de økte forskjellene som har utviklet seg, hvordan verdens rikeste beriker seg på bekostning av middelklassen og de fattige.

- Også i Norden ser vi økte forskjeller, ikke minst i Sverige, men også i de andre nordiske landene. Man må være særlig oppmerksom på å få flyktninger og innvandrere inkludert i samfunnet.

Hun brenner etter å bruke kunnskapene sine på en måte som kan bidra til å utvikle Finland.

- Det er ikke bare som politiker man kan påvirke, sier hun smiler.

Det er mange andre som kan påvirke politiske beslutninger, det vet hun fra sin egen tid sm minister og statsminister. Selv med regjeringsmakt er det ikke alltid like lett å gjennomføre den politikken man ønsker å føre. For eksempel var det i hennes tid tette skott og silotenking som ble et hinder for strukturendringer. Hun peker på et område som digitalisering.  Nå er det ikke sånn lenger. Det gjør det enklere å få til endring.

OECDs fineste kontor

Vi sitter i et flott hjørnekontor med mye lys og utsikt mot hagen, et av de fineste kontorene i OECD, ifølge sekretærene som er til hennes hjelp. Dette skal hun reise fra når løvet har falt av trærne i Paris’ villastrøk. Hun bor to kilometer fra jobben, og går til og fra. Hun elsker å bevege seg, jogge og gjøre husarbeid. Hun har en mann som liker å bo i Paris, og barn som er så store at de er uavhengig av henne. Hun kommer til å savne Paris erkjenner hun, når den tiden er over.

- Jeg må si at jobben min er like mye å være utenfor Paris. Jeg kom fra Beijing, Kina, i morges, og skal til Italia i slutten av uka.  Dette er en del av min jobb, å kunne spre informasjon og lansere rapporter. Som representant for OECD møter jeg representanter på høyt nivå, deltar i høynivåseminarer og -konferanser. Men selvfølgelig, deler av jobben må også gjøres herfra. Noen ganger er jeg her hele uka, sier hun, smiler og legger til at det er mange i OECD som reiser mye.

 - Ekspertene som arbeider med de enkelte landene må også reise mye. I mange tilfeller må du dra dit for å kunne analysere situasjonen i landet. Du må diskutere med alle, og du kan ikke gjøre det kun via Skype.

Det er ikke lenge siden hun var i Norge for å presentere OECDs landrapport. Den pekte på utfordringene med husprisene og på investeringene i infrastruktur.

- Men det er klart at Norge har også utfordringer som gjelder ulikhet, men ikke i samme grad som mange andre land.

«Vi kommer til å savne henne», sier de på forværelset. «Alle liker Mari.» Kanskje ikke overaskende med en så lang karriere bak seg som tillitsvalgt for landet sitt, og nå som reisende rådgiver for andre regjeringer, at hun er en person med sosialt skjønn og gehør.

Vekst og well-being

Hun må vel også identifisere seg med jobben som ambassadør og talerør for OECD?

- Det er lett å være enig i den informasjonen vi leverer, for den er evidensbasert.

- Alt er ikke basert på data og statistikk selvfølgelig, vi analyserer all den informasjonen vi får.  Våre policyanbefalinger er basert på data om hva som virker og dialog med representanter fra landene. Så anbefalingene er godt begrunnet og til å stole på.

Fire år i OECD er lenge med tanke på hvilke endringer som skjer i samfunnet. Hvilke forandringer har hun observert i sin tid her?

- Jeg tror vi har klart å beholde omdømmet som en upartisk organisasjon. Når det kommer til regjeringer, politikere og seniormedarbeidere som vi møter, har jeg følelsen av at forholdet vårt er det samme som da jeg begynte. Men den generelle atmosfæren på grunn av den økte populismen, er mye vanskeligere.

- Vi må være mer effektive i måten vi sprer budskapet om at åpenbare sannheter er basert på evidens, som at frihandel er kilden til vekst, og at innovasjoner som blir spredt i verden øker produktiviteten.

- Men kanskje vi tidligere ikke har vært i like oppmerksomme på å fokusere våre policyanbefalinger på å gjøre veksten mer inkluderende. Frihandel er ikke det eneste rådet vi gir, det fordrer også like spilleregler, internasjonale regler og det er behov for anbefalinger for politikkutvikling på nasjonalt nivå.

