Nyhetsbrev

Motta siste nytt fra Arbeidsliv i Norden med e-post. Nyhetsbrevet utkommer 9 ganger i året.

(Påkrevd)
Du er her: Forside i I fokus i I fokus 2013 i Praksis gir en ny sjanse i arbeidslivet i Arbeidsmarkedsutdannelse: en vei til jobb? Behov for mer kunnskap
Arbeidsmarkedsutdannelse: en vei til jobb? Behov for mer kunnskap
tema

Arbeidsmarkedsutdannelse: en vei til jobb? Behov for mer kunnskap

| Tekst og foto: Berit Kvam

Arbeidsmarkedsutdannelse var tema for diskusjonen med arbeidslivets parter under ministermøtet i Övertorneå 27. august. Den viste at det er store forskjeller mellom de nordiske landene, og liten kunnskap om effektiviteten i ordningene. En ny nordisk satsing skal gi nyansert innsikt i systemer og virkemåte.

- En dypere sammenlignende diskusjon krever en større utredning. Derfor har vi bestemt at vi skal gjøre en oppfølgende studie av arbeidsmarkedsutdanningene i Norden, oppsummerte Sveriges Hillevi Engström til Arbeidsliv i Norden, på farten tilbake til Stockholm. 

Som formann i det nordiske ministersamarbeidet på arbeidslivsområdet i 2013, hadde hun satt effektiviteten i arbeidsmarkedsutdannelsene på dagsorden for den nordiske samtalen.

- Alle har jo samme mål: Det skal være effektiv anvendelse av skattebetalernes penger som skal gjøre at mennesker kommer i arbeid. Vi har samme problemer: unge dropouts, utenlandsfødte som ikke slipper til på arbeidsmarkedet. Vi tenker litt ulikt og gjør det litt forskjellig, men det er i denne gruppen vi har mest å lære av hverandre.

Forskerblikk

I forkant av ministermøtet hadde det svenske formannskapet bedt professor Anders Forslund ved den svenske forskningsinstitusjonen IFAU, Institutet för arbetsmarknads- och utbildningspolitisk utvärdering, om å utarbeide et tankepapir om ”arbeidsmarkedsutdannelse - en vei å komme inn/bli værende på arbeidsmarkedet”. 

På bakgrunn av svenske erfaringer konkluderte han med at selv om omfanget av ordningene, innholdet og effektiviteten har variert med konjunkturene de seneste tiårene, tyder nye undersøkelser på at effekten av svensk arbeidsmarkedsutdannelse er positiv og fører oftere til jobb enn en ordning med arbeidspraksis. Men siden arbeidsmarkedsutdannelse er en mye dyrere ordning enn arbeidspraksis blir forskjellen i avkastningen av investeringene mindre. 

Anders Forslund sitt råd til arbeidsmarkedsminister Hillevi Engström var at hvis regjeringen vil satse på arbeidsmarkedsutdanning, vil det å satse på færre klienter per veileder kunne gi bedre resultater. Det vil føre til at veilederne blir bedre kjent med arbeidsgiverne og mulighetene på jobbmarkedet, samtidig som arbeidssøkerne kan få bedre coaching inn i arbeidslivet.

Danmark ønsker bedre forskning

Danmarks Peter Stensgaard Mørch, departementssjef i Beskæftigelsesministeriet savnet mer nyansert kunnskap om hva som faktisk hjelper folk i jobb:

- Vi bruker milliarder av kroner på etterutdanning av arbeidsstyrken. Derfor er det viktig at vi får effekt av investeringene. Det er ikke et spørsmål om vi skal satse, men hvordan vi skal satse for å få best effekter. Spørsmålet er hvordan vi blir mer avansert i måten å gjøre det på. Problemet er at studiene som jeg kjenner til, ikke har et tilstrekkelig detaljeringsnivå til at en kommer ned til de enkelte målgrupper og de enkelte typer utdannelse. Jeg savner et mer nyansert bilde. 

Sett fra dansk side viser studiene gjennomsnittseffekter på tvers av type utdannelser og målgrupper. Det gir liten mening mente Peter Stensgaard Mørch. Beskæftigelsesministeriet har derfor satt i gang en undersøkelse for å generere dypere viten. Hensikten er å kunne skille mellom ulike typer utdannelser, se på når i ledighetsforløpet det er aktuelt å satse på utdannelse, hvem som kan ha nytte av tilbudet, om faglærte og ufaglærte skal få samme tilbud. 

- Dette skal vi bruke for å komme videre i diskusjonen om det gir mening å satse penger videre på dette tiltaket i sysselsettingspolitikken, sa danske Peter Stensgaard Mørch.

Utdanning og utdanning ikke samme sak

Norge har lav arbeidsløshet og tilsvarende få på aktive arbeidsmarkedstiltak. Arbeidsmarkedsopplæring (AMO-kurs) utgjør i tillegg kun en liten andel av aktive tiltak, men utdanning er likevel viktig i arbeidsmarkedspolitikken, sa Rune Solberg, ekspedisjonssjef i arbeidsdepartementet. Han var opptatt av å definere hva som menes med begrepet arbeidsmarkedsutdanning og å skille mellom utdanning og utdanning. Det Anders Forslund har tatt for seg er det hvert enkelt lands arbeidsformidling har definert som arbeidsmarkedsopplæring, mente han. 

- I Norge har mange arbeidsløse mulighet til å ta formell utdanning innenfor det ordinære utdanningssystemet. Det ansvaret ligger på utdanningsmyndighetene og ikke arbeidsmarkedsmyndighetene. Dette skillet er viktig for oss. Arbeidsløse personer med redusert funksjonsevne kan for eksempel få støtte til 3-årige høgskoleutdanning. 

