Nyhetsbrev

Motta siste nytt fra Arbeidsliv i Norden med e-post. Nyhetsbrevet utkommer 9 ganger i året.

(Påkrevd)
Du er her: Forside i I fokus i I fokus 2010 i Tema: Mot åpnere grenser i nord i Visumfri sone og startskudd for et norsk-russisk arbeidsmarked i nord
Visumfri sone og startskudd for et norsk-russisk arbeidsmarked i nord
tema

Visumfri sone og startskudd for et norsk-russisk arbeidsmarked i nord

| Tekst: Berit Kvam Foto: Björn Lindahl

En avtale om et grenseboerbevis som gjør det mulig å krysse grensen mellom Russland og Norge uten visum, markerer ennå en milepæl i det norsk-russiske samarbeidet. Siden den visumfrie sonen krysser grensen for Schengensamarbeidet er dette også en sjeldenhet i Europa. Men, det er grunn til å være tålmodig.

- Vi håper å undertegne avtalen 2. november, men det kan ta omkring 12 måneder før avtalen trer i kraft, sier Frode Overland Andersen, pressetalsmann i Det norske utenriksdepartementet, til Arbeidsliv i Norden.

Det er i tilknytning til den russiske utenriksminister, Sergei Lavrovs besøk i Oslo 2. november at han og utenriksminister Jonas Gahr Støre etter planen skal undertegne en avtale om et felles grenseboerbevis for folk som bor innenfor 30 km fra den norsk–russiske grensa.

Linda Beate RandalOrdføreren i grensekommunen Sør-Varanger, Linda Beate Randal, Arbeiderpartiet, er invitert til å overvære undertegnelsen sammen med sin russiske kollega.

- Dette er startskuddet for en visjon. Derfor er vi jublende glad for visumfrihet, men som et første skritt. Hvis det skal bli en dynamisk sone der folk både kan handle og jobbe hos hverandre, må det mer enn visumfrihet til, sier hun.

Knut Henningsen i Kirkenes Næringshage er enig:

- En visumfri sone vil være veldig positivt for lokalbefolkningen. I dag må russere i dette området reise til Murmansk for å ordne visum.

På russisk side er det rundt 40 000 som bor innenfor en times kjøring fra den norske grensa, men tungvinte prosedyrer gjør at folk først må reise 200 km til Murmansk for å få visum, før de kan krysse grensa.

Grenseboerbeviset vil omfatte en befolkning i Petsjenga kommune på inntil 45 000 personer og byene Nikel, Petsjenga og Zapoljarny. På norsk side vil den visumfrie sonen omfatte inntil 9 000 personer i Kirkenes og nærområdene i Sør-Varanger kommune.

- Det er en fordel at russisk tid ligger to timer foran norsk tid. Jeg kan dra fra Zapoljarny klokken åtte om morgenen, bruke to timer på reisen og grensepasseringen og allikevel begynne klokken åtte, norsk tid, sier Jelena Romanov, som nettopp har fått jobb på Thon hotell i Kirkenes.

Ønsker fritt arbeidsmarked

Visumfrihet vil gjøre det mye enklere å krysse grensen, men grenseboerbeviset endrer ikke regelverket for arbeidstillatelser. Det er allerede lettere å få arbeidstillatelse i Finnmark for både faglærte og ufaglært arbeidskraft fra Russland enn for andre tredjelandsborgere utenfor EU/EØS området. Men Knut Henningsen i Kirkenes Næringshage er likevel ikke fornøyd:

- Vi ville ønsket å få en visumfri sone og et felles arbeidsmarked i regionen, slik at folk kan bo og jobbe på begge sider av grensa. I dag er det komplisert fordi ledige stillinger må lyses ut i hele EØS området før de kan lyses ut i Russland. Det er en tidkrevende prosess. For nordmenn som vil bo og jobbe i Russland er det enda vanskeligere å få arbeidsvisum.

To prosent arbeidsledighet

Sør-Varanger kommune, med Kirkenes by, har en arbeidsløshet på 2 %. Det er færre enn 100 personer. Samtidig er det mange ledige stillinger og behov for kompetent arbeidskraft innenfor de fleste sektorer.