Er inkluderende vekst et uttrykk for en ny politikk fra OECD sin side?

- Jeg forstår hva du mener, men vi har i årevis gitt uttrykk for at den nasjonale politikken må inkludere utdanning og arbeidsmarkedstiltak, men det er riktig at det er blitt behov for å se på flere dimensjoner, ikke bare økonomisk vekst. Vi har utviklet metoder for å måle well-being, det å ha det bra, på bredere vis enn bare økonomisk vekst, fordi vi har sett at veksten ikke har vært fordelt på en måte som har kommet alle til del, og at ikke alle har de samme mulighetene.

- Jeg har følelsen av at inkluderende vekst er en veldig nordisk historie. Det er den politikken som har vært ført i Norden. Vi har også vist at rike land kan høy vekst og samtidig være inkluderende. Jeg har følelsen av at den inkluderende historien, bare er å sette et nytt navn på den nordiske modellen. Det handler om den nordiske modellen som man setter andre ord på.

Når det gjelder partenes rolle er hun ikke like tydelig annet enn at hun mener at partene må spille en vesentlig rolle i organiseringen av arbeidsmarkedet. Men det er ulike modeller, noen steder har staten en sterkere rolle, andre steder er det partene som har en betydelig rolle i utformingen av arbeidslivspolitikken.

50 år og ny agenda

Har erfaringen som tidligere statsminister i Finland åpnet dører i jobben hun nå gjør?

- Det er klart. Mine erfaringer som statsminister og minster på ulike felt har hjulpet meg i møte med andre lands regjeringer. Det har gitt meg troverdighet. Jeg vet hvor vanskelig det kan være å implementere den politikken som vi foreslår. Det er lett å sette noe inn i et regjeringsprogram, men noe helt annet å gjennomføre politikken og få alle stakeholders med seg på det som må gjøres, særlig når det gjelder upopulærere tiltak. Det er ikke sånn at alle jubler. Å ta fra en bedrift statsstøtte for eksempel for å fremme konkurranse kan føre til konkurs og arbeidsløshet, men i det lange løp kan det være det beste. Det kommer nye bedrifter på markedet og det blir skapt nye jobber.

Livshistorien i politikken er lang og innholdsrik. Hun var bare 26 år da hun som en av de yngste, ble valgt inn i Riksdagen for Centern i 1995 og har vært aktiv frem til hun på grunn av lav velgeroppslutning ved valget i 2011, trakk seg som partileder i 2012 og fra Riksdagen i 2014. Hun var 19 år i politikken. Det er nok, hun vil ikke tilbake dit.

- Jeg vil gjerne bruke min ekspertise på andre områder. Jeg blir 50 i år. Jeg syns jeg har gjort mitt, men det er ikke sånn at jeg sier «aldri mer», men jeg har ingen pasjon for det lenger.

Hun må ha pasjon for det hun gjør, og bruke all sin ekspertise.

- Jeg er fleksibel i valg av jobb, men jeg har lyst til å forfølge agendaen til OECD, fri konkurranse, fri handel, men det er ikke bare dette. Det er støtten til politikken, jeg har lyst til å bidra til å bygge det finske samfunnet.

- Den finske økonomien er i fremgang, men har fortsatt store utfordringer. Finland trenger strukturreformer, så jeg vil gjerne delta i diskusjonene om reformene som trengs.

Vanskelig å vinne gehør for fakta

Hvordan ser hun på den fremvoksende populismen i Finland? Sannfinnene som satt i regjeringen, er delt i to. De mørkeste blå er nå ute av regjeringen, mens de blå-blå fortsatt er innenfor i regjering med Centern.

- Det er ikke bare i Finland, se Sverigedemokratene i Sverige, det ser ut som om dette er en universell trend. Men det er klart jeg er litt bekymret.

- Politikken er blitt mye mer turbulent enn den var, og det gjør det vanskeligere å fatte politiske beslutninger. I Finland var det alltid tre større partier, med to i regjering som sammen kunne bli enige om veivalg. Det ga en stabil regjering, det er ikke lenger tilfellet.