Ifølge Rune Solberg er effekten av arbeidsformidlingens arbeidsmarkedsopplæring i Norge positiv og mye lik den Anders Forslund redegjorde for fra Sverige. Omfanget av tiltaket har variert med konjunkturene, men i dag er arbeidsmarkedsopplæringskurs først og fremst et tiltak som retter seg til dem med svakest basisferdigheter og dårligst språkferdigheter. 

Finland satser på regulær utdanning

Også i Finland er det regulære utdanningssystemet viktig i arbeidsmarkedspolitikken. Her har blant annet den arbeidsløse mulighet til selv å velge hva eller hvor den enkelte vil gå på skole eller studere, enten det er yrkesutdanning eller på høyskole-/universitetsnivå. Ved hjelp av arbeidsløshetspenger kan man gå på skole eller studere i to år, også på masternivå. Hovedsaken er at man har en plan og at denne blir godkjent av arbeidsmarkedsmyndighetene, fortalte utviklingssjef Heikki Ravantti. 

Arbeidsgiverne vil ha mer å si

- Studiene som har vært gjort, har ofte sett på om utdanningen leder til jobb. Men hensikten med arbeidsmarkedsutdanningen må også være at arbeidsgivere skal ha lettere for å rekruttere arbeidskraft. Fra arbeidsgiverhold er det viktigste at arbeidsmarkedsutdanningen er etterspørselstyrt, sa Karin Ekanger fra Svenskt Näringsliv. Hun ville også at arbeidsgiverne skulle være å med å utforme utdanningen og helst være med å rekruttere kandidatene.

- Hvis samfunnet satser mye resurser på en slik utdanning, vil man jo også at det skal lykkes. 

- Det interessante er at selv om det finnes felles nevnere så finnes det også store forskjeller mellom de nordiske systemene, men målet er det samme: å få flere i arbeid. 

Hun syntes også at det er viktig å få frem og spre kunnskap om hvordan de ulike systemene ser ut. 

- Det finnes naturligvis gullkorn å hente fra de ulike oppleggene. Dessuten er det tiltak som er gjennomført, og da ser man bedre hva som kan fungere i praksis. sa arbeidsmarkedsekspert Karin Ekenger.

Dyre løsninger – men verdt det?

Generalsekretær i Nordens Faglige Samorganisasjon, Christina Colclough, var opptatt av at spørsmålet om kostnader ikke må overskygge hensynet til målet om å få flere i jobb:

- Vi synes det er viktig å spørre seg hva arbeidsmarkedsutdanning koster, men det er også viktig å spørre hva koster det å la være. Vi risikerer å få en større gruppe som står utenfor arbeidsmarkedet. Vi må passe på at det er plass i arbeidsmarkedet til alle, var budskapet hennes. 

I Island har partene ansvar

- Hos oss viser det seg at arbeidspraksis er den mest effektive måten å få folk i jobb. 60-70 prosent av dem som får tilbud om arbeidspraksis, kommer ikke på dagpengelistene igjen. Effekten er ikke like høy når det gjelder arbeidsmarkedsutdanningene, sa Gissur Pétursson, direktør i Arbeidsdirektoratet i Island. 

Her har de overlatt hovedansvaret for arbeidsmarkedsutdanningen til partene i arbeidslivet. Staten finansierer systemet, som forvaltes av partene i fellesskap.

-  Vi har et sentralt organ som styres av partene, og tolv utdanningssentre rundt om i landet. Vi har laget et system i Island der partene ikke kan komme til staten å si at arbeidsmarkedsutdanningen ikke tilfredsstiller arbeidslivets behov, for det er de selv som styrer, sa Gissur Pétursson, 

Et prosjekt til felles nordisk nytte?

- Kan vi generere dypere viten og kan vi dele den? oppsummerte Dagfinn Høybråten, generalsekretær i Nordisk ministerråd. 

Hans oppgave er som han selv uttrykte det: å destillere felles nordisk nytte ut av diskusjonen mellom landene og partene i arbeidslivet. Da er spørsmålet om nettopp denne diskusjonen egner seg som et prosjekt å gå videre med, som et bidrag til landenes egne diskusjoner.

- Bør vi, og kan vi og trenger vi all den type dypere viten som er mer nyansert omkring målgruppe og tiltak, og dermed egnet for større grad av skreddersøm av respektive lands porteføljer? Det slår meg at hvis man ser at dette har felles nytte vil det være mulig å gå videre på dette sporet. Da må mann ta høyde for det som er i gang i dansk regi sånn at vi ikke behøver tråkke i de samme stiene, men komplettere det Danmark gjør. 

Oppfølgende studie og konferanse i 2014

Nettopp denne diskusjonen om effektive arbeidsmarkedsutdanninger vil Island føre videre under sitt formannskap i Nordisk ministerråd i 2014, og vil blant annet arrangere en større konferanse om samhandlingen mellom utdannelse og virksomhetenes behov. 
Og som Sveriges arbeidsmarkedsminister konkluderte overfor Arbeidsliv i Norden: 
- En dypere sammenlignende diskusjon krever en større utredning. Derfor har vi bestemt at vi skal gjøre en oppfølgende studie av arbeidsmarkedsutdanningene i Norden.

 

Nyhetsbrev

Motta Arbeidsliv i Norden gratis med e-post. Nyhetsbrevet utkommer 9 ganger i året.

(Påkrevd)
h
This is themeComment