- Vi har ikke merket noe til krisen i økonomien, forteller Cato Lindbäck, arbeids- og velferdssjef, NAV, Sør-Varanger kommune. Han ramser opp bransjer som har behov for folk.

- Det er helse- og omsorgssektoren. Kirkenes sykehus og Sør-Varanger kommune etterspør hele tiden helsepersonell. Her jobber det mange svensker og finner, men ikke så mange russere. I utdanningssektoren er det mangel på faglært arbeidskraft. Her er det akutt behov for 20 førskolelærere, og vi har følere ute i Finland og Sverige.

Men han stopper ikke der, det gjelder bygg og anlegg. Det er store byggeprosjekter på vent. Fiskeri- og havbruksnæringen og hotell- og reiselivsbransjen har behov for folk. På hotellene jobber det ungdom fra Italia og Spania. Det er mangel på ingeniører og andre fagfolk til industrien, og flere jobber kan det bli.

I mars 2011 skal avgjørelsen tas om verdens største gassfelt, Shtokman, skal bygges ut, da håper folk i Kirkenes på å kunne ta del i ringvirkningene som leverandører til de fleste ledd i verdikjeden. Dessuten, siden den maritime grenselinjen mellom Russland og Norge i Barentshavet er avklart, kan det føre til utforsking med seismiske prøver og leteboring for å finne ut om det finnes drivverdige petroleumsressurser på norske side. Perspektivene kan være enorme, og behovet for arbeidskraft deretter.

- Derfor er mulig tilgang på arbeidskraft viktig, men vi er ikke ute etter å robbe arbeidskraft fra Russland. Det som er viktig er å få dynamikk i kompetansen både her og der. Vi må også gjøre oss attraktive for nabokommunene, og få folk fra andre steder til å rette blikket hit. Nå har "gruva" hatt støvsugereffekt på ledig kapasitet. Det er en utfordring, men et luksusproblem, sier Linda Beate Randal.

Gruvedrift med nordiske pendlere

Den nyåpnete Sydvaranger Gruve AS har fortsatt behov for folk. I dag drives gruva med såkalt fly inn-fly ut arbeidskraft fra Finland, Sverige og Island. Så langt har de ikke ansatt russiske gruvearbeidere, fordi de har fryktet at språk-problemer kunne gå utover sikkerheten, og helse-, miljø og sikkerhet har topp prioritet. Men, innenfor 30 km sonen på russisk side er gruvedrift hovedbeskjeftigelsen, nikkelresursene er ikke uuttømmelige og det jobber russere som har lært seg norsk i andre næringer. Per i dag er 8 prosent av beboerne i Sør-Varanger kommune russere, og samhandlingen er mye større. Russisk er blitt et populært valgfag i ungdomsskolen. Hele 20 prosent av ungdommen velger å lære seg russisk.

Foto Björn Lindahl

Da produksjonen ved det gamle A/S Sydvaranger ble lagt ned i 1996/1997 etter å ha vært en hjørnesteinsbedrift i Sør-Varanger siden 1906, forsvant den norske ekspertisen. I 2008 da gruvedriften kom i gang igjen, søkte derfor selskapet etter fagfolk med kunnskap fra gruvedrift i andre deler av Norden. Per i dag er det rundt 350 faste ansatte i bedriften. Kun 62 % er lokalt ansatte, resten er pendlere. I tillegg er 120 personer ansatt hos underkontraktører, hvorav like mange er pendlere.

For å illustrere mangelen på norsk kompetanse, forteller adm. direktør i Sydvaranger Gruve, John Sanderson, som selv ble hentet fra Australia, at det på Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i 2009 var én student på sivilingeniørutdanningen for gruvedrift.

- Vi håper å spille en rolle i forhold til akademia for å motivere unge til å velge gruveingeniørfaget, sier John Sanderson.

Målsettingen for gruveselskapet er å ha minst 80 % lokalt ansatte. Bedriften satser derfor også på å bli godkjent som lærlingbedrift, for å kunne rekruttere flere lokalt og tilby fagbrev. Lokalt ansatte vil være billigere for bedriften og bedre for lokalsamfunnet. Pendlerne jobber såkalt offshore turnus, det vil si to uker på og tre uker av. De bor i brakker og spiser på bedriften.

