Nyhetsbrev

Motta siste nytt fra Arbeidsliv i Norden med e-post. Nyhetsbrevet utkommer 9 ganger i året.

(Påkrevd)
Du er her: Forside i I fokus i I fokus 2012 i Alder ingen hindring i Aktive eldre og solidaritet mellom generasjoner
Aktive eldre og solidaritet mellom generasjoner
tema

Aktive eldre og solidaritet mellom generasjoner

| Tekst: Berit Kvam

Aldri tidligere i historien har så mange levd så lenge og vært så friske i så høye aldre som i dag. Om få år vil det bli langt flere 100-åringer, og folk som lever 20-30 år etter å ha pensjonert seg. Det er dette bildet som både gleder og uroer. Er Europa forberedt?

- Det er grunn til å feire, men det byr også på utfordringer. I 2017 vil det være færre unge i arbeidslivet enn mennesker som står utenfor arbeidsmarkedet, og antallet over 65 år øker.

Sånn anskueliggjorde Danmarks arbeidsminister Mette Frederiksen den demografiske utviklingen i Europa da ”Det europeiske året for aktiv aldring og solidaritet mellom generasjonene 2012” ble lansert. Danmark har formannskapet i EU og holdt sin åpningskonferanse om temaet i København i januar med to EU-kommissærer og tre ministere til stede. Siden har det europeiske året blitt lansert i flere land.

I København ble et aldrende samfunn presentert ut fra perspektiver som helse, velferd og arbeid. Aktiv aldring handler om ulike aspekter, som betydningen av fysisk aktivitet for helse og velvære i høyere aldre og nye former for stimulering av omsorgstrengende. Tanken er at når eldre holder seg friske og selvhjulpne lenger, er det til gode for yngre generasjoner som skal finansiere velferdssamfunnet. Dessuten vil det i en tid med knapphet på arbeidskraft, ha stor betydning for arbeidskraftsbehovet i den fremtidige helse- og velferdssektoren. Arbeidsministeren var også opptatt av mulighetene som alderssammensatte team i arbeidslivet gir.

Eldre og yngre sammen

- Når eldre og yngre jobber sammen i team, kan de utfylle hverandre. Unge har fysisk styrke og eldre har erfaring som de kan dele med de unge, sa Mette Frederiksen og viste til den danske entreprenørvirksomheten ”Enemærke og Petersen” som et eksempel på et firma, som ifølge henne:

- gjør det meste ut av sine ansatte i alle aldre.

Mette Frederiksen pekte på politikernes ansvar for at det skal være mulig og attraktivt for eldre å arbeide litt lenger, og for at eldres kompetanse skal være etterspurt. Samtidig understreket hun betydningen av å stimulere folk til å ta vare på helsa og ta aktiv del i samfunnslivet.

Særlig vekt la hun på at arbeidsmiljøet må forbedres i virksomheter der faren for burn-out er stor.

- Arbeidsmiljøet må tilpasses slik at det blir mulig for eldre arbeidstakere å jobbe lenger.

- Det ville være en skam hvis vi ikke tok inn over oss at seniorene er viktige resurspersoner med massevis av erfaring.

Hun var også opptatt av at å satse på eldre arbeidstakere ikke er til hinder for å satse på unge.

Ungdomsledigheten må ned

- Selvfølgelig må vi sette i verk tiltak for å løse ungdomsledigheten. Unge må få opplæring og trening og komme inn på arbeidsmarkedet. Men det er ikke en enten eller situasjon. Vi må samtidig holde på de eldre, for om ikke lenge vil vi ha behov for flere i arbeidsmarkedet på grunn av den demografiske utviklingen, sa Mette Frederiksen.

Det europeiske året og den demografiske utfordringen er blitt løftet frem på ulike arenaer i Norden. Norges arbeidsminister, Hanne Bjurstrøm, var også opptatt av ungdomsledigheten da hun åpnet den nasjonale konferansen om aktiv aldring i regi av Senter for seniorpolitikk i Oslo: 

Hanne Bjurstrøm, arbeidsminister- Ungdomsledigheten er den største trusselen mot å lykkes med en aktiv seniorpolitikk, fordi den kan påvirke holdningene til eldre i arbeidslivet.

