Send denne siden

Nederland har innført en ny lov som gjelder unge under 27 år, som søker kontanthjelp. Loven snur om på gamle sannheter. Nå skal retten til jobb eller utdanning overordnes retten til økonomisk støtte.

- Det stiller krav til oss som skal sette politikken ut i livet. Vi må tenke i helt nye baner, sier Audrey Vernand, Seriese Van der Hout og Maartje Roelofs fra Arbeidsdepartementet i Nederland, og smiler fornøyd (bildet over).

I oktober 2009 trådte den nye loven "Investering i unge mennesker" (WIJ) i kraft. Den inneholder en strategi for skreddersydd aktiveringsinnsats, og sier at unge mennesker har en rett til jobb eller utdanning som går forran retten til dagpenger eller inntektsstøtte.

Lokale myndigheter må etter loven tilby de unge, som henvender seg til dem, muligheter som er skreddersydde for den enkelte. 

I såkalte one-stop-shops møter den enkelte ungdom som henvender seg dit, en person fra en pool av eksperter, som skal ha kompetanse på de spesifikke problemene eller ønskene til den enkelte ungdommen.

Loven beskriver rettigheter og plikter som lokale myndigheter og den unge har. Hensikten med loven er å engasjere den unge i en prosess for å finne tilpasset jobb eller utdanning. Hvis en ungdom avslår hjelpen hun får, mister hun også retten til økonomisk støtte. Da er neste skritt opp til den unge selv. Hun kan komme tilbake, men må være villig til å jobbe eller gå på skole hvis hun skal få økonomisk støtte. Loven legger derfor et stort ansvar på den unge til å benytte mulighetene hun blir tilbudt.