Ny komparativ nordisk forskning måler voksnes kompetanse

 PIAAC ble publisert for første gang i 2013. Undersøkelsen omfattet komparative data fra 24 land. Samtidig publiserte de enkelte landene sine nasjonale rapporter.  Underveis i arbeidet fikk de nordiske deltakerne ideen om å danne sitt eget nettverk og lage sin egen nordiske analyse. Resultatet av dette nordiske arbeidet publiseres i disse dager.

Det spesielle med den nordiske analysen er at nordiske land har tilgang til ulike former for registerdata og har derfor utvidet undersøkelsen gjennom å inkludere denne type data i tillegg til surveys og intervjuer.

PIAAC Norden baseres på data fra Danmark, Finland, Norge, Sverige og Estland. Island har ikke deltatt i OECD undersøkelsen og har derfor heller ikke vært med på dette arbeidet. Det samme gjelder de selvstyrte områdene Grønland og Færøyene (Danmark) og Åland (Finland).

Den nærmere kontakten mellom de fem landene startet allerede i 2009 under de internasjonale PIAAC møtene. Hensikten var å dele erfaringer og informasjon, støtte hverandre i gjennomføringen av PIAAC, i utarbeidelsen av de nasjonale rapportene og implementeringen av resultatene.

I 2010 dannet de nasjonale prosjektansvarlige for PIAAC i Norden et organisert nettverk, og søkte om penger til å produsere en komparativ nordisk rapport. Resultatet er blitt til en helt unik nordisk database der man kombinerer nordiske survey data med registerdata om sosiale, utdannings- og arbeidsmarkedsforhold i de fem landene.

Det nordiske nettverket har utarbeidet tekniske guidelines for forskere som vil nyttiggjøre seg datagrunnlaget.

PIAAC Norden undersøker basiskompetansen i befolkningene med utgangspunkt i ferdigheter i lesing, regning og problemløsning i teknologirike miljøer blant voksne mellom 16-65 år. Slike basiskunnskaper er nødvendige i mange ulike sosiale kontekster, i arbeidsmarkedet og i det sosiale og sivile liv. Dette er også nødvendig basiskompetanse for utviklingen i et samfunn, sier forskerne bak rapporten.

Den nordiske undersøkelsen omfatter ikke bare de nordiske landene Danmark, Finland, Norge og Sverige, men inkluderer også Estland. Det påvirker bildet av den nordiske regionen noe etter som de nordiske landene er likere hverandre, mens Estland i visse sammenhenger skiller seg noe ut.  

Ferdighetene som testes er lesing: evnen til å forstå, evaluere, bruke og engasjere seg i en skreven tekst for å delta i samfunnet, oppnå målene og utvikle sitt eget potensial.

Regning: evnen til å motta, ta i bruk, forstå og kommunisere matematisk informasjon og ideer og kunne håndtere de matematiske kravene som man blir stilt overfor i ulike situasjoner i et voksent liv.

Problemløsning i teknologirike miljøer: evnen til å bruke digital teknologi, kommunikasjonsredskaper og nettverk for å kunne motta og evaluere informasjon, kommunisere med andre og utføre praktiske oppgaver.

Forskerne ser en sterk sammenheng mellom de tre typene av ferdigheter. Hvis du er god på ett av disse områdene tenderer du også til å være god på et annet, og omvendt, hvis du er svak på ett av områdene tenderer du også til å være svak på et annet.

Les alle artiklene i tema