Hun mente videre at Norge er i en forholdsvis heldig situasjon fordi Norge gjennom flere tiår har hatt høyere fødselstall og høyere sysselsetting blant eldre i arbeidslivet enn landene generelt i EU, noe hun blant annet tilskrev en aktiv likestillings- og familiepolitikk.

- Men, sa hun, det krever solidaritet mellom generasjonene når færre unge må produsere verdier for flere eldre.

- Den demografiske utviklingen setter generasjonskontrakten på prøve. Hvis kontrakten skal styrkes må begge parter bidra, eldre må ikke ta ut for mye korttidspensjoner og unge må akseptere at oppgavene i arbeidslivet tilpasses et livsløp.

70 år en god grense

Hanne Bjurstrøm tok også opp konsekvensene av pensjoner og pensjonering.

- Vi må tilrettelegge pensjonssystemet for å tilrettelegge valg.

Norge har satt i verk en pensjonsreform med fleksibel pensjoneringsalder fra 2011. Det betyr at alderspensjon kan tas ut fra fylte 62 år og fritt kombineres med arbeid. Nå arbeider seks av ti alderspensjonister under 67 år ved siden av pensjonen. Pensjonsordningen er levealderjustert. Det betyr at når levealderen øker, må fremtidige pensjonister jobbe litt lenger for å få samme pensjon som dagens pensjonister.
Men fortsatt er det sånn at for ansatte i visse yrker som politi, fengselsvesen og forsvar er aldersgrensen 60 år.

Hanne Bjurstrøm stilte seg spørrende til slike særaldersgrenser, og dessuten til i hvilken grad det fortsatt skal være mulig å kombinere alderspensjon med ulike former for korttidspensjoner, som for eksempel sykepenger. Når det gjelder den generelle aldersgrensen på 70 år, var hun skeptisk til å endre denne.

- Det er ikke sikkert at det beste seniorpolitiske initiativet er at 70 års grensen oppheves.

No one size fits all

Behovet for pensjonsreform, betydningen av levealderjustert pensjon og muligheten til en fleksibel tilbaketrekning fra arbeidslivet, opptok også EU-kommissær for sysselsetting, sosiale forhold og inkludering, László Andor, ved åpningen av ”Det europeiske året for aktiv aldring og solidaritet mellom generasjonene 2012” i København. Der ble han utfordret av fagorganisasjonen som var urolig for mismatchen på arbeidsmarkedet når pensjonsalderen øker og det ikke blir flere jobber.

László Andors gjennomgangstone var at ”no one size fits all”, EU-kommissær Laszlo Andorog at det er flere aspekter ved aktiv aldring enn pensjon. 

- Aktiv aldring handler om å skape bedre muligheter på arbeidsmarkedet, men også om utdanning og læring, om helse og sosiale tjenester og om bolig og offentlig infrastruktur. Og det handler om holdninger, tilføyde han, og fortalte om sine inntrykk fra Danmark:

- Den måten som 60-åringer og 70-åringer i Danmark kler seg, oppfører seg, sykler rundt og bare lever, er så annerledes enn det stereotype bildet av en eldre person.

- Men det er ikke bare sykkelen og klesdrakten, 58 prosent av folk i alderen 55-64 er i jobb, mens gjennomsnittet i samme aldersgruppe i EU er under 50 prosent. Og arbeidsløsheten blant unge i Danmark er også lavere enn EU-gjennomsnittet.

- Det viser med all tydelighet at eldre ikke tar jobbene fra de unge, sa László Andor. 

Men forskjellene i Europa er enorme. Det ble ikke minst demonstrert ved fortvilelsen over situasjonen i deler av Europa der økonomisk krise, arbeidsløshet og fattigdom står i sentrum, og der folk går i tog for å protestere mot myndighetenes innstrammingspolitikk.

- Hvordan skal jeg kunne rapportere hjem om at eldre skal være mer aktive? Var spørsmålet journalisten fra Romania stilte til EU-kommissær László Andor.

 

Nyhetsbrev

Motta siste nytt fra Arbeidsliv i Norden med e-post. Nyhetsbrevet utkommer 9 ganger i året.

(Påkrevd)
h
This is themeComment