John Sanderson, Sydvaranger gruve

- Lønnene er de samme i Norge som i Australia, men arbeidstiden er mye kortere i Norge. Her jobber man 336 timer for den samme lønnen som man i Australia må jobbe 514 timer for å tjene, sier Sanderson som altså har sin bakgrunn fra gruvedriften der.

Populære finske naboer 

- Nord-Finland har tradisjonelt hatt stor arbeidsløshet, derfor er det interessant hvis vi kan få arbeidsfolk derfra. Sverige ligger litt for langt unna, sier Knut Henningsen i Kirkenes Næringshage.

Han nevner "jentene på fileten", i fiskeindustrien på seksti og syttitallet. Ikke langt fra Kirkenes ligger dessuten Bugøynes, som er et samfunn der finner har bosatt seg gjennom generasjoner, og der man fortsatt snakker finsk seg imellom. Etter fiskeindustrien kom behovet for sykepleiere og nå er det også tømrere:

- Vi arrangerer norskkurs for tømrere i Finland og hjelper til med praksisplasser.  Vi bruker nettverket både i Sverige og Finland, men særlig Finland, det er vårt nærområde, sier Cato Lindbäck.

Arbeidsløshet langs kysten i nord

Behovet for arbeidskraft i Sør-Varanger kommune gjør at NAV også prøver å mobilisere både dem som står utenfor arbeidsmarkedet og folk langs kysten. Mellom 25 og 30 prosent av den yrkesaktive delen av befolkningen i Kirkenes står utenfor arbeidslivet og lever på sosiale ordninger fra det offentlige. Det tilsvarer mellom 1500 og 2000 personer.

- Ved å samarbeide med arbeidsgiverne kan vi prøve å få flere til å jobbe deltid samtidig som de får gradert stønad. Når behovet er der, strekker arbeidsgiverne seg lenger, sier arbeids- og velferdssjef, Cato Lindbäck.

Det er også mulig å rekruttere folk fra andre deler av Finnmark fylke.

- Det er en tendens til at det er høyere ledighet langs kysten. NAV arrangerer derfor jobbmesser for å få folk i andre tettsteder til å søke jobb i Kirkenes, særlig folk som bor i dagpendleravstand.

For Kirkenes er et pressområde, det er for få boliger på markedet og prisene sies å være på Oslonivå. Nå har kommunen lagt ut et boligfelt som etter hvert kan romme 1100 enheter. Men ordføreren etterlyser også en innsats fra gruveselskapet, slik at de skal kunne tilby boliger til sine ansatte.

- Nå er gruvedriften over i en driftsfase. Jeg forventer da at gruva gjør det som må gjøres, for at det skal bli enklere å få ansatt ”bofaste”. Da Snøhvit ble startet opp i Hammerfest, bygde Statoil 100 leiligheter fordi de så at boliger kom til å bli en utfordring i et lite samfunn. De skulle ansette 330 personer. Her trenger gruva samme antall mennesker, men gruveselskapet har ikke bidratt noe for å realisere nye boligprosjekter. Det tror jeg ville være viktig som et grunnlag for deres ønske om å trappe ned på pendlervirksomheten, sier Linda Beate Randal.

Grensepass en fin sak

- Grensepass er en fin sak å få løsning på, men det må kombineres med en tilrettelegging som kan fungere, sier Knut Henningsen i Kirkenes Næringshage.

Han understreker at det også er et praktisk spørsmål før flere kan krysse grensen, folk må få tildelt passet, og det er behov for bedre fysisk tilrettelegging av grensepassering.

- Siste helg var ventetiden på grensa tre timer. Det planlegges en ny grensestasjon med større kapasitet. Først når det er på plass…

Og dessuten: Selv om det bor mange mennesker på Kola, så er kjøpekraften mindre, så det er ikke sikkert at det vil bety så mye for handelen.

Knut Henningsen håper på et nærmere samarbeid mellom små og mellomstore bedrifter, men så langt har ikke det gått så godt på grunn av veldig ulike strukturer i landene.

- I Russland er det 20-30 000 ansatte i Norilsk nikkel. Norske bedrifter i regionen har stort sett mellom 1-100 ansatte. I Kirkenes er Sydvaranger Gruve med 350 -450 ansatte, den største private virksomhet. Næringslivet i Russland er blitt mer variert, større virksomheter er splittet opp og mindre kommet til, men det er mye servicevirksomhet. Reiselivsnæringen er et interessant område for samarbeid.