-Også sett fra OECD er det blitt mye mer utfordrende å gi tydelig beskjed om våre posisjoner. Når vi for eksempel hører at proteksjonisme er bra, så vet vi at det ikke er bra. Og ikke bare for OECD heller, men i alle land er det vanskelig å vinne gehør for fakta.

Den fremvoksende populisme er en tendens i retning av mindre multilateralisme, vi ser det fra USA, Brexit, Italia, hva tenker hun som representerer en multinasjonal organisasjon om det?

- USA er det verste eksempelet. Det vi kan gjøre er å bare fortsette vårt arbeid og bli bedre i argumentasjonen ikke bare overfor regjeringer og politikere, men til allmenheten om at det som trengs er internasjonale regler. Det gjør det enklere for alle parter. Og vi må vise med eksempler fordelene med multilateralt samarbeid i dagliglivet.

Regionale forskjeller en utfordring

- På nasjonalt nivå må regjeringene også legge større vekt på utjevning og mindre forskjeller. Det er selvfølgelig større behov for det i land der vi ser ekstreme utslag av ulikhet.

Men det er ikke bare ulikhet mellom folk og land som kan danne grobunn for populisme, også forskjeller mellom regioner, mener Mari Kiviniemi.

- I Finland er det store forskjeller mellom regionene i sør og øst. Vi ser ofte at store regionale forskjeller kan bli oversett hvis man sammenligner gjennomsnittstall mellom land.  Noen kan bli stående utenfor og det gir grobunn for nasjonalisme. I Finland er det til en viss grad oppslutning om populisme, men for det meste mener folk at dette ikke er en løsning. Så vi må bygge landet slik at alle kan og vil delta.

OECD har nå utviklet et rammeverk for politikk om inklusiv vekst som heter «Opportunities for all». Det mener hun er et forsøk på å hjelpe medlemslandene til å legge til rette for en mer inkluderende politikk.

Et nordisk digitalt ID-kort

Det neste hun er opptatt av er digitalisering generelt og i Sverige spesielt nå, der hun skal være med å lansere flere rapporter som OECD står bak, om blant annet E-government.

Men det foregår også spennende ting på nordisk nivå. OECD støtter arbeidet med å finne frem til et digitalt personummer som kan brukes på tvers av grensene i Norden.

- En rapport vil bli publisert mot slutten av året, og konkrete resultater kommer senere, sier en optimistisk Mari Kiviniemi.

På kornet:

Hva leser du nå?

Jeg leser mest romaner i feriene, men har alltid en bok liggende på nattbordet, nå er det boka «Lempi" av den finske forfatteren Minna Rytisalo. En roman fra året 1944 om hvordan krigen preger Finland.

Hva er ditt favoritt redskap på kontoret?

- iPad’en.

Hva ville du bli som barn?

- Det var så mye, først ville jeg bli musiker, så skuespiller. Jeg spiller piano og fløyte og jeg har sunget i kor.

Hva er ditt skjulte talent?

- Vasking. Jeg liker å vaske og gjøre rent. Vi har to leiligheter og et sommerhus så det er mye å holde rent. Denne hverdagstreningen er bra. Støvsuging er god trening sier hun og ler.

Fakta

Mari Kiviniemi, ble født 1968 og vokste opp i bygden Alavalli i Jalasjärvi, som datter av en kyllingbonde. 

  • Hun flyttet til Helsinki for å studere økonomi og tok i 1994 en mastergrad i samfunnsvitenskap.
  • Hun ble innvalgt i Riksdagen 1995 og var medlem av bystyret i Helsinki 2005-2012. 
  • Hun har hatt flere ministerposter, var partileder for Centern 2010-2012 og statsminister 2010-2011.
  • Riksdagsvalget i 2011 ga Centern lavere velgertilslutning, og Kiviniemi måtte forlate statsministerposten. 
  • 2014 ble hun  visegeneralsekretær i OECD, organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling.
  • Fra 2019 blir hun vd for næringslivsorganisasjonen Finsk handel.

 

 

Nyhetsbrev

Motta siste nytt fra Arbeidsliv i Norden med e-post. Nyhetsbrevet utkommer 9 ganger i året.

(Påkrevd)
h
This is themeComment