Guðmundur Ingi Guðbrandsson: Planla å bli sauebonde - nå Islands arbeidsminister

Det var egentlig aldri noe alternativ til at de tre partiene som styrt Island i fire år skulle fortsette i koalisjon. Før valget hadde partiene 35 av de 63 plassene, men nå har de 37 mest takket være Fremskrittspartiets store fremgang med fem plasser. Det fikk dermed 13 plasser. Selvstendighetspartiet beholdt sine 16 plasser.  Venstrebevegelsen – de grønne har 8 plasser, ned tre. 

Selv om Venstrebevegelsen – de grønne mistet plasser, har statsminister Katrín Jakobsdóttirs personlige popularitet vært så sterk at det var aldri noen tvil om at hun skulle beholde jobben. 

En annen, men kanskje mindre, grunn til at det tok så lang tid å komme til enighet om en ny regjering var at det ble gjort en rekke endringer i departementene. Nye departement ble til og ansvarsområder ble flyttet på.

Fremskrittspartiet var i en sterk posisjon etter valgresultatet, og ble tildelt én ny ministerpost. Partiet har nå fire departement, mens de før hadde tre. De to andre partiene har like mange ministerposter som tidligere (Selvstendighetspartiet har fem og Venstrebevegelsen – de grønne har tre), så nå er det 12 departement mens det tidligere var 11. Regjeringen har aldri vært større, og bare en gang tidligere har det vært så mange ministre. 

Naturverner er ny arbeidsminister

Den nye arbeidsministeren heter Guðmundur Ingi Guðbrandsson og kommer fra Venstrebevegelsen – de grønne. Han tar over fra Fremskrittspartiets Asmundur Einar Dadason. Guðbrandsson blir også nordisk samarbeidsminister.  

Guðbrandsson ble født i 1977 og vokste opp på gård med sauer og kyr. Han ville først bli sauebonde. Da han gikk på ungdomsskole i Akureyri begynte han med teater og vurderte å bli skuespiller. Det ga han opp da han ikke greide å sikre seg en rolle i musikalen Skjønnheten og udyret fordi han ikke kunne synge bra nok. 

Da han var ferdig på skolen tok han også noen valg som var uvanlige for en ung mann. Først gikk han på Reykjaviks “husmorskole” før han reiste til Tyskland for å bo i kloster i noen måneder. Han fant etterhvert ut at han ikke var sterkt nok i troen til å bli en munk.

Så han begynte på universitetet og fikk en bachelor’s degree i biologi ved Universitetet på Island, og deretter en master’s degree i miljøvitenskap fra Yale University. Etter det jobbet han med miljøforskning og som skogvokter før han i 2011 tok over som daglig leder for den islandske naturvernorganisasjonen Landvernd.

I den jobben ble han en av landets mest kjente miljøtalspersoner og lobbyister. Politikk så ikke ut til å være del av hans plan på den tiden.

Guðmundur Ingi Guðbrandsson på COP 26 i Glasgow.

Da den nåværende koalisjonen ble etablert i 2017, fikk Guðbrandsson jobben som minister for miljø og naturressurser. Han hadde lenge vært partimedlem – han satt til og med i partistyret fra 2007 til 2009 – men det er uansett uvanlig at en minister hentes inn utenfra Alltinget. 

Det var to grunner til at han ble utnevnt: hans uslåelige kunnskap om miljøet og fordi to parlamentarikere fra Venstrebevegelsen – de grønne hadde stemt mot partileder Katrín Jakobsdóttirs koalisjon, selv om dette skulle vise seg å ha vært et smart trekk for å styrke partiet på Alltinget.

Først minister, så nestleder

Det var ikke nødvendigvis gitt at dette skulle bli starten på en politisk karriere for Guðbrandsson – det skjer ikke så ofte for ministre som har blitt hentet inn uten å sitte på Alltinget.

Men det kan med sikkerhet sies at Guðbrandsson holdt på sitt sterke miljøengasjement som miljøminister. Da han kjempet mot konstruksjonen av et kraftverk i Vestfjarða som ville ha lagt en naturområde under vann, kalte en av lokalinnbyggerne ham “Vestfjarðas største fiende” i et avisinnlegg.

Klimaendringene har selvfølgelig vært en stor utfordring for hans departement. Under hans ledelse introduserte Island lovgivning for å gjøre landet karbonnøytralt innen 2040 – alt med god støtte fra hans parti Venstrebevegelsen – de grønne selvfølgelig. 

Som minister har Guðbrandsson også stått opp for de homofiles rettigheter, siden han selv er homofil. Han sier at han føler han har en moralsk plikt som homofilt regjeringsmedlem. Da en russisk politier var på besøk på Island, hadde Guðbrandsson på et regnbuefarget munnbind, og han har skrevet to ganger til Paven om slike tema. 

Det var da han i 2019 ble valgt til nestleder for Venstrebevegelsen – de grønne at hans politiske karriere virkelig tok form. Nå har han blitt valgt inn på Alltinget for første gang, og det er hans andre omgang som minister.  

Jobben som sosial- og arbeidsminister kan virke litt langt fra hans bakgrunn, men han har vært klar i sin visjon fra dag én:

– Vi må forbedre forholdene for folk med handicap, sa han til journalister etter at den nye regjeringen ble presentert, og han sa også at han ønsket å jobbe for et mer oversiktlig velferdssystem. 

I koalisjonen er det imidlertid andre ting som antakelig vis lader på Guðbrandssons bord. I regjeringserklæringen står det blant annet:

“Mennesker med nedsatt arbeidsevne skal få hjelp til å delta og returnere til arbeidslivet slik at de kan tjene på å være i arbeid og bli tilbudt nye muligheter i arbeidsmarkedet uten å måtte sette sin økonomiske sikkerhet på spill.”  

Her står det også: “Eldre mennesker skal få sjansen til å bli aktive i arbeidslivet, f.eks. gjennom fleksible pensjonsavtaler i offentlig sektor.” 

I et kort kapittel om selve arbeidsmarkedet foreslås tiltak for å redusere lønnsforskjeller mellom menn og kvinner, bedre lønnsforhandlings-prosedyrer og tiltak for å styrke kampen mot serie-konkurser.

Første kvinnelige fiskeriminister

Den nye fiskeri- og landbruksministeren kommer også fra Venstrebevegelsen – de grønne. 

Svandís Svavarsdóttir var helseminister i den forrige koalisjonen, og hadde det svært travelt på grunn av pandemien. Hun er Islands første kvinnelige fiskeri- og landbruksminister. 

Hun har imidlertid sittet på Alltinget siden 2009, og før det satt hun i Reykjavik byråd og har dermed stor politisk erfaring. Fremskrittspartiets nestleder Lilja Alfreðsdóttir får ansvaret for turisme. Hun var tidligere utdanningsminister og har vært nestleder i partiet siden 2016. 

Da regjeringen ble til for fire år siden vakte det mye interesse blant statsvitere som ønsket å se hvordan en koalisjon med partiene på ytterste høyre og venstre i islandsk politikk (Selvstendighetspartiet og Venstrebevegelsen – de grønne) ville fungere. 

Utifra valgresultatet kan det se ut til at ingen av partene har vunnet mye på å sitte sammen i regjering, men Venstrebevegelsen – de grønne har mistet mest støtte. De mistet også to plasser på Alltinget til andre partier under forrige regjeringsperiode.

Koalisjonspartneren Fremskrittspartiet har tjent mest på samarbeidet, noe som kanskje ikke var forventet i starten for fire år siden. Det gjenstår å se hva denne regjeringsperioden vil komme til å bety for partiene.