Ung, middelaldrende eller gammel?

Hvor gammel kan en være for å bli kalt ung? Eller, hvor gammel må en være for å bli kalt gammel? I Malta, Portugal og Sverige blir man ifølge Eurobarometeret ansett som ung frem til en er 37 år, i Island går grensen nærmere 40 år, mens på Kypros og i Hellas kalles folk unge til de er 50 år.

Gjennomsnittlig sett anser europeere at en er ung så lenge en er under 42 år, og at folk er gamle når de er 64. I Danmark, i Finland, i Island og i Norge ansees folk som gamle i 65 års alder, mens i Sverige må man bli nesten 67 for å bli ansett som gammel.

Synet på alder varierer også med alder. For eksempel er det sånn at jo eldre folk blir, jo eldre må andre folk være, for å bli kalt gammel, og svært få vil kalle seg selv gammel, selv er man enten ung eller middelaldrende – ikke gammel.

Pensjonering

Forskjellen mellom landene i Europa er markante, også når det gjelder oppfatningen av behovet for å øke pensjonsalderen: Kun en av tre europeere er enige i at pensjonsalderen bør settes opp før år 2030, mens seks av ti mener at det er helt unødvendig.

I Danmark er 58 prosent enige i pensjonsalderen bør øke. Blant de svenske respondentene er det 38 prosent som mener det samme, mens 33 prosent av islendingene og 32 prosent av finner og nordmenn er enige i at pensjoneringsalderen bør settes opp før 2030.

Fleksibel avgang fra arbeidslivet ved å kombinere arbeid og pensjon appellerer heller ikke like mye til alle: 90 prosent av svenskene i utvalget er positive til å jobbe deltid samtidig som de tar ut deler av pensjonen. I Danmark er 87 prosent positive til en slik kombinasjon, og i Island 86 prosent. I Finland og i Norge er respondentene ikke fullt så entusiastiske. I Finland er det 80 prosent og i Norge er det 72 prosent som er positive til å kombinere deltidsjobb med deltidspensjon i stedet for å ta ut full pensjon.

Norge topper, med sine 18 prosent, listen over dem som er helt imot en ordning med deltidspensjon. I Finland er 11 prosent imot, i Danmark 3 prosent, i Sverige er kun 2 prosent og i Island er 1 prosent imot en ordning der man kan kombinere arbeid og pensjon.

Når det gjelder synet på obligatorisk aldersgrense, skiller også Norden seg ut. Det viser svarene på spørsmålet: ”Uavhengig av den offisielle aldersgrensen i ditt land, burde det være en alder der det er obligatorisk å slutte å jobbe?”

Vel halvparten av de europeiske respondentene svarte at de er imot tvungen aldersgrense. I Norden var motstanden mot obligatorisk aldersgrense særlig uttalt:
I Danmark svarte 84 prosent av respondentene at de er imot obligatorisk aldersgrense, mens 15 prosent var for, i Island svarte 83 prosent at de er imot og 16 prosent for. I Norge og Finland var motstanden mot tvungen aldersgrense mindre: I Norge var 68 prosent imot og 21 prosent for, og i Finland var 63 prosent imot, mens 33 prosent var for tvungen aldersgrense.

Generelt viser den europeiske surveyen at de som er mest positive til tvungen aldersgrense er folk med lavere utdanning, folk med manuelt arbeid og arbeidsløse.

Hvis det skal være en obligatorisk aldersgrense synes de fleste i Norden at 70 år er en bra aldersgrense, med unntak av svenskene som mener den kan være i underkant av 69 år.

Kilde: Eurobarometeret Aktiv Aldring
(Eurobarometeret er utgitt av Europakommisjonen i tilknytning til lanseringen av Det europeiske året for aktiv aldring og solidaritet mellom generasjonene 2012