Leder: Kvinner står sterkest i en brytningstid

Det var en gang at folk i Norge ikke trodde at en kvinne kunne være statsminister og lede landet. Siden ble vi så vant med Gro at vi ikke trodde vi kunne klare oss uten. Nå har vi fått Erna og Siv som deler på makten. Det er interessant. Når likestilling blir synlig, gjør det noe med oss. Når partene i det norske arbeidslivet går til vårens lønnsforhandlinger er det kvinner som leder både LO og NHO, den største arbeidstaker- og den største arbeidsgiverforeningen. Det skal bli spennende å se om det bærer frukter.

Likestillingsbarometeret som Arbeidsliv i Norden publiserer i månedens tema, er historisk. Det viser lik fordeling av makt mellom kvinner og menn i Norge på de parameter vi har målt. Selvfølgelig kan det gå opp og ned, men nå har Norge vist at det er mulig, og hele Norden henger med. Det er som om kjønnsdimensjonen er opphevet.

Finnene er bitt kjønnsblinde hevder Finlands likestillingsombud i Portrett. Folk tror at Finland har oppnådd likestilling, så nå kan man diskutere andre saker. Det er en bra advarsel, for selv om makten er mer likelig fordelt har Norden fortsatt et kjønnsdelt arbeidsmarked, og fortsatt henger det igjen at det i yrkene der menn dominerer er bedre lønn. Dette lønnsgapet skitner til Finlands rykte, sier likestillingsombudet Pirrko Mäkinen. Men ikke bare Finlands rykte. Nordens rykte.

Danmarks likestillingsminister mener at likestilling er nøkkelen til integrasjon. Manu Sareen sier han har sett hvordan mange unge i minoritetsmiljøer forstrekker seg til raseri når foreldrenes oppfatninger ikke henger sammen med virkeligheten de unge ellers er omgitt av. Derfor må samfunnet gjøre en innsats, sier han.

Diskusjonen stopper heller ikke der. Når svenskene jobber med motivering og opplæring for å få flere kvinner i ledende stillinger, er også det erfaringer vi gjerne deler. Kjønnsbalanse i organisasjonen gir bedre bærekraft, og det blir mye morsommere å jobbe, sier HR-direktøren i Storebrand. Vi blir ikke troverdige om vi bare har menn i ledelsen, hevder Anette Sägerkrantz.

Når vi tallfester likestilling, er det heller ingen tvil om at kvotering virker. Norge er blitt et eksempel i Europa. Sannelig viser det seg ikke at også i Italia har antallet kvinner i virksomhetenes styrerom tatt et stort byks fremover. Kanskje har den debatten hatt litt å si når  kvinnene i Italias nye regjering innehar åtte av seksten ministerposter, og tre av dem skal blikke frem mot forandring av grunnloven og valgsystemet.

Vi lever i en brytningstid der det man trodde var sannheter, må bryne seg mot nytenkning. Da er det interessant at mange velger å satse på kvinner.