- For næringslivet er det en felles arbeidsmarkedsregion som er det mest interessante, og på lengre sikt et næringssamarbeid, sier Knut Henningsen i Kirkenes Næringshage.

- Jeg tror at de siste trinnene kommer etter hvert. Det vår utenriksminister har fått til i det siste i samarbeid med Russland, er et helt paradigmeskifte i seg selv. Det vi må heie på nå, er at de får underskrevet avtalen om grenseboerbevis, sier ordfører i Sør-Varanger kommune, Linda Beate Randal. 

Jelena Romanov

ukependler fra Zapoljarny til sin nye jobb i Kirkenes. Mannen jobber i gruva i hjembyen. Selv er hun filolog og ser jobben på Thon hotell som en mulighet til å lære norsk (bildet oven). 

Mer om grenseboerbevis:

Grenseboerbevis vil være av stor betydning for samarbeid og samhandling i det norsk-russiske grenseområdet. Det legges opp til følgende ordning:

  • Beboerne i grenseområdet som har hatt fast bopel der i minst tre forutgående år kan få utstedt et grenseboerbevis som er gyldig i inntil tre år. De delene av Norge og Russland som er innenfor 30 km fra grensen vil utgjøre grenseområdet.

  • Innehavere av grenseboerbevis kan ved hvert besøk oppholde seg i opptil 15 etterfølgende dager i grenseområdet i den andre staten uten at det stilles krav til visum. 

  • Grenseboerbevisene utstedes av landenes utenriksstasjoner i Murmansk og Kirkenes. Norsk stasjon utsteder til russiske grenseboere og vice versa.

  • På norsk side vil avtalen omfatte opptil 9 000 personer i Sør-Varanger kommune, mens avtalen på russisk side vil omfatte opptil 45 000 personer.

Nordområdesatsingen:

”Det som først og fremst driver utviklingen i nord, er klimaendringene som bebuder økt menneskelig aktivitet, forvaltningen av de rike naturresursene i området og utviklingen i Russland og det norsk-russiske forholdet. Avtalen om maritim avgrensning og samarbeid med Russland (delelinjen), som ble undertegnet 15. september 2010 i Murmansk, er en milepæl og viser hva som er mulig å få til i nært samarbeid med vår store nabo gjennom langsiktige forhandlinger basert på moderne folkerett. Avtalen gir en grense til havs og åpner for store muligheter for samarbeid om bærekraftig forvaltning og utvikling av naturresursene i Barentshavet og Polhavet. ” skriver utenriksminister Jonas Gahr Støre i forordet til utenriksdepartementets publikasjon: ”Nordområdesatsingen Status oktober 2010”

Shtokman
  • Shtokman er verdens største naturgassfelt til havs. Det ligger i russisk del av Barentshavet. Total og Statoil er medeiere sammen med Gazprom i selskapet som skal utvinne gassen. 
  • Selskapet har sagt at det vil bli tatt en avgjørelse om, når og hvordan feltet skal bygges ut i mars 2011.
  • Gassen fra gassfeltet vil bli ført i rørledning gjennom Russland via Østersjøen til Tyskland. Flytende gass (LNG) vil bli fraktet skipsveien til USA og Canada.
  • Denne aktiviteten vil skje utenfor Norges grenser. Næringslivet i Sør-Varanger kommune håper at leverandørindustrien vil etablere seg i Kirkenes og at Kirkenes havn vil bli bygget ut.
  • Delelinjeavtalen, som ble undertegnet 15 september 2010 i Murmansk av utenriksministrene i Sergej Lavrov og Jonas Gahr Støre, kan utløse olje- og gassutvinning også på norsk side.
Website Shtokman
Russisk studentboom i Norge

Fra 2009 til 2010 økte antallet russiske studenter i Norge med 33 prosent. I dag er det 1.035 russiske studenter i Norge. På annenplass følger Sverige med 814 studenter mens Tyskland ligger på tredjeplass med 777 studenter. Kilde: Universitas.

Nyhetsbrev

Motta Arbeidsliv i Norden gratis med e-post. Nyhetsbrevet utkommer 9 ganger i året.

(Påkrevd)
h
This is themeComment